Minedykking i tyske og danske farvann i 1971

Vi er på vei til Kiel og tyske farvann hvor vi skal ha rendezvous med danske og tyske minedykkere.

«En minedykker er en spesialdykker, utdannet og trent for å uskadeliggjøre alle typer eksplosiver under vann, men de kan også utføre eksplosivrydding på land. Minedykkerkommandoen (MDK), er Norges største eksplosivryddeavdeling, en avdeling i Marinen, med base på Haakonsvern i Bergen. De er organisert i patruljer. Hovedoppgave deres i krisesituasjoner og krig er å bidra til at skipsleia langs Norskekysten, med havner og kaier, er ryddet for sjøminer og andre sprenglegemer. De opererer både i nært samarbeid med fartøyene i Marinens minerydderskvadron, og selvstendig». (SNL.)

Deilig å være til sjøs og sjef for en kjempedyktig besetning, kanskje spesielt når været er fint og humøret på topp, og det var det på veien nedover til Kiel denne dagen. Også fylte jeg 28 år, langt fra kone og barn dessverre, men det får vi ta igjen! Litt soling i gang kanskje? «Dørumsgaard da, du må vel ta av deg luen for å sole deg».

Øvelsesordren for disse dagene for 54 år siden

Slik så øvelsesordren for denne øvelsen ut. Både bilder og øvelsesordren har ligget vel forvart i en trekiste hjemme hos oss frem til nå. Bare de nærmeste i familien har sett dem. Litt artig å tenke på det også; mer enn et halvt århundre siden.
Under en øvelse som dette er det viktig at alt er på stell; en dykkerlege er en selvfølge. Til venstre dykkerlegen, til høyre kapteinløytnant Knös, som var sjef for øvelsen, begge tyske. Selv hadde vi med oss en minedykkertropp bestående av 1 offiser, 2 kvartermestre og 10 menige minedykkere. Disse kom i tillegg til de danske og tyske minedykkerne. Her ligger vi til kai i Kiel.
Den danske ombygde skøyten var Danmarks bidrag; deres minedykkerfartøy M343.
Og slik så det tyske minedykkerfartøyet HANSA ut.
UFF da, solen midt i trynet gitt! Til venstre sjefen for de tyske minedykkerne, løytnant Armin Jäkel fra Eckernförde, som senere utdannet seg til tannlege, og ble en venn av oss. Til høyre løytnant Scholz, som var sjef for det tyske minedykkerfartøyet. Opprinnelig østtysker, ble syklet over grensen av mamma, fra DDR som barn.
Alle er på plass, og øvelsen er i gang; det tyske minedykkerfartøyet Hansa er fortøyd langs vår styrbord side, det danske langs babord. Et nydelig vær, og en fin dag å ha øvelse på som sagt. Men denne dagen; øvelse i tyske farvann for 54 år siden.

Langs hele Norskekysten finnes rundt 50 000 udetonerte miner fra første og andre verdenskrig. Mange av dem ligger i nærheten av havner hvor de utgjør en trussel mot sivilbefolkningen. En hovedoppgave for MDK er å uskadeliggjøre slike miner. MDK yter også støtte til de andre forsvarsgrenene og til en rekke sivile instanser i samfunnet, som Politiet og Kystverket. De deltar i internasjonale operasjoner utenlands, og har bidratt med operatører i blant annet Makedonia, Irak, Afghanistan og Syria.  (SNL)

Slik kan en mine se ut, og de er det mange av rundt omkring i havet. (Foto: Wikipedia). En sjømine er en selvstendig eksplosiv enhet som plasseres i vann for å skade eller ødelegge overflateskip eller ubåter. I motsetning til synkeminer, utløses sjøminer av direkte kontakt med skip. (Selv er jeg ingen ekspert på dette, jeg har aldri deltatt i minesveiping for eksempel).
Øvelsen er i gang, og Armin og en tysk minedykker gjør seg klare for arbeidet med å sende ut dykkere som skal lete etter og uskadeliggjøre miner.
En av våre gjør seg klar til å lete opp en mine (øvelsesmine).
En av de tyske minedykkerne er akkurat kommet opp etter å ha gjort jobben; mine funnet og uskadeliggjort!
Her plukkes en av våre dykkere opp etter minesøk, og fullført oppdrag.
To av våre karer; dette er jo 54 år siden, så disse gutta er nok ikke ungdommer lenger de heller.
Terje Nystrøm, fenrik og 3. kommanderende ombord. Som nevnt ovenfor; en flott besetning med dedikert befal, og ditto (30) menige 19-20-åringer. Den beste utdannelsen 19-20 åringer kan få; en utdannelse i sosial omgang, lære å ta hensyn til andre, utvikle vennskap, «bli voksen». De fleste husker denne tiden med glede. På et marinefartøy er alle avhengig av hverandre, hver og en er et ledd i det som skal utgjøre sikkerheten for mannskap og fartøy. Alle må stole på alle.
Øvelsen er avsluttet og vi er på vei hjem til Haakonsvern igjen; 13 knop; litt smårufsete vær. Vel blåst!

En kommentar setter vi pris på!

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.