Mangroveskogen og dens endelikt?

Mangroveskogen er i dag sterkere truet enn regnskogen”, sa reporteren i en dokumentarfilm på den tyske TV-stasjonen ZDF i 2007. På grunn av oppdrett av tigerreker. Hvorfor, spør mange? Og med rette. Under følger en oversettelse av det meste i dokumentarfilmen.
Foto over: www.sciensblog.com 

Kilometervis er mangroveskogene hugget ned, og bulldozere har gravd ut kunstige dammer. Etter noen få år er store områder ødelagt, og nye må brytes opp. Karavanene drar videre, hugger ned, og graver opp. Slik er det.
I timevis drar oppdretterne garnene sine over lange strekninger, hvor flere og flere lag går side om side, omtrent som en manngard. Rovdriften begynte i 80-årene, og nå produseres det mange millioner tonn hvert år.

Tigerreker, kongereker eller kjempereker. Oppdretten av disse brakkvannsdyrene foregår på en svært lite bærekraftig måte. Særlig for Mangroveskogen.

Rekedrift er hardt arbeid forbundet med stor risiko for oppdretterne. ”Noen ganger vinner man, andre ganger taper man”, sier oppdretteren. Denne gangen gikk høstingen bra, på tross av alle sykdommene. ”Mange proteiner og fast kjøtt er bra for eksporten”, forsikrer han. Men kanskje ikke for området og Mangroveskogen? Spørres det om hvor mye kraftfór, medisinering og andre kjemiske stoffer som brukes, svares det ikke. Det må bli ren gjetning. Oppdretterne tjener forholdsvis bra, men de utenlandske investorene tar mesteparten. (Norske importører og kjeder?)

Kontrollér alltid posens innhold når du kjøper oppdrettsreker. Er du heldig kan du treffe på sertifiserte reker. Men sjansen er altså ikke stor.

Biologisk oppdrett
En båt forlater området og glir sakte innover elven og mangroveskogen. Inn i et urørt område, slik det så ut før rovdriften begynte. Målet er en liten rekefarm i Kamau i sydlige Vietnam. Her drives en helt annen form for oppdrett.  ”Ikke stort større enn knappenåler er rekene når de kommer hit, og ytterst ømfintlige”, sier Wo, som driver biologisk oppdrett. Etter at han har fått de små babyrekene, oppbevarer han dem en periode i klart vann, før han setter dem ut i det mer brunlige vannet i Mekongdeltaet.

Kilometervis hugges denne flotte skogen ned, og bulldozerne graver ut kunstige dammer. På bildet, urørt mangroveskog.

Mangroveskogen utgjør hovednæringskilden for disse rekene, som oppdrettes i sitt naturlige element, uten kunstgjødsel, fór eller medikamenter. Wo er stolt av at driften oppfyller biokravene. Og han får høyere pris for rekene. En drift som krever gode kvalifikasjoner, men som også er krevende.
”Det går bedre for oss nå, men pengene strekker ikke til”, sier han. Familien lever svært beskjedent, og hadde det ikke vært for den store slangen og hundevalpen, hadde ikke barna hatt mye å leke med. ”Men vi er lykkelige”, sier han. Bare det helt nødvendige kjøpes inn når ”det svømmende supermarkedet” kommer forbi en gang i uken. Mer er det ikke råd til.

Tiger Prawns eller tigerreker(Penaeus monodon), står for 56 % av verdens produksjon. Det er disse som er verstingene. 

To Fung Nghio er kommet på besøk. Han er inspektøren som overvåker økostandarden hos oppdretterne.  ”Våre reker har uten tvil en bedre kvalitet enn de ikkebiologiske”, sier han. ”Det må vi overbevise kundene om, og klarer vi det, selger vi også bedre”. Profitt i samklang med naturen er stikkordet. Og Mangroveskogen vokser videre.

”I denne regionen begynte vi med kommersiell biologisk oppdrett i 1995”, sier Ngia, ”det meste går til USA, men også til Europa”. Regionen Kamau støtter prosjektet økonomisk. Med bedre levestandard som resultat. Slik prøver man å gjøre noe før Mangroveskogen er helt ødelagt.

