FOR DEG SOM LIKER MAT FRA BUNNEN AV OG REISER MED MAT I TANKENE
Search
På havforskning mot Grønland
29. januar 2025/
I 1966 ble jeg selv og en kollega lånt ut til Forsvarets forskningsinstitutts forskningsfartøy H. U. Sverdrup. (I dag er det en ny H. U. Sverdrup), jeg selv som overstyrmann, kollegaen som 1. styrmann. Turen gikk via Bodø til Island og mot Grønland. Den viktigste oppgaven til «H.U. Sverdrup» var militær oseanografi; å kartlegge hav- og kystområde for Forsvaret. God kjennskap til dybder, former og egenskaper på havbunnen kan gi store fordeler skriver FFI om tjenesten. Ikke minst ved feks ubåtoperasjoner og mineleting. Besetningen var på 8, i tillegg kunne vi ha 8 forskere ombord.Matros Nielsen, og 1. styrmann Kåre Austrheim på vakt under seilasen. Kapteinen het Nordhus, fornavnet har jeg glemt, det er jo 59 år siden! Kjempekoselig besetning.I Reykjavik besøkte vi fartøyet til høyre på bildet; et kanadisk havforskningsfartøy med 150 manns besetning. Det ble sagt at H. U. Sverdrup var nesten like effektiv som det kanadiske fartøyet når det kom til forskning. Normalt gikk vi i en enkel arbeidsuniform, men akkurat her måtte vi kle oss opp litt. Fra min «tynnere kropps tid».Ferden gikk videre, vi måtte siksakke oss frem mellom mindre og større isflak på veien mot Grønland.Her et bilde av en torsk på 480 meters dyp, ikke så helt uvanlig for torsken. Ganske annerledes bunn enn vi er vant til kanskje? Forskerne arbeidet på sin måte, vi på vår; seiling og manøvrering av fartøyet under forskernes arbeid var vårt arbeid. I sjøen er det flere forskjellig prosenters saltgehalt og temperaturer, avhengig av hvor og hvor dypt du er. Dette vet en ubåt å benytte seg av, den kan legge seg i et saltfattig sjikt med riktig temperatur, og være nesten umulig å fange opp med sonar, et apparat som sender ut korte ultralydimpulser. En Nansenflaske er et apparat for å hente opp vannprøver fra forskjellige dybder (utviklet i 1910 av Fridtjof Nansen). Det gjorde forskerne, i tillegg til å slippe ut små sprengladninger som skulle forsøkes fanget opp av kystens lyttestasjoner. Så gode er lyttestasjonene våre, at de feks. kan fange opp HVILKEN ubåt som går ut fra Murmansk, på grunn av propellenes kavitasjon; hver propell har sin egen kavitasjon, eller lyd kan vi si.https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/c/cb/Nansen_Bottle.jpgAmerikansk menig med Nansenflaske.På 810 meter så det slik ut, sjøsterner ser ut til å trives på denne sandbunnen. Og hva er det i alle «pustehullene» i sanden? Sandskjell er det ikke, de finner du på noen meters dyp. Heller ikke knivskjell, de går ned til 100 meter. Begge har slike pustehull.Og slik var det på 2700 meter; ganske vulkanaktig vil jeg si. Og helt mørktPå 4-8 vakten tok jeg disse to imens vi lå og ventet utenfor Bodø. 8 og 3 kilos torsk som kokken kokte da han sto opp. Torsken serverte jeg meg selv med fiskekjøtt mellom to Ideal flatbrød med smør, akkurat som jeg likte torsken som guttunge. Andre av mannskapet fikk også en smak selvfølgelig.
