For alle som er glad i god mat, med topp råvarer fra hav og land, og elsker mat fra bunnen av!
Her finner du reiseartikler med mange oppskrifter fra feriereiser i Europa.
Biff med løk er vel en av verdens mest brukt retter kanskje. Og det er godt! Nå er det selvfølgelig forskjell på biff med løk og biff med løk; hvordan du tilbereder den, om du bruker indrefilet eller ikke, om du vil ha den blodig eller gjennomstekt osv. Og kanskje det viktigste; atmosfæren og omgivelsene du inntar den i. Vi var i Soave i Veneto, hvor vinen Soave og mange toppviner produseres. Midt i smørøyet vil jeg si. Fortsett å lese «Biff i Soave»
Pappardelle alla lepre, den typiske toscanske pastaretten med harekjøtt, har sine aner helt tilbake til det 12. århundre; dikteren, forfatteren og humanisten Giovanni Boccaccio (1313 – 1375) nevner den som «lasagne kokt i buljong og smaksatt spesielt med harekjøtt». Hare fordi den fantes i overflod. Det gamle navnet var pappardelle sulla lepre, som betyr «pappardelle over haren». Retten tok tømmerhoggere, kullarbeidere og andre sesongarbeidere med seg til Maremma fra fjellandsbyene rundt Firenze og Pistoia. De endte ofte opp med å gifte seg med kvinner fra Maremma, ble boende der, og lærte dem å lage retter fra landsbyene de kom fra. Fortsett å lese «Pappardelle alla lepre, skritt for skritt»
Denne deilige surf and turf-forløperen kan du servere både, varm, lunken og kald, og som både forrett og hovedrett. Og gjerne dagen etter at du har laget den. En rett med opprinnelse i Lombardiet og Piemonte.
Denne deilige retten med kalvekjøtt og tunfisk har sin opprinnelse i Lombardiet og Piemonte. Oppskriften sies å være den originale, men slik er det jo gjerne med mat; mange versjoner blir kalt «den originale». Mange lager retten med majones, noe som først oppsto i Piemonte, under fransk innflytelse. Egentlig skal fersk tunfisk brukes, men det faller ofte dyrt for mange. Da kokes den i hvitvin, eplesidereddik, løk og hvitløk, for så å bli purért med en blanding av olivenolje og eggeplommer, til en tykk majones. Vår oppskrift er noe annerledes. Fortsett å lese «Vitello tonnato skritt for skritt»
En matsvindel som denne har gitt store inntekter til rekeprodusenter, rekeimportører, matkjeder og restauranter i Norge. Og svindelen er 100% gjennomført. Som eneste land i verden.
Fiskebryggen i Bergen har klart det kunststykke å selge norsk sjøkreps for 200 kroner kiloen, mens tigerreker går for 350 kroner. Verdens kanskje beste skalldyr selges altså for 200 kroner, mens oppdrettsreker som har vært medansvarlig for at 40% av verdens mangroveskog (i følge WWF) er borte, går for 350 kroner. Ikke nok med det; bergenserne bruker den norske sjøkrepsen verdenskjente italienske navn scampi på rekene. Med Mattilsynets velsignelse! Snakk om kunnskap om det de driver med for å ta ut mer penger! Det uthevede bildet øverst; plakat fra fiskebryggen. Foto: Aller Media/Dagbladet.
Fortsett å lese «Fiskebryggens scampi»
Denne retten heter egentlig Torsk på husfruens måte, og er en rett hvor man i Alsace i Frankrike drøyde maten med løk, poteter og brødterninger. Både klippfisk og skrei kan brukes.
I Alsace, det tyskpråklige området i Frankrike, finner du ofte kraftig tysk kost på menyene. Denne retten er egentlig ikke så kraftig, men litt fet kanskje, det brukes mye smør i den. I fattige tider brukte man rimelige ingredienser for å drøye maten, men denne retten virker på ingen måte fattigslig, bare god. Oppskriften er fra boken «Die elsässische küche» fra 1979, hvor husmoren fremdeles regjerte i kjøkkenet. Navnet på retten er Torsk på husfruens måte. Vi har brukt deilig skrei; det er jo tross alt skreitid nå! Fortsett å lese «Skrei på alsaciensk»
Pollo alla cacciatore er en vanlig rett i Piemonte. Før telefonen var både kylling og kanin noe man hadde på gårdene, og serverte når noen kom uventet for å delta i høstjakten.
