Stikkord: sjøkreps

Scampi Thermidor skritt for skritt

At retten heter Scampi Thermidor betyr ikke at sjøkreps er en hummer. Akkurat like lite som at retten Shrimp scampi betyr at sjøkreps er en reke. Men i Norge tror matkjedene akkurat det. Eller er det akkurat det de IKKE gjør: de ser penger i det! Med Mattilsynets velsignelse.

Lobster Thermidor ble skapt i 1894 på Marie, en Parisrestaurant i nærheten av teateret Comédie Francaise, som en honnør til åpningen av teaterstykket Thermidor av forfatteren Victorien Sardou. Navnet tok stykket fra den franske republikanske kalenderens sommermåned, Thermidor. Siden har andre laget thermidor med både scampi og reker.
Men det betyr ikke at sjøkreps er en hummer! Fortsett å lese «Scampi Thermidor skritt for skritt»

Antibes; La Siréne

Jeg skriver ofte om det dårlige utvalget i fisk og skalldyr i Norge. Det blir liksom litt som høna og egget. Butikkene sier «folk kjøper det ikke», og folket sier «ingen byr oss det». Så da så! Derfor spiser mange det på ferie i utlandet, du skal ikke lenger enn til Sverige før utvalget mangedobler seg. Eller Danmark. For ikke å snakke om ved Middelhavet.

La SirèneLa Siréne, ca 2 meter fra torghallen i gamlebyen i Antibes, burde alle besøkende ta seg tid til å stikke innom. Når de er i Provence mener jeg. Et utrolig utvalg, i en fiskebutikk på rundt 25 kvadratmeter. Om så bare for å titte på utvalget. Vi viser deg litt, og med en oppskrift selvfølgelig!

Fortsett å lese «Antibes; La Siréne»

Fisk i disk

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen, utvalget i norske fiskedisker er ikke mye å skryte av. Hvorfor tar ikke noen tak i dette. Norge kan ikke bare være laks og torsk og litt til. Her viser vi en brukbar fiskedisk. I Danmark.

Sjøtunge i disk
Denne dagen var vi innom Aavang fiskeforretning i Skagen. På et lite areal kan de skilte med et kjempeflott utvalg i fisk, skalldyr og ferdige fiskeretter. Foran i bildet ligger sjøtunge, en av verdens beste fisker, som du finner oppskrift med lenger nede.

Vi har vært på Skagen og kikket litt i fiskedisker. I kjedebutikkene er det ikke det største utvalget, noen egentlige fiskedisker har de ikke. Men fisk får du. På den annen side, de trenger jo ikke fiskedisk nå de har eget fiskemottakk og egen fiskeforretning. Det har dessverre ikke vi i innlandet utenfor de store byene. Kjedene tilbyr oss for det meste laks og torsk i alle fasonger og utførelser. Og litt til. Men for all del; det er ikke de i diskens feil, de gjør å godt de kan. Nei, det er nok kjedene som tar minste motstands vei, eller korteste vei til inntjening kanskje. Hvorfor ikke sette i gang med demo av fisk; smaksprøver, oppskriftsark eller hefter, fiskekvelder osv. Det fortjener vi. Og et helt annet og større utvalg! Fortsett å lese «Fisk i disk»

Scampi igjen, hva sier boken

I mer enn 20 år har jeg gjort mitt for at man i sjøkrepsens hjemland skal fjerne dens italienske og engelske navn SCAMPI på oppdrettsreker, uten at det har hjulpet så veldig mye. Er vi prestisjeopphengt og likegyldige, så er vi det. Men gode egenskaper er det ikke.

Dette flotte praktverket om reker, hummer og languster, forklarer på en enkel måte hva scampi er. Og de tar ikke feil, det er de som foretrekker å lure forbrukerne som gjør det. Og man stiller seg helt likegyldig til det i Norge!

