Mat, og reiser med mat i tankene. Masse basisinformasjon, søkemuligheter og oppskrifter.
Reinsdyrkjøtt er noe av det beste vi spiser, men dyrt er det. Kanskje litt i overkant. Derfor har vi ikke råd til dette deilige, møre kjøttet for ofte. Og det har vel ikke de fleste andre heller.
Reinsdyrfilet er noe av det mest smakfulle og møre kjøtt du får kjøpt. Dessverre er det dyrt, og derfor ser ikke omsetningshastigheten ut til å være så veldig stor. Frysedisken i butikken vår ser ut til å få være i fred. I dag har vi tatt ut steinsopp fra fryseren, og kjøpt inn en pose frossen rosenkål. Selve tilberedningen går som en lek, og resultatet ble bra. Fortsett å lese «Reinsdyrfilet skritt for skritt»
Det er januar! Vi går mot lysere tider, og da passer det vel med en hvit og deilig kveitefilet eller to. Og tilberedt helt fra bunnen av. Selvfølgelig!
Jeg har egentlig alltid hatt litt problemer med kveitekoteletter. Derfor fileterer jeg fisken og bruker filetene. De får ikke den samme litt «fiskefettaktige» smaken synes jeg. Jeg liker filetene rene for å si det sånn. Litt tullete kanskje?
En anelse slanking av en julefetet kropp passer vel godt for de fleste i januar regner jeg med. Denne dagen koste vi oss med kveitefileter fra oppdrettsfisk til et par hundre kroner kiloen. Noen kroner må jo ofres for kroppens helse og velvære. Fortsett å lese «Kveite i januar»
I juni koste vi oss med vaktler, og en god steinsopprisotte. Vi brukte tørket sopp, men akkurat nå er det jo steinsoppår igjen, så da kan du jo bruke fersk istedenfor.
De små vaktlene er egentlig deilige råvarer til en god og enkel søndagsmiddag. Fuglen hører til samme familie som fasan og perlehøne, og kan tilberedes både med kort og lang steketid, litt avhengig av hva du vil prøve deg på. Den gamle tanten, La Zia i Marzio i Lombardiet, delte fuglene nesten igjennom, og stekte dem i hvitvin og grønnsakskraft i halvannen time. Og gode var de. Fortsett å lese «Vaktler med Carnaroli, skritt for skritt»
Vongole (Chamalaea gallina) er deilige små skjell i venusskjellfamilien, en familie med 500 medlemmer. Retten kan også lages med hjerteskjell (Cerastoderma edule)
Første gang vi fikk smake pappardelle var i den lille byen Montespertoli i Toscana en gang i åttiårene, servert som Pappardelle alle lepre; Pappardelle med hare. I et stort telt satt vi benket sammen med de lokale toscanerne; en stor tallerken til hver og valgfri hvit eller rød vin som følge. En opplevelse vi nok aldri glemmer. Så enkelt, så godt, så sosialt og så hyggelig. I dag har vi prøvd pappardelle alle vongole, og det gikk også fint. Fortsett å lese «Vongole og pappardelle»
Vi har prøvd en riktig god vintermiddag; Ytrefilet av reinsdyr med stuing av steinsopp og traktkantarell i sjampinjong. Servert med sukkererter og en deilig rødvin. Det får være vår feiring av Samefolkets dag.
Man har nettopp feiret Samefolkets dag (6. Februar), og hva er vel mer naturlig enn å bruke litt av de fine råvarene du får kjøpt fra dem; ytrefilet av reinsdyr er et deilig, mørkt kjøtt med smak. Og som regel alltid mørt. Ja, mørere kjøtt skal du lete lenge etter. Prisen er kanskje litt i overkant, tatt i betraktning av at man mener det er for mange reinsdyr til tider, men av og til får man trå til med noe ekstra. Og med god sopp, og geitemelk til soppstuingen, blir dette absolutt en lørdagsmiddag. Fortsett å lese «Reinsdyrfilet, og sopp i sopp med geitemelk»
Akkurat nå er tiden for å spise litt lettere mat her. En god start er jo av og til å bytte ut poteter med bønner eller linser, dersom slanking også hører med. Det gjorde vi denne dagen, lagde til litt fra fjellet, litt fra havet, og litt fra skogen. For ikke å glemme salaten fra jordet. Eller drivhus var det kanskje?
Lam er egentlig godt hele året, og carré er absolutt ikke det dårligste stykket å tilberede. Kamskjell er heller ikke vondt, og det passer godt sammen med det sarte fine lammekjøttet. Dersom vi skal slanker oss litt akkurat nå, er det jo også greit å bruke bønner istedenfor poteter av og til. Det gjorde vi denne dagen. Og med litt surret issalat og steinsopp fra skogen, er lørdagen sikret. Fortsett å lese «Lammecarré og kamskjell»
De vet egentlig ikke hva de går glipp av, de som ikke har spist lysing. Vi spiser den, når den er å få tak i. For merluccius merluccius, eller lysing som den heter hos oss, er en deilig fisk med fast og fint smakfullt kjøtt. Av og til, eller gjerne ofte for den del, går det an å kose seg med noe annet enn laks, ørret, torsk, makrell eller sei. For det er stort sett disse fiskeslagene som ligger i de mangelfulle fiskediskene i Norge. Og når ingen er interessert i å oppdatere oss på det som finnes i havet, da får vi lete selv. Mase og spørre til noen tør å ta inn noe annet enn de få fiskeslagene i en gjennomsnittlig norsk fiskedisk. Fortsett å lese «Lysing, steinsopp og kantareller»
Det var egentlig krabbe vi skulle ha denne kvelden. Men rett over veien hjemme, et lite stykke inn i skogen, sto det 3 fine steinsopp, så da ble det en liten forrett også. Og siden vi var klare med krabbene tok vi det enkleste, raskeste og kanskje det beste; steinsoppcarpaccio. For nettopp steinsopp er en av de få soppene du med god samvittighet kan spise rå. Og det gjorde vi! Fortsett å lese «Steinsoppcarpaccio og krabbe»
En av de beste soppene du kan finne er steinsopp. Ikke bare er den lett å kjenne igjen, den er også lett å tilberede. Og en av de få soppene du kan spise rå. Også i år popper den opp. Kanskje blir det steinsoppår igjen, som vi hadde det i 1994 og 2014. Det må vi isåfall benytte oss av. Både til det ene og det andre. Kan man tenke seg en bedre lukt enn den av steinsopp som tørker seg sprø i svak varme i stekeovnen. Det er da høsten er her, med sine litt kraftige, gode viltretter for eksempel. Ledsaget av steisnopp. Fortsett å lese «Steinsoppens gleder, del 1»
Av og til er det deilig å slippe å lage alt fra bunnen av. Og da kan det smake med en ferdigburger som denne fra Vinje slakteri i Vest-Telemark. Og trygt er det å vite at de er laget med kjøtt fra den utrydningstruede rasen Telermarkfe. Rundt 300 dyr er det igjen av denne flotte rasen, som også er en av Europas eldste. Man lar ikke være å bevare en rase fordi den ikke kan konkurrere om kjøtt og melkevolum! Man må også bevare dyret for historiens del! Som landskapspleier er Telemarkskua unik, og både melk og kjøtt har svært gode kvaliteter. Fortsett å lese «Vinjeburger på Telemarkfe»