Kultivering av fisk lønner seg!

På stabburstrappen
Olav og Heidi Bjørge på stabburstrappen til stabburet alle prestene hadde som spiskammer gjennom. Også salmedikteren M. B. Landstad bodde her. Legg merke til fiskegarnene til venstre.

I 18 år har Olav Bjørge og grunneigarlaget drevet med kultivering av fisk i Seljordsvannet. Fra dårlig ørret, hvit i kjøttet og med mye mark i 1995, til flott fisk med knallrødt kjøtt uten mark i dag.  Siken har gått fra 100 gram, til dagens på 2-300, bred over ryggen, fet og god, og i flott kondisjon. Så det lønner seg å kultivere. Bare så synd at ikke flere skjønner det bedre. Myndighetene for eksempel. For i denne bransjen konkurrerer ingen med hverandre. Her er det snakk om å kultivere og å få opp ferskvannsfisk over det ganske land. Og viktigst; få oss til å forstå hva disse flotte ressursene kan gi av, hva skal vi si: økologiske, naturlig foredlede, medisinfrie råvarer.

Gamlebaaten
Olav likte denne solide flatbunnede båten best. Stø og god, med plass i massevis. I dag virker ikke motoren, og de bruker en annen båt.

Rundt 1995 var 1 av 10 ørreter bra, i dag hives bare 1 av 20. Snakk om utvikling! I tillegg til ørret og sik får de også abbor og noe bleike, som de kaller den. En røyetype med hvitt kjøtt, derav bleike eller bleik. Tidligere også ål i massevis, men den er borte. Storørreten legges i flytekum og leveres til Grenland Sportsfiskelag. Olavs far, Olav senior, så i sin tid en ørret på 18 kilo, Olav junior har opplevd 14,5 kilos! Så i Seljordsvannet har storørreten også sin plass, og må tas vare på.

Mot gården3
Helt til venstre skimter du presteboligen. til høyre gården med stabburet. På jordene nedenfor beiter de økologiske sauene. De var nettopp tatt ned fra fjellet.

Olav og Heidi

driver med økologisk sau som hovednæring; 210 overvintrede. I tillegg til gras og litt ved. 160 mål dyrket mark, 30 mål beite og 280 mål skog har de. På prestegården i Seljord, hvor salmedikteren Magnus Brostrup Landstad også bodde! Han har nok sikkert satt pris på fisken fra Seljordsvannet. Kanskje så han også sjøormen. Hvem vet?

Økologiske sauer
På dette flotte beitet, med Vallaråi som nærmeste nabo, gresser de økologiske sauene. Olav gjødsler med utblandet økologisk sauemøkk, derfor blir beitemarkene så fine.

De startet gårdsdriften i 1979, og kjøpte denne delen av prestegården i 2003, av Opplysningsvesenet.

Bjørge, tyttebær
Det var midt i tyttebærtiden da jeg avla dem et besøk i September. Heid renser bærene, Olav kikker på, mens han venter på at kaffen skal koke ferdig.

Olav og Heidi har 2 sønner, Eilev og Jon, og datteren Kirsten. Eilev, den eldste er kirketjener, og Jon, som er utdannet slakter, hjelper til på gården. Kirsten arbeider som fysioterapeut i Molde.

Fisken
Flott fisk, om enn ikke den store fangsten denne dagen, litt væravhengig som det er. Sik, ørret og storørret.

Fiskeeventyret

begynte egentlig da Seljordvatnet grunneigarlag satte i gang med 20 stk 6-meters flytegarn i 1995. ”Et blodslit”, sier Olav. De kunne trekke tusenvis av små, dårlige sik. Og det bedret seg ikke mye før i 98, da de fikk bygdeutviklingsmidler til å kjøpe inn båt, motor, båthus og en 10 meter storruse.

Rusen
Og her, rett ved sjøormtårnet man kan kikke etter sjøormen i, ligger storrusen. I storslått Telemarksnatur.

I dag tar de mer enn 3 tonn i året, eller mellom 3 og 400 kilo hver 4. dag. Slett ikke verst! Grunneigarlaget selger fiskekort for 30 000 i året, og tillater småmasket garn. Idag selger Olav fisken både til hoteller, gårdsmatutsalg, og noe til private. Ferdig filetert og viderebehandlet ferskvannsfisk burde ligge i enhver fiskedisk spør du meg.

Rusen tømmes
Olav, og sønnen Jon, iferd med å tømme rusen. Storørreten går nedover til Grenland for å strykes, og så opp i vannet igjen. Siken og ørreten går til fiskemottaket for nedfrysing eller røyking.