Ja, hva sier egentlig matbøker om scampi? Selv har jeg bare rundt 800, andre har 10 000. Og selv har jeg ingen problemer med å finne 100% riktig faktainformasjon om scampi, (sjøkrepsen vår). Med 10 000 kokebøker bør det være enda mye lettere tror jeg. Jeg liker ikke å kalle mine bøker for kokebøker, de er mer matbøker som tar for seg mye mer enn bare oppskrifter. Det er kanskje derfor jeg, og ikke andre med kokebøker, får det til. Ikke vet jeg, men jeg begynner å bli passe lei av eselspark og morsomme kommentarer. Heller ikke de få «matbladene» vi har, tør å gjøre noe for å få fjernet navnet scampi på tigerreker. Ikke en gang informere om dette tør de! For det er det det dreier seg om. Og for å kunne gjøre det, må man vite hva scampi er. 
Fortsett å lese «Scampi igjen, hva sier boken»

Scampi: kreps eller reke?

Scampiboken er her! Les alt du ikke vet om scampi, vår norske sjøkreps. Den som oppdrettere, importører, og fremfor alt matkjedene har ødelagt. På grunn av uvitenhet, eller «smart forretningsdrift? Og kjøp gjerne Dagbladet i dag; der har Andreas Viestad et intervju med meg, som tjener saken på den beste måte! Vittig og oppklarende.
«KLIKK PÅ BILDET AV DE TO SKALLDYRENE FOR Å LESE BOKEN!

Ser DU hva som er en kreps og hva som er en reke av disse to. Det er det nesten ingen andre som gjør heller. Akkurat DET har rekeoppdretterne, importørene og matkjedene benyttet seg av. Ved å innføre en norsk råvaresvindel uten sidestykke. KLIKK PÅ BILDET ELLER HER, SÅ KOMMER DU RETT INN I E-BOKEN.

Hadde du likt å få Norzola når det står Roquefort på pakningen? Men hvis det står scampi på pakningen, og du får oppdrettsreker da?
Det første lar seg ikke gjøre; Roquefort er et beskyttet ostenavn. Scampi er det ikke. I UK er det ikke lov å sette navnet scampi på oppdrettsreker, det sørger de engelske Fish Labelling Regulations for.
Norge, det første landet som fisket dette fantastiske skalldyret. Norge, landet som har fostret skalldyret med det latinske navnet Nephrops Norvegicus. Norge som har forsynt Adriaterhavet med denne delikatessen: Kvarner scampi, middelhavets kanskje beste skalldyr! Fraktet ned og utsatt fra Norge. Fra «sjømatlandet» uten bestemmelser for havets råvarenavn. Artsdatabanken er helt fraværende. Men vi har Matmerks beskyttede betegnelser. Spesialitetmerket for eksempel. Bruk det!!

Fortsett å lese «Scampi: kreps eller reke?»

Scampirestauranter i Norge

Dersom man mener det er viktig å bruke riktig navn på norske råvarer, bør scampi være det første å ta tak i! Hvorfor dette knefallet for importørene og produsentene av oppdrettsreker? Finnes det ingen form for kvalitetsbevissthet og kritisk sans hos de som driver italiensk restaurant i Norge lenger? Har driverne ingen matstolthet? Eller har de selv aldri vært i Italia? Isåfall er det neppe noen god italiensk restaurant de driver. Uansett hva restaurantanmeldere måtte mene.

scampi-ingr

En italiensk restaurant i Norge uten scampi på menyen, er som en pølsebod uten pølser. En italiensk restaurant i Norge med tigerreker servert som scampi, er som en italiensk pizzarestaurant med Grandiosa. Det er ingen italiensk restaurant!
Førstnevnte viser mangel på kunnskap om italiensk mat. Det andre viser at penger er viktigst, og stor mangel på mat og råvarestolthet. Ingen skal forresten fortelle meg at de serverer norsk sjøkreps dersom de har scampi på menyen i Norge. (Nephrops Norvegicus).
FOR DET ER BARE DET SOM ER SCAMPI! OGSÅ I NORGE!
En råvare som bør ha beskyttelse for å få frem hva norsk sjøkreps er.

Fortsett å lese «Scampirestauranter i Norge»

Scampi; hva i all verden menes

Hvorfor i all verden skal man spare noen ved å unnlate å nevne navn, når de aldri har svart på henvendeler, eller prøvd å imøtegå påstander. Når bevis for Norges største mattøys de senere årene legges frem.

