Mat, og reiser med mat i tankene. Masse basisinformasjon, søkemuligheter og oppskrifter.
Klippfisk er ikke sesongvare, den kan du kose deg med hele året takket være saltingen og tørkingen. Men vi var på ingen måte først med denne deilige fisken; et par hundre år etter de første kan man vel si. Men vi er de beste!
Klippfisk er godt hele året, og kan bli alt fra de råeste gourmetretter, til de enkleste og raske hverdagsretter. Idag har vi prøvd den enkle; store fine klippfiskbiter med hjemmefritèrt potetløv servert med rødløk og sorte oliven. Over hele verden brukes den hvite, fine norske klippfisken i de deiligste retter hele året, for dette er ikke sesongvare. Og slik har klippfisken vært brukt i hundrevis av år. Fortsett å lese «Klippfisk med potetløv»
Etter jul og nyttår smaker det godt med litt lett mat. Vi tok ferdig utvannet klippfisk. Og, det var slett ikke vondt. Prøv selv!
Endelig begynner det å skje noe her hjemme også. I alle år har man kunnet kjøpe ferdig utvannet klippfisk nedover i Europa. Bare ikke i klippfiskens hjemland. Vel, noen butikker i byene har sikkert hatt det, og noen fiskeforretninger har muligens vannet ut selv til kundene sine. Men ellers har det vært smått stell. Noen ganger nå har vi brukt disse filetene i forskjellige retter. Så i går, etter all den fete julematen, smakte det godt med denne enkle retten. Fortsett å lese «Etter nyttår!»
Stokkfisk er ikke det letteste å få tak i, i stokkfisklandet Norge. Klippfisk finnes overalt, men sannsynligvis må du langt nordover for å finne stokkfisk også i innlandet. Stokkfisk?, ja det har jeg valgt å kalle det. Som en ren demonstrasjon mot det jeg mener er kunnskapsløs bruk av matnavn i Norge. Er forberedt på å bli motsagt!! Vi har nemlig ikke bare èn tørrfisk, vi har tre: Stokkfisk, (stoccafisso, stockfish, stockfisch osv. utenfor hjemlandet) klippfisk og Boknafisk.
Jeg sitter og blar i gamle matblader. Akkurat igår var det det amerikansk-italienske «La cucina Italiana» fra 1999 som fanget interesse. De har nemlig en fin artikkel om stokkfisk og baccalà. Og den kanskje aller mest kjente tørrfiskretten utenfor Norge: «Baccalà alla Vicentina» (Også «Stoccafisso alla Vicentina»). Så den lager vi idag. En rett som har sitt utspring fra stokkfisk mange hundre år tilbake, stoccafisso som det heter på italiensk. Direkte oversatt fra Norsk! Vi har lurt verden utenfor Norge! Fortsett å lese «Baccalà alla Vicentina»
Klippfisk er en utrolig anvendbar råvare, den krever bare litt forarbeid. Dersom du ikke kjøper ferdigutvannet fisk da. Vi har prøvd oss på en grateng med masse hvitløk, og borettaneløk fra Holm Gård, uten at jeg helt har forstått hvorfor de staver denne italienske løken borretane istedenfor borettane? Vi tar oppskriften skritt for skritt. Fortsett å lese «Klippfiskgrateng»
For et par ukers tid siden var en av fiskebilene innom her; «Idag har jeg et godt tilbud til deg; utvannet frossen klippfisk». Og jeg, som liker det meste av fisk kjøpte en eske for å prøve. For det å slippe og vanne ut en dag du fyser på akkurat klippfisk, gjør det jo enkelt. Så det gjorde vi, «vi griller den», sa jeg til kona. Og det å grille når været er bra er jo bare koselig. Fortsett å lese «Klippfisk på grillen»
Det er flere måter å lage brandade på; noen koker den i melk, andre i vann, for så å blande inn kokte poteter, creme fraiche og/eller fløte. Og selvfølgelig olivenolje. Hvitløk må absolutt ikke mangle i denne retten som opprinnelig var laget med aioli, klippfisk eller salt torsk, og poteter. Aiolien stammer fra midten av 1700-tallet, og brandade ser man på trykk noen tiår senere. Ordet kommer av brandado, «ting som røres», og det er akkurat det brandade er, rørt. Opprinnelig fra Provence, men brukes både i Spania, Portugal og Italia. Så hvorfor ikke i Norge, klippfisken kommer jo for det meste herfra?
Fortsett å lese «Brandade de Morue»
Bacalao kan egentlig gå veldig raskt å lage, hadde det ikke vært for at fisken må ligge et par døgn til utvanning først. I denne oppskriften har den det, men selve tillagingen går raskt, en halvtime toppen. så det både er og ikke er slowfood kan man vel si. Med enkle innkjøpte råvarer.
