Men la oss kort begynne med forretten. Caprese; eller tomater, mozarella, basilikumblader, jomfruolje og litt salt og pepper. Astrid sto for tilberedningen. Nydelig som alltid!Navnet Vaktel kommer fra det flamske ordet quakele. Denne minste hønsefuglen vår hører til i fasanfamilien, og har et lyst, mørt og deilig kjøtt med en mild smak. Mange kokker og matglades bibel; den franske boken Larousse, har hele 44 oppskrifter med disse kjøttfulle små fasanfuglene.Her stekes de ferdig krydrede vaktlene i jomfruolje. 4 halve fugler. Akkurat nok til to. Akkurat snudd med brystsiden opp. Stek en 20-25 minutter på ikke for sterk varme, men brunes skal de, og det blir de. Reguler underveis, og snu dem flere ganger.Ferdig brunet med undersiden opp. Saftige blir de selv om de ser godt brunet ut. Som tilbehør kokte vi noen små Løgismosepoteter og lot dem surre i olje med persille, og krydret med salt og pepper til slutt.Enda en vare jeg savner i Norge; spinat hakket og fryst ned i småporsjoner som du ser på bildet. Her er litt sjalottløk lagt i. La putre til alt er gjennomvarmt.Ferdigputret, og krydret med salt, pepper og revet muskatnøtt. Tilslutt har du i en klatt smør.Og så enkelt serverte vi denne deilig fuglen; de brunede potetene, spinatblandingen, og to halve vaktler til hver av oss. En kald pils gikk greit!
