Hvalbiff omtrent som i gamle dager

Et fint stykke hvalkjøtt er delt opp i biter, noe sener og annet er skåret fra. Rødt og fint marmorert kjøtt.

En løk, litt purre, gulrøtter, stangselleri, noen små jordskokker fra hagen, et par laurbærblader og litt persille var det vi brukte. I gamle dager var hvalkjøtt vanlig. Så ble det liksom borte; både vanskelig å få tak i fordi fisket ble regulert, og vanskelig fordi nesten ingen spiste eller likte det. Nå tar det seg litt opp igjen, og da er det tid for litt mimring, transmaken er nesten borte i det kjøttet du får kjøpt nå. I dag med hvalbiffgryte, det vanligste i gamle dager.

En løk, litt purre, gulrøtter, stangselleri, noen små jordskokker fra hagen, et par laurbærblader og litt persille var det vi brukte.
Slik delte vi det opp, vi har også lagt ved litt tørket sopp og en italiensk buljongterning til kraften.
Løken, purren og jordskokken skjæres smått, og får putre i litt jomfruolje.
Først en blanding av smør og olje, så får kjøttet brune seg etter å ha vært vendt i saltet og pepret mel, og ferdig kraft fra buljongterningen helles i. Omtrent som når du lager bankekjøtt/biff.
Alt er lagt i og får koke en times tid ved 180 grader til kjøttet er mørt og smaken har fått bre seg ut i det som skal bli en litt tykkere saus.
Så og si ferdig; en god smørklatt er lagt i for smakens skyld, den skal bare trekke litt før du serverer, ikke koke.

Og slik ble denne deilige retten servert; med mandelpoteter fra hagen og et godt glass Riesling.