Verdens beste asparges, -hva du kanskje ikke visste?

Tyskland er kanskje verdens beste på hvit asparges, grønn er det litt dårligere med. Noen ser ut til å tro at grønn asparges skal skrelles. Det er tøys. Da forsvinner både næring og smak. Bare dårlige grønne asparges må du skrelle. Og de bør du la ligge igjen i butikken!

I det siste har jeg flere ganger sett at norske kjøkkensjefer og kokker i matprogram på TV skreller grønn asparges. Det skal man da ikke gjøre! Det gir masse ekstraarbeid for kokken, du skjærer bort mye av vitaminene, og du fjerner mye av smaken. Hvorfor blander en gamling uten kokkeutdannelse seg inn i dette? Vel, jeg har dyrket asparges i mer enn 40 år, vi hadde 80 planter på det meste, så litt peiling har jeg sikkert opparbeidet? Oppfattet det også slik at en kokk gikk ut av et matprogram nylig, fordi skrellingen ikke var bra nok. Det skjer mye rart uti mat-verden i Norge! Hvilken guru har fortalt kokkebransjen at det skal være slik da? 

Fortsett å lese «Verdens beste asparges, -hva du kanskje ikke visste?»

Asparges. Dyrking.

Det er ikke vanskelig å dyrke egne asparges; en liten hageflekk, noen frø, litt kjærlig pleie, og nedskjæring senhøstes er det som skal til. Da kan du høste i rundt 10 år. I din egen hage.

Asparges og skalldyr

Det er ikke vanskelig å dyrke egne asparges; en liten hageflekk, noen frø, litt kjærlig pleie, og nedskjæring senhøstes er det som skal til. Da kan du høste i rundt 10 år. I din egen hage.

Fortsett å lese «Asparges. Dyrking.»

Økologisk, matmangfold og kalveculotte

Dette er egentlig ikke et innlegg om økologisk mat, men om mangfold i disken. Men siden økologisk mat hører hjemme i enhver matdisk med respekt for seg selv, tar vi det med. Vi har kikket litt over den korte dammen, til nordspissen av Jylland. På Skagen.

Nettobutikken på Skagen mener at alle skal ha råd til økologi. Og det har man nesten i Danmark, der er det ikke den store forskjellen mellom uøkologisk og økologisk! Også har de flere enn tre matkjeder der. Ja, i hele Danmark forresten. Mangfoldskonkurranse vil jeg kalle det. 

Vi tilbrakte påsken i Skagen, på spissen av Nord-Jylland i år. Merkelig hvor stor forskjell det er på utvalget der nede og her hos oss. Et utvalg i kjøtt og fisk vi utenfor de store byene bare kan drømme om her hjemme. Og økologisk, -økologisk er det masse av. Danskene har ikke resignert som poltikerne her hjemme. Men så ser man jo helt annerledes på det her da: «i Norge er jo alt nesten økologisk». Nesten? Fortsett å lese «Økologisk, matmangfold og kalveculotte»

Michel Michaud på Brøndums

Vi har besøkt Brøndums hotell mange ganger, og det har alltid vært vellykket. Denne gangen var det over gjennomsnittet, dagens kjøkkensjef heter nemlig Michel Michaud. Og det borger for kvalitet.

Brøndums hotell er alltid hyggelig å besøke. Her yret det av liv rundt forrige århundreskiftet, Skagens kunstnerkoloni var blant hotellets beste gjester. Og her gikk det i Hip, hip Hurra mer enn en gang.

Vi feiret påsken i Skagen i år, og hva er vel mer naturlig enn å besøke det tradisjonsrike hotellet med historisk sus; Brøndums hotell. Og med en av Danmarks mest profilerte og beste kjøkkensjefer de siste 45 årene, fransk-danske Michel Michaud, regnet vi med et bedre måltid enn på lenge. Og det ble det. Han brakte det franske kjøkken til Danmark i 1971. Han har bakgrunn fra Falsled Kro, Kong Hans Kjelder, Søllerød Kro, Marie Louise, og Ruths Hotell på Skagen. Altså fra de beste av de beste! Fortsett å lese «Michel Michaud på Brøndums»

Vaktler med rosmarin

Vaktler er fugler med en mild smak, og rosmarin er en kraftig urt, så her gjelder det å holde tunga rett i munnen!

Rosmarin, REDIGERT

Rosmarin passer ikke bare til svinekjøtt og fet fisk. Også til lammekjøtt og geitekje er rosmarin et must. En urt med kraftig, parfymeaktig smak. Så bruk den med måte! Vi har prøvd den til vaktler, denne deilige, milde fuglen som hører våren til. Fortsett å lese «Vaktler med rosmarin»

Scampi igjen, hva sier boken

I mer enn 20 år har jeg gjort mitt for at man i sjøkrepsens hjemland skal fjerne dens italienske og engelske navn SCAMPI på oppdrettsreker, uten at det har hjulpet så veldig mye. Er vi prestisjeopphengt og likegyldige, så er vi det. Men gode egenskaper er det ikke.

Dette flotte praktverket om reker, hummer og languster, forklarer på en enkel måte hva scampi er. Og de tar ikke feil, det er de som foretrekker å lure forbrukerne som gjør det. Og man stiller seg helt likegyldig til det i Norge!

Ja, hva sier egentlig matbøker om scampi? Selv har jeg bare rundt 800, andre har 10 000. Og selv har jeg ingen problemer med å finne 100% riktig faktainformasjon om scampi, (sjøkrepsen vår). Med 10 000 kokebøker bør det være enda mye lettere tror jeg. Jeg liker ikke å kalle mine bøker for kokebøker, de er mer matbøker som tar for seg mye mer enn bare oppskrifter. Det er kanskje derfor jeg, og ikke andre med kokebøker, får det til. Ikke vet jeg, men jeg begynner å bli passe lei av eselspark og morsomme kommentarer. Heller ikke de få «matbladene» vi har, tør å gjøre noe for å få fjernet navnet scampi på tigerreker. Ikke en gang informere om dette tør de! For det er det det dreier seg om. Og for å kunne gjøre det, må man vite hva scampi er. 
Fortsett å lese «Scampi igjen, hva sier boken»

Tunfisk og sverdfisk

Fisk er noe av det beste vi kan ha på middagsbordet. Et hav av fiskeslag, dersom du finner dem i butikken. Der er vi nok noe fattige i sjømatlandet Norge, og det ser dessverre ut som ungdommen spiser mindre av det enn før. Selv har vi kost oss med sverdfisk og tunfisk, sistnevnte også kjent som makrellstørje hos oss. Men dagens er yellow tuna.

Jeg forsøker så godt det lar seg gjøre å stole på at det vi finner i matbutikkene våre er det riktigste og sunneste vi kan få tak i. Derfor må jeg stole på Meny når de sier at tunfisken er Yellow tuna, og sverdfisken er fra et bæredyktig fiske. Og derfor kjøpte jeg med litt av begge. Egentlig er dette veldig takknemlig fisk å tilberede, ikke skal de renses eller fileteres, og ikke skal de steke lenge. Fortsett å lese «Tunfisk og sverdfisk»