Mat, og reiser med mat i tankene. Masse basisinformasjon, søkemuligheter og oppskrifter.
Dette er egentlig ikke et innlegg om økologisk mat, men om mangfold i disken. Men siden økologisk mat hører hjemme i enhver matdisk med respekt for seg selv, tar vi det med. Vi har kikket litt over den korte dammen, til nordspissen av Jylland. På Skagen.
Vi tilbrakte påsken i Skagen, på spissen av Nord-Jylland i år. Merkelig hvor stor forskjell det er på utvalget der nede og her hos oss. Et utvalg i kjøtt og fisk vi utenfor de store byene bare kan drømme om her hjemme. Og økologisk, -økologisk er det masse av. Danskene har ikke resignert som poltikerne her hjemme. Men så ser man jo helt annerledes på det her da: «i Norge er jo alt nesten økologisk». Nesten? Fortsett å lese «Økologisk, matmangfold og kalveculotte»
Vi har besøkt Brøndums hotell mange ganger, og det har alltid vært vellykket. Denne gangen var det over gjennomsnittet, dagens kjøkkensjef heter nemlig Michel Michaud. Og det borger for kvalitet.
Vi feiret påsken i Skagen i år, og hva er vel mer naturlig enn å besøke det tradisjonsrike hotellet med historisk sus; Brøndums hotell. Og med en av Danmarks mest profilerte og beste kjøkkensjefer de siste 45 årene, fransk-danske Michel Michaud, regnet vi med et bedre måltid enn på lenge. Og det ble det. Han brakte det franske kjøkken til Danmark i 1971. Han har bakgrunn fra Falsled Kro, Kong Hans Kjelder, Søllerød Kro, Marie Louise, og Ruths Hotell på Skagen. Altså fra de beste av de beste! Fortsett å lese «Michel Michaud på Brøndums»
Vaktler er fugler med en mild smak, og rosmarin er en kraftig urt, så her gjelder det å holde tunga rett i munnen!
Rosmarin passer ikke bare til svinekjøtt og fet fisk. Også til lammekjøtt og geitekje er rosmarin et must. En urt med kraftig, parfymeaktig smak. Så bruk den med måte! Vi har prøvd den til vaktler, denne deilige, milde fuglen som hører våren til. Fortsett å lese «Vaktler med rosmarin»
I mer enn 20 år har jeg gjort mitt for at man i sjøkrepsens hjemland skal fjerne dens italienske og engelske navn SCAMPI på oppdrettsreker, uten at det har hjulpet så veldig mye. Er vi prestisjeopphengt og likegyldige, så er vi det. Men gode egenskaper er det ikke.
Ja, hva sier egentlig matbøker om scampi? Selv har jeg bare rundt 800, andre har 10 000. Og selv har jeg ingen problemer med å finne 100% riktig faktainformasjon om scampi, (sjøkrepsen vår). Med 10 000 kokebøker bør det være enda mye lettere tror jeg. Jeg liker ikke å kalle mine bøker for kokebøker, de er mer matbøker som tar for seg mye mer enn bare oppskrifter. Det er kanskje derfor jeg, og ikke andre med kokebøker, får det til. Ikke vet jeg, men jeg begynner å bli passe lei av eselspark og morsomme kommentarer. Heller ikke de få «matbladene» vi har, tør å gjøre noe for å få fjernet navnet scampi på tigerreker. Ikke en gang informere om dette tør de! For det er det det dreier seg om. Og for å kunne gjøre det, må man vite hva scampi er.
Fortsett å lese «Scampi igjen, hva sier boken»
Fisk er noe av det beste vi kan ha på middagsbordet. Et hav av fiskeslag, dersom du finner dem i butikken. Der er vi nok noe fattige i sjømatlandet Norge, og det ser dessverre ut som ungdommen spiser mindre av det enn før. Selv har vi kost oss med sverdfisk og tunfisk, sistnevnte også kjent som makrellstørje hos oss. Men dagens er yellow tuna.
Jeg forsøker så godt det lar seg gjøre å stole på at det vi finner i matbutikkene våre er det riktigste og sunneste vi kan få tak i. Derfor må jeg stole på Meny når de sier at tunfisken er Yellow tuna, og sverdfisken er fra et bæredyktig fiske. Og derfor kjøpte jeg med litt av begge. Egentlig er dette veldig takknemlig fisk å tilberede, ikke skal de renses eller fileteres, og ikke skal de steke lenge. Fortsett å lese «Tunfisk og sverdfisk»
Sjøtunge er en vanlig fisk å jukse med. Matsvindel som det heter. Akkurat som den norske matsvindelen hvor oppdrettsreken tigerrerker selges som scampi, eller norsk sjøkreps som vi sier. En svindel som sitter SVÆRT langt inne å innrømme i «sjømatlandet» Norge.
Søtunge er blant fiskeslagene det svindles med i restaurantmenyer. Fordi denne fantastiske fisken også er blant de dyreste, byttes den ut med andre, billige fisker. Ofte flyndrefisk, men også ferskvannsfiskene Pangasius og Tilapia brukes. Vanskelig å se, fordi fiskekjøttet kamufleres i retten. Dette er utbredt i hele verden, også i Norge, men heldigvis er vi blant de bedre. Det er ikke lenge siden en Oslorestaurant solgte falsk sjøtunge. Men, i Norge har vi kanskje den verste matsvindelen; tigerreker solgt som scampi. 100% gjennomført, innført i sjøkrepsens hjemland av oppdrettsbransjen og matkjedene, og akseptert av en samlet matbransje, også det offentlige Norge. Fordi feil er så vanskelig å innrømme. Hvis det er feil da? Ikke kald beregning for å profitere på en dyrere råvares ry og renommè? Fortsett å lese «Sjøtunge og matsvindel»
Med en god porsjon merkebeskyttet ost, og et par spesialitetmerkete kyllinglår fra Holte Gård, ble dette en deilig hverdagsrett. I Italia er mange av osteprodusentene sammen i små og mellomstore samvirker hvor de hjelper hverandre med det meste. Og de har merkebestemmelser som beskytter dem mot navnesvindel. Noe jeg selv hadde på osten jeg laget; Blå fra Bø.
Det finnes bare èn ekte parmesanost, nemlig Parmigiano Reggiano. Men det finnes flere typer grana, dvs ost laget på samme måten. Og begge er laget på rå melk, eller upasteurisert som vi sier her hjemme. Visste du at det produseres 700 millioner kilo ost av rå melk i EU hvert år?
Sammen med spesialitetmerket kyllinglår fra Holte gård, en god pasta og litt peperonata, ble dette en deilig oste- og kyllingrett. Les mer om merket ost på rå melk under. Og ostenes små og mellomstore samvirker. Noe for osteNorge? Fortsett å lese «Parmesankylling»
