Greater Omaha t-bone

Et fin T-bone, nesten som et stykke bistecca i Italia. Et fint, tykt og godt marmorert stykke kjøtt.

Helt tilfeldig tok vi en tur innom Meny Saga i Skien for noen dager siden, og der hadde de Great Omaha kjøtt; T-bone. Hvilken rase det er så vi ikke, men på nettet kan vi lese at de aler opp flere raser; både Hereford og Angus. Nå kjøper vi normalt norsk kjøtt i Norge, men vi er absolutt villige til å prøve hva andre land tilbyr også. Når det først ligger i butikken mener jeg.

Vi ga bort den gamle, store gassgrillen vår før vi solgte huset i fjor, og kjøpte denne Pulse 2000 elektriske fra Weber. Vi bor i leilighet i nytt hus med treverkskledning nå, og da mener vi dette er det beste alternativet. Det er først nå vi virkelig får prøve den utover.
Ikke så veldig mye tilbehør i dag, et par fine paprikaer går greit. Litt jomfruolje er akkurat sprayet på, salt og pepper er kvernet over.
Paprika, bisteccaen er satt på høykant, og termometeret er stukket inn midt i. Så er det å stille inn temperatur og følge med på telefonen; det som skjer får du oversikt over på Webers app.
Kjøttstykket har nådd riktig temperatur på 50 grader, nå skal det brunes godt på hver side, med snuing 90 grader for å få merkene etter grillribbene frem.
Det fine kjøttstykke er delt opp, og skivene er lagt tilbake. Dette ser da godt ut?
Potetene fikk steke i stekeovnen inne, oversprayet jomfruolje, krydret med salt og pepper og masse hvitløkbiter lagt i. Mandelpoteter steker seg ferdige ganske raskt; 20 minutters tid så var de ferdige.

Helt enkelt; paprikaen, potetene, og kjøttet. Noen dråper jomfruolje ble dryppet over, og alt var klart for å inntas. En godt blandet salat og et glass Brunello gikk fint til dette deilig, møre, og gode kjøttet. Akkurat så marmorert, mørt og velsmakende er det egentlig vanskelig å finne i våre norske matkjeder synes jeg. Og det beklager jeg. Dyrere ja, men litt mer betaler jeg gjerne dersom råvarene er gode.

Print Friendly, PDF & Email