Mat, og reiser med mat i tankene. Masse basisinformasjon, søkemuligheter og oppskrifter.
NM i graut må jo være en smakfull utfordring for grautgramser fra fjern og nær. 9. september kan du prøve deg selv.
Er du glad i graut? Lager du graut selv? Da må NM i graut være noe for deg. Dyrsku´n i Seljord inviterer til NM i graut under årets dyrsku.
9. september er dagen det skjer. Fremhevet bilde over: bygdekvinnelaget.no Fortsett å lese «NM i graut 2017 på Dyrsku´n i Seljord»
Den kjente franske juristen, politikeren og gastronomen Jean Anthelme Brillat-Savarin (1755-1826) kalte trøffelen for kjøkkenets diamant. Og det kan sikkert mange være enig i.
Trøfler hører til de råvarer eller produkter du enten liker, eller hater. Litt som rakfisk eller lutefisk kanskje. Eller grappa, for den saks skyld. Men dersom du liker trøffelsmaken har du god anledning til å gjøre noe ut av den. Noen dråper trøffelolje i pastaen høyner smaken betraktelig. Og dersom du ikke har prøvd trøfler, prøv det! Trøffelolje gir deg den deilige smaken, men det må være ordentlig olje. Foto: www.slowpix.org
Fortsett å lese «En smak av trøfler»
Det skader ikke å hente frem et 5 år gammelt innlegg når det dreier seg om spesialforretninger. De vi hadde og som ble borte. Mange av oss vil ha dem tilbake. Vil du?
Mange har nok ønsket slakterforretningene velkommen tilbake. Og andre spesialforretninger.Ikke det at kjøttdisken i supermarkedet er dårlig, men en god slakterforretning er liksom så mye bedre. Den danske mesterslakterkjeden kan oppvise en kvalitet og et tilbud vi kan misunne de heldige handlende. Et tilbud som det burde ligge svært så godt tilrette for i Norge.
Fortsett å lese «Ja til spesialforretninger!»
Når det er gått så langt at italienske og «italienske» restauranter i Norge ikke tør å bruke det ITALIENSKE navnet på sjøkreps i menyene sine, da er det kommet for langt. INGEN tør å gjøre noe for å rette opp denne råvaresvindelen innført i Norge. Hverken «bransjen» eller matkjedene bryr seg om det.
Jeg har tatt meg bryet med å kikke litt på den informasjonen som finnes om norsk sjøkreps skrevet på norsk. Det er traurige greier; jeg har så og si ikke funnet NOE troverdig informasjon, alt ser ut til å være «tilpasset» noe, eller noen. Selv bruker jeg høyst troverdig utenlandsk informasjon når det gjelder sjømat. Det er tryggest!
Bildet over viser de bøkene jeg for det meste forholder meg til. Jeg tror jeg med sikkerhet kan si at de er meget troverdige. Den øverste i midten, og den nederste er begge store praktverk. Fortsett å lese «Scampi og leksikon»
Octopus og whitebait har ikke norske navn, men det har de argentinske villrekene. Da kan vi jo prøve oss på noen norske navn på de to da vel?
«Norske navn takk», skrev Andreas Viestad på FB-siden da jeg la ut bilde av denne retten. Jada, jada, svarer jeg da, men akkurat her står jeg litt fast; DET FINNES IKKE NORSKE NAVN PÅ DISSE TO RÅVARENE. Vi er jo egentlig et roteland når det kommer til navn på råvarer fra havet. Vel, da får vi prøve å lage noen da. La oss først ta octopus. Fortsett å lese «Octopus, whitebait og villreker»
Bra er Slow foods hovedstad må vi kunne si. Der ligger hovedkontoret, og der avholdes den store ostefestivalen hvert annet år. Så derfor har vi tatt med en Piemontesisk oppskrift: Svinestek i melk.
Piemontes 3 B-er er mange kjent med. Alle tre er vinnavn, og blant Italias beste. Men Piemonte har også en fjerde B, som så absolutt fortjener å bli nevnt. Kjent for mat og vin, sakte mat, og det sakte liv. Kjennetegnet ved en snegle.
Og Bra er det! Ja nettopp, den koselige byen Bra med sine 30 000 innbyggere. For det var her det startet. Nåja, ikke helt, Carlo Petrini unnfanget ideen i Roma, da det kom en Mc Donalds ”restaurant” rett ved spansketrappen. Det var da ideen til den nå verdensomspennende organisasjonen tok form. Og Bra er hjemstedet til Carlo, så hva var vel mer naturlig enn å legge Slow Food til hjembyen i Piemonte, Italias og en av verdens beste mat og vinområder. Fortsett å lese «Piemonte og den fjerde B, eller Slow Foods begynnelse»
Lammeribbe er deilig, særlig med lam fra den norske fjellheimen. Lett å grille, smakfullt på grunn av fettmarmoreringen. Og med småsurret sikorisalat og nypoteter ble denne enkle retten en hverdagsrett med søndagssmak.
Lam får vi kjøpt flere ganger i løpet av året. Ferske, norske lam foretrekker nok de fleste, men ikke alltid er de å finne i butikken, og da er man henvist til de importerte. Men denne dagen lå det to flotte norske ribbestykker i disken. Så da valgte vi akkurat de to til en enkel grillmiddag på terrassen. Fortsett å lese «Lammeribbe på grillen»
Nå begynner snart blomstringen av sorthyll. Noen steder vokser den vilt. Her er litt om det du kan gjøre med blomster og bær fra dette fantastiske treet. Skaff deg gjerne et tre, så har du sunne produkter fra hagen nesten halve året.
Sorthyll er kanskje den mest mangfoldige mat og nytteplanten vi har. Og nå begynner blomstringen om ikke så lenge. Skaff deg et tre, så har du sunne produkter fra hagen nesten halve året.
Fortsett å lese «Sorthyll, hagens husapotek.»
Jeg skriver ofte om det dårlige utvalget i fisk og skalldyr i Norge. Det blir liksom litt som høna og egget. Butikkene sier «folk kjøper det ikke», og folket sier «ingen byr oss det». Så da så! Derfor spiser mange det på ferie i utlandet, du skal ikke lenger enn til Sverige før utvalget mangedobler seg. Eller Danmark. For ikke å snakke om ved Middelhavet.
La Siréne, ca 2 meter fra torghallen i gamlebyen i Antibes, burde alle besøkende ta seg tid til å stikke innom. Når de er i Provence mener jeg. Et utrolig utvalg, i en fiskebutikk på rundt 25 kvadratmeter. Om så bare for å titte på utvalget. Vi viser deg litt, og med en oppskrift selvfølgelig!
Fortsett å lese «Antibes; La Siréne»
Har du smakt de franske ostene Roquefort, Camembert eller Brie de Meaux, de italienske Parmesan og Grana Padano, eller sveitsiske Emmentaler? Ja da har du spist ost av rå melk, eller upasteurisert melk som vi sier i Norge. I 1995 ble det i EU produsert 700 millioner kilo ost av rå melk.
Aller først: Denne artikkelen ble skrevet før det norske osteeventyret, og før jeg selv begynte å produsere ost. Bare til orientering!
Ost er ingen oppfinnelse, men en av naturens gaver, -for det var nettopp naturen alene som lagde den første osten. På bildet er melken varmet opp og tilsatt løpe og bakteriekultur. Ostemassen skilles fra vallen og has i formene. Så saltes og presses de, og lagres til passe smak og konsistens.
Fortsett å lese «Ost, – naturens egen gave»
