Matgleder

Rema 1000`s vannameireker

REMA 1000 kjører en massiv reklamekampanje om mat til under hundrelappen for tiden. Blant produktene er vannameireker, en forholdsvis ny sort i Norge, som de frekt og freidig også har satt navnet scampi på. En klar matsvindel, og en parodi på matkunnskap!

Frem til nylig har REMA 1000 solgt oppdrettsrekene tigerreker under den norske sjøkrepsens italienske navn scampi. Hovedsakelig reker fra Vietnam. En klar matsvindel, eller misbranding som det også heter! Så skjer det noe; de bytter ut tigerrekene med vannameireker, en helt annen rekeart, med opprinnelse i Panama. Men de setter navnet scampi også på disse. Bryr ikke REMA 1000 (eller COOP) seg om råvarekunnskap? Og, hvorfor godtar de en klar matsvindel? (Norgesgruppen fjerner navnet scampi på oppdrettsreker, og kaller vannameireker for vannameireker.)
Kategorisjef Jon Nilssen hos REMA 1000 har ikke engang giddet å svare på henvendelser. Arrogant og nedlatende av den unge mannen. Men det er muligens feil adressat? Må kanskje høyere opp i hierarkiet?
Uthevet bilde helt øverst: Litopenaues vannamei/Purdue University. Photo/Robert Rode Fortsett å lese «Rema 1000`s vannameireker»

Annonser

Bord 33, Oste-VM 2018 i Bergen. Med oppskrift.

Alle dommerne møttes til en sammenkomst kvelden før kåringen. Bildet viser inn mot langbordet med norske tradisjonsoster hvor dommerne fikk anledning til å smake.Fredag den 2. november 2018 var en stor dag for Bergen og for osteelskere. Da gikk kåringen av verdens beste ost av stabelen i Grieghallen. Rundt 235 dommere fra 31 land dømte ca 3450 oster fra hele verden, og endte opp med det som ble verdens beste ost i 2018. I Norge var organisasjonene Hanen og Norsk gardsost ansvarlig for gjennomføringen av mesterskapet.
Guild of Fine Food i England har støttet og promotert spesialmat-produsenter og frittstående delikatesseforretninger, gårdsbutikker og mathaller siden 1995. De er ansvarlige for Great Taste and World Cheese Awards. Som dommer i mesterskapet tok jeg endel bilder, og videofilmet et par snutter, hvorav en vises lenger nede.
Fortsett å lese «Bord 33, Oste-VM 2018 i Bergen. Med oppskrift.»

Fonduta, den ekte fondue? Skritt for skritt.

**Den kjente og deilig smakfulle osten Fontina fra Aostadalen som grenser mot både Sveits og Frankrike er klar for å bli Fonduta, områdets osterett nummer en. Vi bestilte osten på Meny.**

Det er OsteVm i Bergen om et par dager, og ostens dag feiret vi for noen få dager siden. Da passer det kanskje med 70-årenes in rett for mange; smeltet ost og brødbiter. Eller det vi kaller ostefondue.
Flere hevder å ha den originale oppskriften på den; Sveits, Frankrike, Italia for eksempel. Selv fester jeg lit til denne deilige ostefondutaen fra Aostadalen, også mye brukt i Piemone, om enn på en litt annen måte.
Smak på det italienske navnet; Fonduta, Fontina, en osterett laget med osten Fontina, og med navnet Fonduta. Høres ikke det riktig ut? Og osten har aner helt tilbake fra 1270. Vel la oss ikke krangle om dette; vi kaller den en rett fra alperegionen.
Gleder meg til å delta som dommer under OsteVm, her er link til bloggen deres: https://www.ostevm.no/blogg Fortsett å lese «Fonduta, den ekte fondue? Skritt for skritt.»

Regnskogen versus mangroveskogen

«I dag er det mindre enn 50% igjen av den originale mangroveskogen. I land som Amerika fjernes mangroveskogen nesten dobbelt så raskt som regnskogen. Den absolutt største trusselen mot mangroveskogen er rekeoppdrett; så mye som 50% av ødeleggelsene av mangroven de senere årene skyldes hogst for rekeoppdrett.» Skriver Sealife London
(Bilde av mangroveskogen øverst: Wikimedia commons/Shagil Kannur)
Norge er et «foregangsland» når det gjelder å neglisjere dette! Vi oppmuntrer til ødeleggelsene. Hvorfor, kan du lese om i dette innlegget. Fortsett å lese «Regnskogen versus mangroveskogen»

Knurr er ikke surr! I Skagen.

