Mat, og reiser med mat i tankene. Masse basisinformasjon, søkemuligheter og oppskrifter.
Har du smakt de franske ostene Roquefort, Camembert eller Brie de Meaux, de italienske Parmesan og Grana Padano, eller sveitsiske Emmentaler? Ja da har du spist ost av rå melk, eller upasteurisert melk som vi sier i Norge. I 1995 ble det i EU produsert 700 millioner kilo ost av rå melk.
Aller først: Denne artikkelen ble skrevet før det norske osteeventyret, og før jeg selv begynte å produsere ost. Bare til orientering!
Ost er ingen oppfinnelse, men en av naturens gaver, -for det var nettopp naturen alene som lagde den første osten. På bildet er melken varmet opp og tilsatt løpe og bakteriekultur. Ostemassen skilles fra vallen og has i formene. Så saltes og presses de, og lagres til passe smak og konsistens.
Fortsett å lese «Ost, – naturens egen gave»
Vi kjøper mindre og mindre fisk kan vi lese; laks og torsk antar jeg? Prisen på oppdrettsfisken er blitt for dyr. Innlandsfisk spiser vi omtrent ikke. Hvorfor: den er da vel både økologisk og biodynamisk, ingen har gjort noe med den. Stort sett! I de norditalienske sjøene lever hundrevis av fiskere av innsjøfisken.
Ytterst på landtungen som deler Comosjøens nedre del ligger byen Bellagio, av ordet bella som betyr vakker. Og av mange regnet som Europas vakreste. Med sine ca 3 000 innbyggere er den ingen stor by. Men populær har den vært, helt siden romertiden. Og smakfullt tilberedt fisk fra sjøen er en selvfølge i Bellagio.
Culotte er en nyhet i kjøttdisken. Men hvorfor lærer ikke de ansatte hemmeligheten ved å skjære opp dette deilige stykke kjøtt. I dag tilbereder vi søsteren til culotte; utskjæringen cuvette. Begge deler kan du kalle oksestek for eksempel. Eller Cuvettestek for denne.
Hos Meny har det dukket opp en ny utskjæring som heter culotte. Utskjæringen er fra storfe, men også kalv, svin og lam har culotte. I Danmark, hvor man har hatt culotte i alle år, får du også en liknende utskjæring; cuvette. Begge gir et deilig kjøtt hvis riktig tilberedt, og begge kan du egentlig kalle stek, oksestek for eksempel. Eller som danskene sier; culottesteg og cuvettesteg. Fortsett å lese «Cuvette og culotte»
Ugress kan brukes til litt av hvert. Hvorfor ikke hjelpe til med lukingen ved å bruke litt av det hagen kan gi deg i kjøkkenet. Det er fullverdig økologisk tilbehør til både det ene og det andre, forutsatt at du ikke har sprøytet det selvfølgelig! Og ofte sunnere enn mye av det du kjøper. Hva med å prøve øl av brennesle? SETT I GANG!
DET ER VÅR! Det første spiselige vårtegnet til matgleder har så vidt dukket opp i hagen vår. Gressløken! Og det er utover nå det skjer. Et par uker etter gressløken kommer aspargesen, så løvetannen med sine første spede og milde skudd, kanskje gjort enda mildere ved å bleke dem med en bøtte over.
Fortsett å lese «Matgleder fra hagens spisskammer»
Det er ramsløktid igjen. Vi har et lite bed på skyggesiden av huset. Der trives de godt, sammen med tre aspargesplanter som kommer senere på året. I forfjor slengte jeg utover noen frø fra de avblomstrede blomstene, og jomen popper de ikke opp i år.
Ramsløken er oppe av bakken. Når begynner snart blomstringen. Det er på tide å ta inn noen never eller mer, og lage noen deilige små produkter til vinterforsyningen. Og selvfølgelig unne seg et måltid eller to med denne deilige «hvitløken» uten hvitløkduft fra ånden! Vi har laget olje, en purè og en liten blanding pesto.
Fortsett å lese «Ramsløkolje, purè og pesto»
Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen, utvalget i norske fiskedisker er ikke mye å skryte av. Hvorfor tar ikke noen tak i dette. Norge kan ikke bare være laks og torsk og litt til. Her viser vi en brukbar fiskedisk. I Danmark.
