Uer i en fei!

Foto: Wikimedia commons/Havforskningsinstituttet / CC BY

Dypvannsfisken norsk uer har store øyne og bred munn, og kan bli inntil 1 meter og veie 15 kilo, men få blir over 60 cm. Det latinske navnet er Sebastes norvegicus eller Sebastes marinus. Eng: Atlantic redfish/Ocean perch, Ty: Rotbarsch/Goldbarsch, Fr: Sébaste, It: Scorfano di Norvegia, Sp: Gallinet nórdica. Akkurat som norsk sjøkreps (scampi = Nephrops norvegicus), har ueren norvegicus i det latinske navnet; dvs. norsk. Vår egen fisk på en måte.

To fine koteletter av lettsaltet uer; en til meg og en til kona. Et nakkestykke og et litt nedenfor.

Som matfisk er den svært populær, og omsettes hel, som usløyd, med eller uten skinn, saltet, kald- eller varmrøkt, eller dypfryst. Også hermetisert, spesielt i Tyskland. Av den verdifulle leveren blir det utvunnet olje. På grunn av de store skjellene og piggstrålene blir den vanligvis omsatt filetert eller som koteletter. Her hjemme er lettsaltet eller saltet uer populært, gjerne servert med kokte poteter, gulrotstuing og/eller hvit saus. Vi har latt den trekke i kokende vann, og servert den med sopp og gulrotstuing. (Bruk gjerne sjampinjong eller tørket stensopp.)

Tørket steinsopp og sandsopp, noen friske gule trompetsopper, og soppkraften som du kan koke inn når du steker soppen.
Del opp gulrøttene som på bilde, og kok dem nesten møre. De får koke med litt i sausen etterpå. Bruk gjerne litt av kokevannet i den hvite sausen.
Lag en hvit saus til gulrøttene; vi brukte smør og ikke margarin som mange bruker. I tillegg til mel, vann, og litt gulrotkraft.

Og slik la vi opp; Uerkoteletten med gulrotstuingen midt i omtrent, soppen som var stekt i jomfruolje 8 til 10 minutter la vi over fisken, og rundt hadde vi deilig smeltet smør med litt klippet persille. Ved siden av serverte vi mandelpoteter.