Vanlig knurr eller gråknurr (Eutrigla gurnardus), og Rødknurr (Trigla lucerna) er to fisker vi ikke spiser i Norge. Av de to regnes rødknurren som den beste. Men den er mer sjelden å få. Vi kjøper ofte knurr når vi er i Skagen, der nede er knurhane som den heter, en vanlig fisk som spises av mange. Et fast og deilig smakfullt kjøtt, som er lett å tilberede. Bildet over viser gråknurr. Før fikk du både knurr, fjesing og ål på Bodilles kro i Skagen. Med nye eiere forsvant disse krorettene også der. Fortsett å lese «Knurr er ikke surr! I Skagen.»

Råkokte reker med poteter og saus

Slik ser rå norske reker ut før koking. Dette er Pandalus Borealis, de rekene du får kjøpt i butikkene her hjemme. Akkurat disse er veldig små. De går ofte til rekesmørbrød etter koking og pilling. Vi kjøpte våre hos Brødrene Berggren i Sandefjord, men brukte dem til en middagsrett med inspirasjon fra nord-Tyskland. Der bruker de sandreker, Crangon crangon, som ikke brukes hos oss, men finnes langs kysten vår. Spørsmålet er jo da; hvorfor brukes de ikke, de er jo små delikatesser? Vel, så får våre reker være en god erstatning. Fortsett å lese «Råkokte reker med poteter og saus»

Svinekjaker i weissbier

Først gjør du løken blank i litt smør og jomfruolje, så legger du i og bruner svinekjakene. Det lille skinnet som er på disse trenger du ikke å «pusse av». Etter en snau time i kjelen er det så absolutt spiselig. Krydder? Bare salt og pepper.

Svinekjaker er ikke det vanligste vi kjøper, men for et deilig, smakfullt og mørt kjøtt når du breserer det! Ikke så lett å få tak i, men kanskje kan du bestille det i butikken din? Vi kjøpte våre på Skagen, og tilberedte dem på Skagen. Vi er fremdeles ikke flinke med stykning av kjøtt i Norge, men det begynner å røre på seg. Vi kan jo ikke bare spise farse av alle de gode stykningene vi ikke bruker. Fortsett å lese «Svinekjaker i weissbier»

Marinbiologisk scampi

**Her er det som skal til av ingredienser for å lage en god gratinert scampi, eller sjøkreps som vi sier i Norge; persille, jomfruolje, salt, pepper og litt dill, og masse brødrasp.**

På marinbiologene.no kan man lese dette om scampi:
«For nordmenn er scampi en betegnelse på en reke eller krepsrett, og ikke en bestemt type stor reke. Kjøper du scampi på restaurant eller på butikken i Norge, kan dette være snakk om flere ulike arter, som for eksempel tigerreker, kongereker eller vanlig norsk sjøkreps.»
Dette er feil! Biologer må være de første til å gi riktig informasjon om sjødyr, og da er riktig navn kanskje det aller viktigste for å identifisere arter. Og scampi er ett sjødyr, ikke en hel rekke.
«For nordmenn» Har vi egne norske regler for artsbestemmelse? Fortsett å lese «Marinbiologisk scampi»

Gulfinnet tunfisksalat

Yellowfin eller gulfinnet tunfisk, er en ikketruet tunfisk av typen Thunnus albacares, som fiskes med håndline mellom Indonesia og Filippinene. Men bare en krok pr line, slik det har vært gjort i 150 år. Da er man sikker på å ikke «delfinfiske» som andre linebruk kan gjøre. Delfiner er fredet.
I år er Norge tildelt en kvote på 104 tonn «norsk» tunfisk; makrellstørje. Storhetstiden for makrellstørjefisket var på 1950- og 60-tallet. På 1970-tallet ble fangstene mindre, og 1986 var det siste året med regulært fiske i Norge. På grunn av overfiske. Fortsett å lese «Gulfinnet tunfisksalat»

Ørretsommerfugl

En fin måte å stek fjellørret på er å «sommerfugle» den, som på bildet over. Disse fire fine ørretene er fra Hovden, forært og spist sammen med naboen som har hytte der oppe i fjellet.
Mens Norge har tillatt å kalle ørret for laks i Kina, får vi med beina på bakken fortsette å spise fjellørret med naturlig fór, og uten pesticider. Fortsett å lese «Ørretsommerfugl»