Scampi er ikke scampi, i Norge!

Hvis du trodde at du fikk scampi da du kjøpte det sist tar du feil. Bildet viser scampi til venstre og sjøtunge til høyre; to av havets store delikatesser det svindles med på grunn av den høye prisen. Begge innkjøpt i en fiskeforretning ved Iseosjøen i Lombardiet i Italia.

Denne norske prestisjeråvaren utenfor Norge (Nephrops Norvegicus), er redusert til en oppdrettsreke fra østen, i Norge. Noe den på ingen måte er! 13. mai1707, i Råshult i Sverige, ble det født en gutt som mange år senere skulle få stor betydning for dyr og planter over hele verden. Hans døpenavn var Carl Nilsson Linnaeus, men han brukte selv det latiniserte navnet Caroli Linnaei. I 1761 ble botanikeren, zoologen og medisineren adlet, og tok navnet Carl von Linné. Hans store oppgave i livet ble å innføre kategorier for å klassifisere artene. Han klassifisert i alt 800 planter og 6 000 dyr! Familien hummer og sjøkreps kalte han i 1758 for Nephrops og arten sjøkreps for Nephrops Norvegicus, enkelt oversatt, norsk sjøkreps. Nephrops Norvegicus er altså det latinske navnet, og må vi vel si; vårt latinske artsnavn (sammen med Rattus Norvegicus, som vi som kjent ikke spiser her i landet).

I andre land ble sjøkrepsen gitt egne navn. I Frankrike heter den langoustine, i Tyskland kaisergranat, i Spania cigala. I Sverige sier man havskräfta, -og i Danmark jomfruhummer. Bare disse navnene kan brukes i England: Norway lobster, scampi, langoustine og Dublin Bay prawns. Det mest brukte er scampi. Bruken er lovfestet gjennom de engelske UK Fish labelling regulations.
Navnet scampi er utledet fra det greske κάμπη; kampē, som betyr bende eller bøye, og det er altså det offisielle italienske navnet på norsk sjøkreps. Et navn som brukes over hele verden, på verdens kanskje beste skalldyr.

Mange år etter at Linné døpte sjøkrepsen, oppfant en italiensk/amerikansk kjøkkensjef i USA en ny rett, som han kalte Shrimp scampi. Direkte oversatt betyr det fritert sjøkreps. Det var bare det at han ikke brukte sjøkreps, men en reke fra Østen, i retten. Dette fordi det ikke fantes sjøkreps i USA da. Han oppfant en forloren rett, en måte å tilberede store reker på.

Mange år senere kommer tigerreker eller kongereker til Norge (Penaeus monodon mfl.). Til å begynne med under de riktige navnene. Men så skjer det noe; smarte eksportører skifter navnet til Scampi. Importørene går på limpinnen (eller ser de et potensial her?), og den nye norske scampien er et faktum. Så kommer alle her hjemme etter, uten den minste tanke på å kvalitetssikre produktet eller navnet. Svenskene har sine tigerräkor og jätterekor, danskene sine tigerrejer og kæmperejer. Men her selges rekene som scampi over det ganske land.

Men tilbake til norsk ”scampi”. Findus ser ut til å ”skjønne” problemet. De lager egne ”latinske” navn på produktene sine, i fine brosjyrer. Scampi blir til ”garanteus nappus”, og Scampi Gourmet til ”smakusrikus fingerus matis”. Ikke så helt lett å finne disse produktene blant Linnés arter!

De andre følger etter, Rema selger sjøkreps i fine forpakninger som frosne sjøkreps, med riktig latinsk navn. Men, samtidig selger de reker som Scampi i andre forpakninger. En henvendelse til Eksportutvalget for fisk blir besvart med: Hm, interessant! Og merkelig nok, på plakaten over sjømatprodukter fra eksportutvalget (tidligere Opplysningskontoret for fisk, nå Norges Sjømatråd) som henger i mange fiskedisker, glimrer sjøkrepsen med sitt fravær. Den er simpelthen ikke med!

Kjøkkensjefer over det ganske land, uavhengig av stjerner, trykker ”scampi” til sitt bryst. Ingen tar til motmæle eller forsvarer vår norske prestisjeråvare. Varekunnskap er uinteressant, både for importører, kjøkkensjefer, matskribenter og matgiganter. Men, det finnes lyspunkter. Enkelte få steder får man kjøpt fersk nedfryst scampi (Nephrops Norvegicus), flott pakket og med godt lesbare navn på pakken: Scampi Interi, Langoustines og Cigales. Altså helt riktig. Danskpakket! (Bildet av pakning litt lenger oppe).

Det er sørgelig så å si hver uke å lese norske matskribenters omtale av ”scampi”, som altså ikke er scampi. Og, hvorfor ikke informere det norske folk om hva scampi egentlig er, istedenfor å fraråde nordmenn å spise det, som natur og miljøvernorganisasjonene gjør. Da fratar man dem jo også gleden ved å spise verdens kanskje beste skalldyrprodukt når de er på ferie utenlands. For utenfor Norge er i hovedsak scampi scampi! Kanskje heller ikke så lurt å servere en italiener på besøk i Norge reker når det står scampi i menyen. En oppdrettsreke er jo ikke en villfanget sjøkreps, sjøkreps kan forøvrig ikke oppdrettes! Dette er rett og slett alt for dårlig. Kanskje kan en uredd biolog hjelpe oss med å løse problemet!

Er det ett produkt som fortjener et merke av ett eller annet slag, så må det være den norskeste norske av alle råvarer; vår egen Nephrops Norvegicus!