Mat, og reiser med mat i tankene. Masse basisinformasjon, søkemuligheter og oppskrifter.
Lenge siden du har spist kanin? Aldri spist det? Da burde du prøve det, et deilig og smakfullt kjøtt, som nesten er like vanlig som kylling i Italia og Frankrike. Vi har kost oss med kaninn i den lille byen Soave i Veneto.
Mange liker å prøve nye råvarer eller stykninger, og det kan jo gi gode matopplevelser. Noe av det beste kjøttet du kan få tak i er kanin. Ikke så vanlig hos oss, og dyrt er det dessverre. Kjøttet på bildet er kjøpt i den lille byen Soave i Veneto, hvor vinen Soave kommer fra. Så hva er vel mer naturlig enn å prøve kjøttet kokt i nettopp Soave. Et magert og meget smakfullt kjøtt de fleste kan spise. Sunt og godt som det heter. Fortsett å lese «Kanin skritt for skritt»
Basilikum, med det latinske navnet ocimum basilicum, hentet fra det greske basilikos som betyr kongelig, er opprinnelig en indisk krydderurt. Den var ansett som hellig og skulle følge hinduen i døden, og er et av orientens eldste legemidler og krydder. Og for en krydderurt!
Når de firemastede galeonene på 1500 tallet stevnet inn Genovabukten var en umiskjennelig duft av basilikum det første som møtte sjøfolkene. Båret ut til dem av vinden fra Ligurias grønnkledte åser. Da visste de at land snart var i sikte. Og at pesto Genovese sto på menyen. Det var egnens egne krydderurter som dannet basisen i det liguriske kjøkkenet, et kjøkken sterkt preget av sjøfolkenes hjemlengsel. Cucina del ritorno, eller «kjøkkenet man vender tilbake til» som det ble kalt. Men også di magro, «det magre» på grunn av den utstrakte bruken av grønnsaker.
Fortsett å lese «Pesto Genovese, den ekte!»
Indrefilet er godt en gang i blant, og det er også Amarone della Valpolicella. Denne biffen var topp, og det var 2011-årgangen av Amarone også.
Vi har besøkt vinprodusenten RoccaSveva i Soave, byen som er kjent for den deilige hvitvinen med samme navn, altså Soave. Denne forholdsvis store produsenten produserer også Amarone, som de fleste andre i Soave også gjør. Og årgang 2011 er et funn. Vi prøvde den til en deilig biff av indrefilet.
RoccaSveva har aner helt tilbake til det 15. århundre, og i 2010 gjorde de om og restaurerte det meste til det det er i dag. Fortsett å lese «Biff med Amarone 2011»
Det skader ikke å hente frem et 5 år gammelt innlegg når det dreier seg om spesialforretninger. De vi hadde og som ble borte. Mange av oss vil ha dem tilbake. Vil du?
Mange har nok ønsket slakterforretningene velkommen tilbake. Og andre spesialforretninger.Ikke det at kjøttdisken i supermarkedet er dårlig, men en god slakterforretning er liksom så mye bedre. Den danske mesterslakterkjeden kan oppvise en kvalitet og et tilbud vi kan misunne de heldige handlende. Et tilbud som det burde ligge svært så godt tilrette for i Norge.
Fortsett å lese «Ja til spesialforretninger!»
Bra er Slow foods hovedstad må vi kunne si. Der ligger hovedkontoret, og der avholdes den store ostefestivalen hvert annet år. Så derfor har vi tatt med en Piemontesisk oppskrift: Svinestek i melk.
Piemontes 3 B-er er mange kjent med. Alle tre er vinnavn, og blant Italias beste. Men Piemonte har også en fjerde B, som så absolutt fortjener å bli nevnt. Kjent for mat og vin, sakte mat, og det sakte liv. Kjennetegnet ved en snegle.
Og Bra er det! Ja nettopp, den koselige byen Bra med sine 30 000 innbyggere. For det var her det startet. Nåja, ikke helt, Carlo Petrini unnfanget ideen i Roma, da det kom en Mc Donalds ”restaurant” rett ved spansketrappen. Det var da ideen til den nå verdensomspennende organisasjonen tok form. Og Bra er hjemstedet til Carlo, så hva var vel mer naturlig enn å legge Slow Food til hjembyen i Piemonte, Italias og en av verdens beste mat og vinområder. Fortsett å lese «Piemonte og den fjerde B, eller Slow Foods begynnelse»
Jeg skriver ofte om det dårlige utvalget i fisk og skalldyr i Norge. Det blir liksom litt som høna og egget. Butikkene sier «folk kjøper det ikke», og folket sier «ingen byr oss det». Så da så! Derfor spiser mange det på ferie i utlandet, du skal ikke lenger enn til Sverige før utvalget mangedobler seg. Eller Danmark. For ikke å snakke om ved Middelhavet.
