• Panforte di Siena

    Panforte di Siena er en deilig konfektkake som vi lager hver jul. En julekonfektkake kan vi kalle den. Forgjengeren til denne deilige kaken fra Toscana, er middelalderens honningsøtede brød tilsatt krydder og små tørkede frukter i biter. Selv om den ikke er en tradisjonell norsk julekake, kan jeg ikke tenke meg noe som passer bedre til kaffen etter en minneverdig julemiddag. Vi prøver å variere litt med ingredienser fra jul til jul. Det viktigste er krydderet, nøtteblanding og tørkede frukter. Panforte di Siena Ingredienser: valnøtter, mandler, hasselnøtter 100 g. honning 100 g. sukker 75 g. hakket, syltet appelsinskall (apsikat) 75…

  • Stekt flesk, helt enkelt!

    Det er snart jul, og med det hører fet mat. Kanskje en idé å tilpasse seg med et lite fleskemåltid allerede nå? Helt enkelt har vi laget denne velsmakende førjulstallerkenen. Godt ser det ut, og godt ble det; sprøtt og deilig lettsaltet sideflesk servert med potetpuré, asparges, og surkål fra pose, tilsatt rødløk. Helt enkelt!

  • Lutefisk, helt enkelt!

    Noen av oss liker nakkestykket, andre neste stykket, og atter andre foretrekker halestykket. Heldigvis, så får alle det de vil ha, bare nakkestykket til alle hadde vært en dårlig ide. Her en deilig lutefiskmiddag for to pensjonister, eller to unge nyforelskede. Helt enkelt lagt opp og servert, men med helt deilig resultat. Og her er herlighetene lagt opp med ertepureen, mandelpoteter og bacon. Brunet smør smaker også deilig, vi brukte litt av baconfettet.

  • Flæskesteg på dansk

    Joda, jeg vet det utmerket godt; kjøttskam, skam for å spise dansk kjøtt, skam for å spise dansk julemat på julaften. Helt greit, jeg tar den! Men så er det nå slik da; vi har fire «fedreland» her i huset; Norge fordi vi er født, oppvokst og bor her, Italia fordi min far bodde der i 38 år, Frankrike fordi jeg har en fransk bror der, og Danmark fordi vi liker det. Og da blir det nok litt internasjonalt av og til. Denne gangen ble det altså dansk julemiddag for to eldre pensjonister.

  • Fløtesurret sikfilet

    Sik er en undervurdert fisk i Norge; den har utallige bruksområder, og  den har et deilig, smakfullt fast fiskekjøtt når riktig tilberedt. Og den finnes i overflod, så hvorfor bruker vi den ikke? Den medisineres ikke, den er helt fri for soyafór, den gjør ingen skade på hverken vann eller annen fisk, og som nevnt: den er god, kjempegod. Nå må vi våkne opp i lakse og torskelandet Norge, vi har masse fin ferskvannsfisk i vannene våre, det er på tide å ta dem i bruk.

  • Mattilsynets matsvindel

    I TV2s Matkontrollen om svindel med breiflabb nylig, sa fagsjef sjømat Lise Rokkones i Mattilsynet dette: «Mattilsynet synes det ikkje er greit at noen produkter utgir seg for noe ennet enn det det faktiske er. Navnet breiflabb er mynta på den norske arten, og den New Zealandske arten heiter ikkje breiflabb.» I et tidligere program i TV2 sa seksjonssjef Lise Torkildesen, også Mattilsynet, dette: «Man kan ikke bare velge et artsnavn på en fisk. Man må bruke de offisielle norske navnene, og har man skrevet kvitlaks på en pakning, så må man endre det til vassild.» To uttalelser fra en…

  • Tempurafritert fjellørret

    Når ørretfiletene har denne flotte fargen, vet vi av erfaring at de også smaker godt, selv om smaken nok sitter mye i nettopp fargen. Vi liker de mørkerøde flotte filetene bedre enn de blasse lysrosa. Alle seks filetene er nappet helt fri for ben av naboen, som også kom med fisken han hadde fisket på Hovden. I dag tilbereder vi dem tempurastekt, den japanske måten å steke på kan vi vel si. Og så enkelt serverte vi det; en god potetpuré med tørket dill, den stekte blomkålsoppen, og erteblandingen. Tempuradeigen kunne godt vært litt tykkere for å få mer sprø…

  • Sikboller

    Tidligere var ferskvannsfisk helt vanlig der hvor man hadde innsjøer med mulighet til å fiske. I forbindelse med Norsk Eplefest på Gvarv i år, hvor det ble fisket og solgt gjeddeburger, fikk vi også en god del sik og abbor. I dag lager vi sikboller og sikkaker basert på en oppskrift sendt inn av Ingunn Bakken i Hol Bygdekvinnelag til Norges Bygdekvinnelag i 2012. Det er sørgelig, ja nesten en skam, at all innlandsfisken vår ikke blir brukt lenger. En flott ressurs hvor hverken soyafor, medisinering eller hormoner trengs.

  • One name, one fish

    Vår «norske» breiflabb (Lophius piscatorius) er lett gjenkjennelig med sin «fiskestang» stikkende opp fra hodet. Ufisk for noen tiår siden, idag blant de dyreste. Derfor også lønnsom å svindle med. Foto: rekebua.noUndersøkelser av sjømatssvindel fra organisasjonen Oceana har avdekket at truede arter selges som mer bærekraftige arter, dyre varianter erstattes med billigere alternativer, og trygg fisk erstattes med arter som kan forårsake sykdom. Når sjømat blir bearbeidet – fisk til filet, reker til cocktails, og krabber til kaker – kan dens sanne identitet bli enda mer skjult. Her hjemme tok TV2 nylig opp matsvindelen med å kalle monkfish for breiflabb.…