For alle som er glad i god mat, med topp råvarer fra hav og land, og elsker mat fra bunnen av!
Svinekjaker er ikke det vanligste vi kjøper, men for et deilig, smakfullt og mørt kjøtt når du breserer det! Ikke så lett å få tak i, men kanskje kan du bestille det i butikken din? Vi kjøpte våre på Skagen, og tilberedte dem på Skagen. Vi er fremdeles ikke flinke med stykning av kjøtt i Norge, men det begynner å røre på seg. Vi kan jo ikke bare spise farse av alle de gode stykningene vi ikke bruker. Fortsett å lese «Svinekjaker i weissbier»
På marinbiologene.no kan man lese dette om scampi:
«For nordmenn er scampi en betegnelse på en reke eller krepsrett, og ikke en bestemt type stor reke. Kjøper du scampi på restaurant eller på butikken i Norge, kan dette være snakk om flere ulike arter, som for eksempel tigerreker, kongereker eller vanlig norsk sjøkreps.»
Dette er feil! Biologer må være de første til å gi riktig informasjon om sjødyr, og da er riktig navn kanskje det aller viktigste for å identifisere arter. Og scampi er ett sjødyr, ikke en hel rekke.
«For nordmenn» Har vi egne norske regler for artsbestemmelse? Fortsett å lese «Marinbiologisk scampi»
Yellowfin eller gulfinnet tunfisk, er en ikketruet tunfisk av typen Thunnus albacares, som fiskes med håndline mellom Indonesia og Filippinene. Men bare en krok pr line, slik det har vært gjort i 150 år. Da er man sikker på å ikke «delfinfiske» som andre linebruk kan gjøre. Delfiner er fredet.
I år er Norge tildelt en kvote på 104 tonn «norsk» tunfisk; makrellstørje. Storhetstiden for makrellstørjefisket var på 1950- og 60-tallet. På 1970-tallet ble fangstene mindre, og 1986 var det siste året med regulært fiske i Norge. På grunn av overfiske. Fortsett å lese «Gulfinnet tunfisksalat»
En fin måte å stek fjellørret på er å «sommerfugle» den, som på bildet over. Disse fire fine ørretene er fra Hovden, forært og spist sammen med naboen som har hytte der oppe i fjellet.
Mens Norge har tillatt å kalle ørret for laks i Kina, får vi med beina på bakken fortsette å spise fjellørret med naturlig fór, og uten pesticider. Fortsett å lese «Ørretsommerfugl»
Biff med løk er vel en av verdens mest brukt retter kanskje. Og det er godt! Nå er det selvfølgelig forskjell på biff med løk og biff med løk; hvordan du tilbereder den, om du bruker indrefilet eller ikke, om du vil ha den blodig eller gjennomstekt osv. Og kanskje det viktigste; atmosfæren og omgivelsene du inntar den i. Vi var i Soave i Veneto, hvor vinen Soave og mange toppviner produseres. Midt i smørøyet vil jeg si. Fortsett å lese «Biff i Soave»
En god svinekotelett er ikke å forakte! Vanlig tilbehør er surkål eller kanskje rødkål. Denne dagen lagde vi den med tysk surkål, eller sauerkraut som det heter. Fra boks. Og serverte retten med eple fra Sauherad i Telemark, hvor hvert fjerde eple i Norge kommer fra. Så er det å få kotelettene møre og smakfulle da; ikke alltid det enkleste. Mye avhenger selvfølgelig av koteletten selv, og mye av hvordan du tilbereder dem. Fortsett å lese «Koteletter med eple»
Calamare, kalmar! Ser du navnelikheten? Dette er det man kaller calamare, eller kalmar på norsk (Loligo forbesi). En tiarmet blekkspruttype som vi har utenfor kysten vår, men som du nok ikke finner i kjedenes butikker. Ikke akkar heller for den saks skyld, selv om det fiskes mye av dem. Begge er deilige blekkspruttyper som er enkle å tilberede, og som får et mørt og smakfullt fast kjøtt dersom du gjør alt riktig. Vi har servert dem sammen med råstekte små norske reker kjøpt hos Brødrene Berggren i Sandefjord. Fortsett å lese «Kalmar og råstekte reker»
Kjelår, eller geitekiddlår for noen, har et smakfullt, deilig mildt kjøtt. Fettfattig og sunt, og mulig å få kjøpt hvis du etterspør det. Vi kaster tusenvis av kje hvert år, og det er synd, for dette er høyverdig mat, og vel det mest spiste kjøttet i verden. Bare ikke her hjemme. I dag har vi kjelår i ovnen med masse deilige grønnsaker og urter. Servert med råstekte mandelpoteter som får steke med de siste minuttene. Fortsett å lese «Kjelår i ovnen»
Dette er et gresskar, eller en stor squash om du vil. Og den kan brukes til masse godt på kjøkkenet. I dag har vi valgt oss en «savoury» pai, eller pikant som det heter på norsk. I motsetning til en «sweet», som vel er det vanligste her hjemme. Og godt blir det. Vi har laget den med gresskar og bittesmå tomater fra hagen, og servert den med en deilig salat med løk, tomater og issalat, også fra hagen. Vi tar det skritt for skritt: Fortsett å lese «Pikant gresskarpai skritt for skritt»
Fersk ansjos er ikke så vanlig å spise her hjemme, men når vi er i syden koser vi oss med enten det eller fersk sardin. I dag gir vi oppskriften på en deilig ansjosrett med dypfryst ansjos innkjøpt i Strømstad; her hjemme har jeg ikke sett det. Ofte får vi det fritert og sprøtt, i denne retten marinerer vi ansjosen, og baker den i ovn. En veldig enkel og smakfull rett å lage. Fortsett å lese «Fersk bakt ansjos»