Absolutt en rett som hvilerett nå før jul. Enkel å tilberede og smakfull til tusen!
Pollo alla cacciatore heter denne deilige høstretten fra Piemonte. Eller Jegerens kylling kan vi vel kalle den på norsk. En enkel rett å tilberede, og brukt når man fikk uventede gjester før jakten, før man fikk innlagt telefon i Piemonte. Den ble også laget med kanin; Coniglio con peperoni. Litt annerledes og med paprika, men den tjente den samme funksjonen; lett å tilberede når de fikk uventet besøk. Fortsett å lese «Kylling som i Piemonte, skritt for skritt.»
Er du i Alsace, så ta en tur innom den lille, koselige landsbyen Saint-Hippolyte. Det vil du ikke angre på.
«I dette området finner man fortreffelige gjestehus. De koker utmerket, spesielt fisk. Men matvanene er svært forskjellig fra våre. De fortynner aldri vinen som hos oss, og det har de rett i. Og de blander forskjellige kjøttsorter, bedre krydret og avstemt enn hos oss. De minste måltidene tar tre til fire timer, de spiser saktere og sunnere enn hos oss. Og bordet dekkes i overflod» skrev Michel de Montaigne i sin reisedagbok fra Alsace i 1580. Og et besøk der bekrefter nesten dette. Fortsett å lese «Francois Bleger, et besøk i Alsace»
Lenge siden du har spist kanin? Aldri spist det? Da burde du prøve det, et deilig og smakfullt kjøtt, som nesten er like vanlig som kylling i Italia og Frankrike. Vi har kost oss med kaninn i den lille byen Soave i Veneto.
Mange liker å prøve nye råvarer eller stykninger, og det kan jo gi gode matopplevelser. Noe av det beste kjøttet du kan få tak i er kanin. Ikke så vanlig hos oss, og dyrt er det dessverre. Kjøttet på bildet er kjøpt i den lille byen Soave i Veneto, hvor vinen Soave kommer fra. Så hva er vel mer naturlig enn å prøve kjøttet kokt i nettopp Soave. Et magert og meget smakfullt kjøtt de fleste kan spise. Sunt og godt som det heter. Fortsett å lese «Kanin skritt for skritt»
Basilikum, med det latinske navnet ocimum basilicum, hentet fra det greske basilikos som betyr kongelig, er opprinnelig en indisk krydderurt. Den var ansett som hellig og skulle følge hinduen i døden, og er et av orientens eldste legemidler og krydder. Og for en krydderurt!
Når de firemastede galeonene på 1500 tallet stevnet inn Genovabukten var en umiskjennelig duft av basilikum det første som møtte sjøfolkene. Båret ut til dem av vinden fra Ligurias grønnkledte åser. Da visste de at land snart var i sikte. Og at pesto Genovese sto på menyen. Det var egnens egne krydderurter som dannet basisen i det liguriske kjøkkenet, et kjøkken sterkt preget av sjøfolkenes hjemlengsel. Cucina del ritorno, eller «kjøkkenet man vender tilbake til» som det ble kalt. Men også di magro, «det magre» på grunn av den utstrakte bruken av grønnsaker.
Fortsett å lese «Pesto Genovese, den ekte!»
Indrefilet er godt en gang i blant, og det er også Amarone della Valpolicella. Denne biffen var topp, og det var 2011-årgangen av Amarone også.
Vi har besøkt vinprodusenten RoccaSveva i Soave, byen som er kjent for den deilige hvitvinen med samme navn, altså Soave. Denne forholdsvis store produsenten produserer også Amarone, som de fleste andre i Soave også gjør. Og årgang 2011 er et funn. Vi prøvde den til en deilig biff av indrefilet.
RoccaSveva har aner helt tilbake til det 15. århundre, og i 2010 gjorde de om og restaurerte det meste til det det er i dag. Fortsett å lese «Biff med Amarone 2011»