Tidligere tiders

fiske var nok av et helt annet slag enn dagens. Olav senior og mange med ham, satte not i Vallaråi, elven oppover fra øvre enden av vannet. De ble trukket med hestekjerrer. På den tiden var siken som nå. I dag er elven regulert, og siken går ikke lenger opp der.

Storørret til stryking
Og slik var den fine storørretten denne dagen. Olav senior fisket en på 18 kilo for mange år siden, og Olav junior har opplevd 14-kilos.

Når den lille fisken krøkle kommer opp fra dypet for å gyte en uke i mai, er det matauk for ørreten. Og det benytter Olav seg av, vårørreten er også populær!
(Krøkla er forresten en delikatesse få kjenner til eller bruker i Norge. I Tyskland sprøstekes den, eller syltes, her hjemme ble den ofte brukt som gjødsel og agn. Selv har jeg tatt den med hov hos Kari og Halvor Holtskog på Gvarv, fritert og servert den med hjemmelaget pommes frites. Helt urenset.)

Tanken settes
Oppbevaringstanken settes ut før de henter fisken i storrusen. Det blir ofte stor fisk. Så her får den bo til den kjøres nedover til Grenland noen dager senere.

Også ål var det i gamle dager; 2-3 kilos med en lengde på opptil 110 cm. I dag finnes den omtrent ikke i Seljordsvannet, som så mange andre steder.
Olav har alltid fisket. Han vokste opp på gården Bjørge, som broren Leiv driver i dag. Fisk fra Seljordsvannet var en naturlig del av kosten på Bjørge, og alle lærte å like den. Olav og Heidis tre barn setter også stor pris på fisken fra Seljordsvannet. Bror Leiv og kona Solrunn driver forresten med Telemarkskyr, hvor både kjøtt og melk brukes til gårdens gjester. Telemarkisen er et produkt av denne gamle, litt småvokste rasens melk.

Fiskemottaket
Fryseren i det lille fiskemottaket var nestentømt denn dagen. Dyrsku`n hadde jo nettopp vært, og da solgte Olav ut det meste.

En periode solgte Olav sik til innvandrermiljøet i Oslo. Fisken ble kjørt inn med Hansens Røkeri sin kjølebil. Det gikk en stund, men så ble ikke fisken hentet, og ble liggende til begynnende råtning. Olav måtte to ganger innover og hente den igjen. Så det eventyret ble det ikke noe av, dessverre. Olav var naturlig nok skuffet!
Så er det å vente 5-6 dager til før rusen tømmes igjen. Og slik fortsetter kultiveringen som har gitt et av våre utallige fiskevann ypperlig fisk. Som eksempel til etterfølgelse hos andre. For som sagt; i denne bransjen er ingen konkurrenter. Bare fiskeforvaltere med sunn og god mat som takk for strevet!

Ørret og sik
Deilige råvarer; ørret, sik, grønnkål og gul trompetsopp. Bruk gjerne kantarell eller traktkantarell, gul trompetsopp er ikke så lett å finne. På bildet to slag grønnkål; vanlig og spissbladet (underst)

Ingredienser:
4 ørretfileter
4 sikfileter
grønnkål
kantareller
Gulløyepoteter
olivenolje evt smør
salt, pepper og revet muskatnøtt
Slik gjør du:

Sik må skrapes
Siken må skrapes dersom du steker med skinnet. Bruk en skjellskraper som den på bildet, eller en god kjøkkenkniv.

Rens og fileter fisken, behold skinnet, det skal sprøstekes. Siken må skrapes. Skjær vekk stilkene på grønnkålen, og skjær bladene smått. Kok dem i 15 minutter. Sil av og kryst ut væske. Finhakk alt, kjør i hurtigmikser. Bland i sæterrømme og krydre med salt, pepper og revet muskatnøtt. Varm opp, rør, og smak til.

Ørret og sik filetert
Her er fisken filetert, og brystbena fjernet, de små merker du ikke. Her ser du ørret med både god rødfarge, og litt mer lyserød. Og de fine sikfiletene ligger øverst til venstre.

Kok potetene nesten ferdig , og skjær dem i skiver. Stek skivene lysebrune i olivenolje eller smør. Stek også soppen slik du liker den.
Fiskefiletene vendes lett i hvetemel og brunes i god varme. Skinnet skal bli sprøtt. Legg opp som på bildet, og server rykende varmt.

Fiskeretten2
Og slik ble resultatet; grønnkålpuré, ørret (underst), sik, gul trompetsopp og lett brunede Gulløyepoteter med skall.