Får du tak i økologiske reker har du et godt måltid med et deilig skalldyr foran deg. Her servert med asparges og ørrettmousse.

Byttet ut
Man regner med at 1/3 del av all mangroveskog ble byttet ut med rekefarmer mellom 1986 og 1996 i sydøst-Asia og Indonesia, hvor 80 % av verdens rekefarmer befinner seg. (Men også i Ecuador, Panama, Mexico og andre steder i Latin Amerika har man satt i gang.) Selv om fiske og rekefarming var utbredt i flere hundre år i Indonesia, oppsto problemene da den etablerte driftsmåten ble erstattet med intensive oppdrettsmetoder, etablert med maksimum fortjeneste som mål. Den mest populære reketypen er Penaidaene, hvor Tiger prawn(Penaeus monodon), eller tigerreke, også kjent som kjempereke, er den mest populære(56 % av markedet).
Driftsmåten har skapt grobunn for sykdom hos rekene, og derfor gis det store mengder antibiotika, samtidig som vannet tilføres pesticider, andre kjemikalier og salt. Etter mindre enn 10 år er dammene forslammet, og ubrukelig til videre drift. Uegnet til ris, og mangroveskogen er ødelagt eller hugget bort. Skogen som har den egenskap at den beskytter kystlinjen mot erosjon. Over tid kan den til og med utvide og forskyve kystlinjen lenger ut i havet. Den trives nær elvemunninger hvor elvedeltaet samler opp masse sand og mudd. Et eldorado for fisker, fugler, apekatter, krepsdyr og andre skalldyr. Men ikke nå lenger.

Tigerreker foran, norsk sjøkreps bak.

Friskt sjøvann pumpes inn i dammene, og forurenset vann fra ekskrementer og kjemiske tilsetninger pumpes ut. Så hvor pumper man det uten å ødelegge omliggende områder, grunnvann og selve kysten? Ingen løsning er funnet. Salt forgifter vannet og bøndenes dyrkingsområder. De må stenges.

Vellykkede forsøk
I Hong Kong prøver man ut en metode for ansvarlig rekefarming som kalles Gei Wai, og som omfatter mindre, lukkede dammer, med små økosystemer. I tillegg til å være gunstige for naturen tiltrekker de seg utrydningstruede kystfugler. En gang i året tømmes dammene og rekene høstes. Så dyrkes korn resten av året, og kornet nyter godt av restene etter rekene i form av gjødsel. En effektiv og skånsom metode, som har fått tilslutning fra WWF.
Så neste gang du kjøper tigerreker, spør om de er biologisk dyrket, om de er sertifiserte, eller om de kommer fra en bærekraftig produksjon, som ikke dreper mangroveskogen. Det kan lønne seg for flere enn deg selv!

Scampi(Nephrops Norvegicus), eller norsk sjøkreps, fra den norske topp-produsenten Seashell AS.

Men scampi er oppdrettsrekene ikke
Jeg har fått flere drittkommentarer for at jeg driver min egen lille krig mot bruken av navnet scampi på oppdrettsreker.
5 natur og miljøvernorganisasjoner kjemper mot oppdrettsrekene, men bruker konsekvent navnet scampi på dem. Som man kanskje forstår støtter jeg kampen mot usertifiserte oppdrettsreker fullt ut, men å undertegne noe opprop fra dem gjør jeg ikke. Ikke før scampinavnet er forlatt i alle sammenhenger i krigen deres. «Hensikten helliger midlet» er ikke min stil i denne saken.

Det går an å ha to tanker i hodet. Om enn ikke alltid samtidig. Derfor er krigen mot misbruk av navnet scampi min ensomme krig. Og helt i Slow Foods ånd. De andre klarer godt krigen mot oppdrettsrekene uten min hjelp. De må bare finne en litt mer etisk måte å gjøre det på.

Print Friendly, PDF & Email
Annonser