• Brosme med purre

    Brosme er en deilig fisk (Brosme brosme), du må bare kikke litt etter om det sitter igjen ryggben når du kjøper den fra fiskedisken, for det gjør det ofte. Bruk da en fiskepinsett og dra ut de små ekle, harde bena, ved å «holde igjen» kjøttet med venstre tommel og pekefinger mens du drar ut benet. For disse små sitter godt fast! Vi har servert den med «krøllet purre», en sjøkreps, og potetpuré..

  • Ser du forskjell?

    Ser du forskjell på disse to krabatene? Det gjør ikke Mattilsynet, de tror det finnes to forskjellige arter med det italienske navnet scampi. Matkjedene, restaurantanmelderne, og mesteparten av den norske matbransjen tror scampi er oppdrettsreker. De fleste seriøse matmennesker både innenfor og utenfor Norge vet forskjellen: SCAMPI ER IKKE, HAR ALDRI VÆRT, OG KAN ALDRI BLI OPPDRETTSREKENE TIGERREKER OG VANNAMEIREKER. Så enkelt er det. Her en enkel tysk forklaring som de fleste forstår. TRYKK PÅ PILEN UNDER FOR Å SE FILMEN!

  • Sjømatboken er her!

    En 290 siders storformatbok om 66 arter saltvannsfisk, ferskvannsfisk, skalldyr, bløtdyr, og blekkspruter, med vekt på korrekt navnebruk og riktig bruk av råvarer. 91 bildebelagte skritt for skritt oppskrifter. «Hentet boken her nå når butikken åpnet. Elsker den allerede etter bare å ha bladd igjennom den. Vet at den blir en storfavoritt hos meg. Gleder meg til å prøve dine oppskrifter. Tusen takk for at du har gjort denne jobben for oss hobbykokker. Hatten av…» Svanhild Rørset, 6475 Midsund

  • Mattilsynets matsvindel

    I TV2s Matkontrollen om svindel med breiflabb nylig, sa fagsjef sjømat Lise Rokkones i Mattilsynet dette: «Mattilsynet synes det ikkje er greit at noen produkter utgir seg for noe ennet enn det det faktiske er. Navnet breiflabb er mynta på den norske arten, og den New Zealandske arten heiter ikkje breiflabb.» I et tidligere program i TV2 sa seksjonssjef Lise Torkildesen, også Mattilsynet, dette: «Man kan ikke bare velge et artsnavn på en fisk. Man må bruke de offisielle norske navnene, og har man skrevet kvitlaks på en pakning, så må man endre det til vassild.» To uttalelser fra en…

  • Sjøtunge med aspargessaus

    Har du først sett en sjøtunge (Solea solea), tar du neppe feil neste gang. Har du prøvd å løfte opp en sjøtunge med hendene, tar du helt sikkert ikke feil neste gang. Og har du spist en riktig tilberedt sjøtungefilét og kjent den faste, bøyelige konsistensen, merker du det fort dersom noen serverer deg smørflyndre (Glyptocephalus cynoglossus), eller pangasius, de bøyer du ikke. Svindelen i norske restauranter for en tid tilbake, hvor disse to fiskene ble solgt som sjøtunge, sistnevnte en av verdens dyreste og beste fisker. Klar matsvindel! Akkurat som å selge oppdrettsreker under sjøkrepsens navn scampi! Alt gjort…

  • Scampi og Aftenposten

    For mange år siden sendte jeg et innlegg om scampi til Aftenposten og 10 andre ledende aviser. Svaret fra Aftenposten den gangen var at de ikke tok inn innlegg når flere andre også fikk det. Fair enough! Nå nylig sendte jeg inn et oppdatert innlegg, og fikk dette svaret: «Kjære debattant; Takk for mail og tekst! Jeg ser at vi dessverre ikke får plassert denne. Vi mottar hver dag svært mange gode og viktige bidrag, og må derfor også si nei til interessante debattinnlegg.» Vennlig hilsen Erik Tornes, Debattredaktør Aftenposten. Et ventet svar fra en avis som i flere tiår…

  • Å oversette en reke

    Jeg er så heldig å ha både den originale og den oversatte boken Til bords i Spania og Portugal. Noe merkelig var det å se oversettelsen av skalldyret reke til norsk. Spesielt kanskje siden Gyldendals forlag er det forlaget som har gjort dette riktig, og med flest oppskrifter, selv om det var for noen år siden. Det ser du eksempel på under.

  • Scampi Jacobs

    Norgesgruppen har begynt å selge kokt scampi i langtidsholdbare forpakninger, under merket Jacobs utvalgte! Norsk sjøkreps står det på pakken, og akkurat det er det jo i den også. Så hvorfor skriver jeg da scampi? Jo, det skal jeg kort forklare; dersom disse sjøkrepsene hadde kommet på markedet for, la oss si tredve år siden, hadde det helt sikkert stått scampi på pakningen. Og man hadde vært stolt av å kunne skrive det. På den tiden var nemlig norsk sjøkreps under navnet scampi helt vanlig i norske kokebøker, og over hele den seriøse matverden ellers. Men akkurat da iverksatte «næringen»…

  • Scampi på Skagen II

    For fem år siden var vi innom den lille restauranten Casa Italia og spiste jomfruhummer, eller norsk sjøkreps som vi sier hjemme. Jeg var veldig spent på hva som sto i menyen, og der sto det Scampi. Og det var jo helt riktig. I naborestauranten Firenze, også den italiensk, var det noe helt annet du fikk når det sto scampi i menyen. Tilpasset nordmenn kanskje?

  • Meny: Er vi så dumme?

    Lenge før oppdrettere oppdaget vannamei, fant zoologen og Yaleprofessoren Willard Gibbs det første eksemplaret av denne rekearten. I 1926 la karcinologen (de som studerer reker, krabber og hummer) Dr. Vannamei et eksemplar av en hvit hannreke på glass for The American Museum of Natural History. Reken hadde han kjøpt på fiskemarkedet i Panama City. I 1931 beskrev biologen Pearl Lee Boone den som en ny art, og fordi hun beundret Dr. Vannames arbeid, satte hun navnet Vannamei på arten. Den første gytingen i oppdrett ble utført i Florida i 1973 kommersiell produksjon startet opp i syd og sentral-Amerika i 1976.…