Kongereker mede vaktelegg2_edited-1
Bildet viser Penaeus monodon, solgt under navnet kongereker. I verden utenfor Norge går Penaeus monodon under navnet tigerreker, kongereker eller kjempereker, størrelsen avgjør hva de skal kalles. Kongerekene på bildet ER sertifisert.

Teksten på dagens uthevede bilde, er egentlig så kryptisk at det er vanskelig å dechifrere. Det står: «Hvis du bruker scampi eller tigerreker/kjempereker, må du sørge for at disse kommer fra et godkjent og sertisert oppdrettsanlegg. Hvis du bruker scampi, kan du ta det helt med ro; scampi er norsk sjøkreps (Nephrops Norvegicus), og den lar seg ikke oppdrette. Hvis du derimot bruker tiger, konge eller kjempereker, må du være på vakt. Dette bør Lise Finckenhagen vite, det er hun som har skrevet det! Hun er såvidt jeg vet utdannet kokk! Dette er IKKE et angrep på henne spesifikt, det kan du lese mer om nedenfor. Fortsett å lese «Scampi; hva i all verden menes»

Scampi skritt for skritt. In som aldri før

Scampi, eller norsk sjøkreps, er et av verdens beste skalldyr. Dessverre har de norske matkjedene ødelagt verdens mest kjente skalldyrnavn helt. De har satt navnet scampi på oppdrettsrekene som har vært med å ødelegge verdens Mangroveskog. Matsvindel heter dette. Matbaronene, som velter seg i penger, burde ha råd til å bytte ut scampiposene sine, og trykke opp nye med navnet TIGERREKER! For det er det det er.

Årøvin og sjøkreps
Norsk sjøkreps fra Seashell AS, altså scampi, tilberedt sammen med flotte store kamskjell også fra Seashell. Servert med en deilig dansk hvitvin. (Måtte rette opp feil tekst, dette er ikke i Danmark, som det sto først. UFF!)

For ikke mange årene siden gikk de på sjøen igjen. De var bifangst ved reketråling. Noen fiskere leverte dem riktignok til fiskemottaket, akkurat som de gjør i dag. Og noen tok delikatessen med hjem. Men målrettet fangst av sjøkreps er forholdsvis nytt i Norge. Og den beste metoden mener man, er å ta dem i teiner. Egentlig ganske utrolig at dette norske produktet ikke har vært bedre kjent hos oss. Verdens kanskje beste skalldyr. I hele den seriøse matverden er norsk sjøkreps kjent som scampi. Og det har den alltid vært. I den seriøse matverden! Ikke mange dyrearter har Norvegicus i det latinske navnet. Fortsett å lese «Scampi skritt for skritt. In som aldri før»

Scampi tails, er dette reker?

Scampi tails Google

Bildet over er en print screen fra Google når du søker på scampi tails, eller sjøkrepshaler som det heter på norsk. Klikk deg inn og se hvor mange oppdrettsreker du finner. I Norge har oppdrettsrekebransjen nemlig tatt den norske sjøkrepsens italienske og engelske navn, og satt det på oppdrettsreker. 100% gjennomført. Som det eneste land i verden! Med Mattilsynets velsignelse. Og de igjen gir anbefaling om å bruke nøkkelhullmerket på oppdrettsrekene med navnet scampi. Jeg kan love deg èn ting; du finner ikke mange oppdrettsreker dersom du klikker deg inn på scampi tails! Fortsett å lese «Scampi tails, er dette reker?»

Det andre Skagen

Gamle Skagen
Idag er det 7-800 år gamle fiskerleiet en koselig badeby med sommerhus og badehoteller. Bygget i kjent Skagenstil.

Hver aften står de der. Unge og eldre, dansker og utlendinger. Noen holder hverandre i hånden, andre holder på en iskrem eller en flaske sodavand. Sigarlukten som siver opp bak det eldre ekteparet som har inntatt en av de få benkene, gir oss en følelse av ro og velvære. Og alle har vi et mål felles; å se solen gå ned i sjøen som den alltid har gjort. (Denne artikkelen ble første gang skrevet i avisen Varden i 1998.) Med opskrift på jomfruhummer. Fortsett å lese «Det andre Skagen»