Vi har vært på Skagen og kikket litt i fiskedisker. I kjedebutikkene er det ikke det største utvalget, noen egentlige fiskedisker har de ikke. Men fisk får du. På den annen side, de trenger jo ikke fiskedisk nå de har eget fiskemottakk og egen fiskeforretning. Det har dessverre ikke vi i innlandet utenfor de store byene. Kjedene tilbyr oss for det meste laks og torsk i alle fasonger og utførelser. Og litt til. Men for all del; det er ikke de i diskens feil, de gjør å godt de kan. Nei, det er nok kjedene som tar minste motstands vei, eller korteste vei til inntjening kanskje. Hvorfor ikke sette i gang med demo av fisk; smaksprøver, oppskriftsark eller hefter, fiskekvelder osv. Det fortjener vi. Og et helt annet og større utvalg! Fortsett å lese «Fisk i disk»
I dag begynner geitekjefestivalen, som varer til den 7, Mai. La dette være starten på en ny æra: geitekje-æraen. Så kanskje vi slipper å kaste tusenvis av små kje på søpla! Vi som bor i Telemark kan lett få tak i dette milde, god kjøttet.
I dag begynner GEITEKJEFESTIVALEN! Geitekje, eller kidd, er kanskje på full fart inn igjen, etter mange års glemsel. Iallfall hvis vi skal tro NRK og Forbrukerinspektørene.
Kanskje har mange trodd at det smaker stramt av geit. De tar isåfall svært feil. Når man introduserer en glemt råvare på ny, bør man starte med det beste kjøttet; feks ryggen, kammen, karré, sadel (kall det hva du vil), fileter eller låret! Ikke med bogen, som ikke er det beste stykket. Og prisen bør legges i et «normalleie», iallfall til å begynne med. Vitsen er vel å få folk til å kjøpe det?
Fortsett å lese «Geitekje er på fart inn!»
Tyskland er kanskje verdens beste på hvit asparges, grønn er det litt dårligere med. Noen ser ut til å tro at grønn asparges skal skrelles. Det er tøys. Da forsvinner både næring og smak. Bare dårlige grønne asparges må du skrelle. Og de bør du la ligge igjen i butikken!
I det siste har jeg flere ganger sett at norske kjøkkensjefer og kokker i matprogram på TV skreller grønn asparges. Det skal man da ikke gjøre! Det gir masse ekstraarbeid for kokken, du skjærer bort mye av vitaminene, og du fjerner mye av smaken. Hvorfor blander en gamling uten kokkeutdannelse seg inn i dette? Vel, jeg har dyrket asparges i mer enn 40 år, vi hadde 80 planter på det meste, så litt peiling har jeg sikkert opparbeidet? Oppfattet det også slik at en kokk gikk ut av et matprogram nylig, fordi skrellingen ikke var bra nok. Det skjer mye rart uti mat-verden i Norge! Hvilken guru har fortalt kokkebransjen at det skal være slik da?
Fortsett å lese «Verdens beste asparges, -hva du kanskje ikke visste?»
Det er ikke vanskelig å dyrke egne asparges; en liten hageflekk, noen frø, litt kjærlig pleie, og nedskjæring senhøstes er det som skal til. Da kan du høste i rundt 10 år. I din egen hage.
Det er ikke vanskelig å dyrke egne asparges; en liten hageflekk, noen frø, litt kjærlig pleie, og nedskjæring senhøstes er det som skal til. Da kan du høste i rundt 10 år. I din egen hage.
Fortsett å lese «Asparges. Dyrking.»
Dette er egentlig ikke et innlegg om økologisk mat, men om mangfold i disken. Men siden økologisk mat hører hjemme i enhver matdisk med respekt for seg selv, tar vi det med. Vi har kikket litt over den korte dammen, til nordspissen av Jylland. På Skagen.
Vi tilbrakte påsken i Skagen, på spissen av Nord-Jylland i år. Merkelig hvor stor forskjell det er på utvalget der nede og her hos oss. Et utvalg i kjøtt og fisk vi utenfor de store byene bare kan drømme om her hjemme. Og økologisk, -økologisk er det masse av. Danskene har ikke resignert som poltikerne her hjemme. Men så ser man jo helt annerledes på det her da: «i Norge er jo alt nesten økologisk». Nesten? Fortsett å lese «Økologisk, matmangfold og kalveculotte»