La Siréne, ca 2 meter fra torghallen i gamlebyen i Antibes, burde alle besøkende ta seg tid til å stikke innom. Når de er i Provence mener jeg. Et utrolig utvalg, i en fiskebutikk på rundt 25 kvadratmeter. Om så bare for å titte på utvalget. Vi viser deg litt, og med en oppskrift selvfølgelig!
Fortsett å lese «Antibes; La Siréne»
Vi kjøper mindre og mindre fisk kan vi lese; laks og torsk antar jeg? Prisen på oppdrettsfisken er blitt for dyr. Innlandsfisk spiser vi omtrent ikke. Hvorfor: den er da vel både økologisk og biodynamisk, ingen har gjort noe med den. Stort sett! I de norditalienske sjøene lever hundrevis av fiskere av innsjøfisken.
Ytterst på landtungen som deler Comosjøens nedre del ligger byen Bellagio, av ordet bella som betyr vakker. Og av mange regnet som Europas vakreste. Med sine ca 3 000 innbyggere er den ingen stor by. Men populær har den vært, helt siden romertiden. Og smakfullt tilberedt fisk fra sjøen er en selvfølge i Bellagio.
Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen, utvalget i norske fiskedisker er ikke mye å skryte av. Hvorfor tar ikke noen tak i dette. Norge kan ikke bare være laks og torsk og litt til. Her viser vi en brukbar fiskedisk. I Danmark.
Vi har vært på Skagen og kikket litt i fiskedisker. I kjedebutikkene er det ikke det største utvalget, noen egentlige fiskedisker har de ikke. Men fisk får du. På den annen side, de trenger jo ikke fiskedisk nå de har eget fiskemottakk og egen fiskeforretning. Det har dessverre ikke vi i innlandet utenfor de store byene. Kjedene tilbyr oss for det meste laks og torsk i alle fasonger og utførelser. Og litt til. Men for all del; det er ikke de i diskens feil, de gjør å godt de kan. Nei, det er nok kjedene som tar minste motstands vei, eller korteste vei til inntjening kanskje. Hvorfor ikke sette i gang med demo av fisk; smaksprøver, oppskriftsark eller hefter, fiskekvelder osv. Det fortjener vi. Og et helt annet og større utvalg! Fortsett å lese «Fisk i disk»
Dette er egentlig ikke et innlegg om økologisk mat, men om mangfold i disken. Men siden økologisk mat hører hjemme i enhver matdisk med respekt for seg selv, tar vi det med. Vi har kikket litt over den korte dammen, til nordspissen av Jylland. På Skagen.
Vi tilbrakte påsken i Skagen, på spissen av Nord-Jylland i år. Merkelig hvor stor forskjell det er på utvalget der nede og her hos oss. Et utvalg i kjøtt og fisk vi utenfor de store byene bare kan drømme om her hjemme. Og økologisk, -økologisk er det masse av. Danskene har ikke resignert som poltikerne her hjemme. Men så ser man jo helt annerledes på det her da: «i Norge er jo alt nesten økologisk». Nesten? Fortsett å lese «Økologisk, matmangfold og kalveculotte»
Vi har besøkt Brøndums hotell mange ganger, og det har alltid vært vellykket. Denne gangen var det over gjennomsnittet, dagens kjøkkensjef heter nemlig Michel Michaud. Og det borger for kvalitet.
Vi feiret påsken i Skagen i år, og hva er vel mer naturlig enn å besøke det tradisjonsrike hotellet med historisk sus; Brøndums hotell. Og med en av Danmarks mest profilerte og beste kjøkkensjefer de siste 45 årene, fransk-danske Michel Michaud, regnet vi med et bedre måltid enn på lenge. Og det ble det. Han brakte det franske kjøkken til Danmark i 1971. Han har bakgrunn fra Falsled Kro, Kong Hans Kjelder, Søllerød Kro, Marie Louise, og Ruths Hotell på Skagen. Altså fra de beste av de beste! Fortsett å lese «Michel Michaud på Brøndums»
