
Kultivering av fisk lønner seg!

I 18 år har Olav Bjørge og grunneigarlaget drevet med kultivering av fisk i Seljordsvannet. Fra dårlig ørret, hvit i kjøttet og med mye mark i 1995, til flott fisk med knallrødt kjøtt uten mark i dag. Siken har gått fra 100 gram, til dagens på 2-300, bred over ryggen, fet og god, og i flott kondisjon. Så det lønner seg å kultivere. Bare så synd at ikke flere skjønner det bedre. Myndighetene for eksempel. For i denne bransjen konkurrerer ingen med hverandre. Her er det snakk om å kultivere og å få opp ferskvannsfisk over det ganske land. Og viktigst; få oss til å forstå hva disse flotte ressursene kan gi av, hva skal vi si: økologiske, naturlig foredlede, medisinfrie råvarer.

Rundt 1995 var 1 av 10 ørreter bra, i dag hives bare 1 av 20. Snakk om utvikling! I tillegg til ørret og sik får de også abbor og noe bleike, som de kaller den. En røyetype med hvitt kjøtt, derav bleike eller bleik. Tidligere også ål i massevis, men den er borte. Storørreten legges i flytekum og leveres til Grenland Sportsfiskelag. Olavs far, Olav senior, så i sin tid en ørret på 18 kilo, Olav junior har opplevd 14,5 kilos! Så i Seljordsvannet har storørreten også sin plass, og må tas vare på.

Olav og Heidi
driver med økologisk sau som hovednæring; 210 overvintrede. I tillegg til gras og litt ved. 160 mål dyrket mark, 30 mål beite og 280 mål skog har de. På prestegården i Seljord, hvor salmedikteren Magnus Brostrup Landstad også bodde! Han har nok sikkert satt pris på fisken fra Seljordsvannet. Kanskje så han også sjøormen. Hvem vet?

De startet gårdsdriften i 1979, og kjøpte denne delen av prestegården i 2003, av Opplysningsvesenet.

Olav og Heidi har 2 sønner, Eilev og Jon, og datteren Kirsten. Eilev, den eldste er kirketjener, og Jon, som er utdannet slakter, hjelper til på gården. Kirsten arbeider som fysioterapeut i Molde.

Fiskeeventyret
begynte egentlig da Seljordvatnet grunneigarlag satte i gang med 20 stk 6-meters flytegarn i 1995. ”Et blodslit”, sier Olav. De kunne trekke tusenvis av små, dårlige sik. Og det bedret seg ikke mye før i 98, da de fikk bygdeutviklingsmidler til å kjøpe inn båt, motor, båthus og en 10 meter storruse.

I dag tar de mer enn 3 tonn i året, eller mellom 3 og 400 kilo hver 4. dag. Slett ikke verst! Grunneigarlaget selger fiskekort for 30 000 i året, og tillater småmasket garn. Idag selger Olav fisken både til hoteller, gårdsmatutsalg, og noe til private. Ferdig filetert og viderebehandlet ferskvannsfisk burde ligge i enhver fiskedisk spør du meg.

Tidligere tiders
fiske var nok av et helt annet slag enn dagens. Olav senior og mange med ham, satte not i Vallaråi, elven oppover fra øvre enden av vannet. De ble trukket med hestekjerrer. På den tiden var siken som nå. I dag er elven regulert, og siken går ikke lenger opp der.

Når den lille fisken krøkle kommer opp fra dypet for å gyte en uke i mai, er det matauk for ørreten. Og det benytter Olav seg av, vårørreten er også populær!
(Krøkla er forresten en delikatesse få kjenner til eller bruker i Norge. I Tyskland sprøstekes den, eller syltes, her hjemme ble den ofte brukt som gjødsel og agn. Selv har jeg tatt den med hov hos Kari og Halvor Holtskog på Gvarv, fritert og servert den med hjemmelaget pommes frites. Helt urenset.)

Også ål var det i gamle dager; 2-3 kilos med en lengde på opptil 110 cm. I dag finnes den omtrent ikke i Seljordsvannet, som så mange andre steder.
Olav har alltid fisket. Han vokste opp på gården Bjørge, som broren Leiv driver i dag. Fisk fra Seljordsvannet var en naturlig del av kosten på Bjørge, og alle lærte å like den. Olav og Heidis tre barn setter også stor pris på fisken fra Seljordsvannet. Bror Leiv og kona Solrunn driver forresten med Telemarkskyr, hvor både kjøtt og melk brukes til gårdens gjester. Telemarkisen er et produkt av denne gamle, litt småvokste rasens melk.

En periode solgte Olav sik til innvandrermiljøet i Oslo. Fisken ble kjørt inn med Hansens Røkeri sin kjølebil. Det gikk en stund, men så ble ikke fisken hentet, og ble liggende til begynnende råtning. Olav måtte to ganger innover og hente den igjen. Så det eventyret ble det ikke noe av, dessverre. Olav var naturlig nok skuffet!
Så er det å vente 5-6 dager til før rusen tømmes igjen. Og slik fortsetter kultiveringen som har gitt et av våre utallige fiskevann ypperlig fisk. Som eksempel til etterfølgelse hos andre. For som sagt; i denne bransjen er ingen konkurrenter. Bare fiskeforvaltere med sunn og god mat som takk for strevet!

Ingredienser:
4 ørretfileter
4 sikfileter
grønnkål
kantareller
Gulløyepoteter
olivenolje evt smør
salt, pepper og revet muskatnøtt
Slik gjør du:

Rens og fileter fisken, behold skinnet, det skal sprøstekes. Siken må skrapes. Skjær vekk stilkene på grønnkålen, og skjær bladene smått. Kok dem i 15 minutter. Sil av og kryst ut væske. Finhakk alt, kjør i hurtigmikser. Bland i sæterrømme og krydre med salt, pepper og revet muskatnøtt. Varm opp, rør, og smak til.

Kok potetene nesten ferdig , og skjær dem i skiver. Stek skivene lysebrune i olivenolje eller smør. Stek også soppen slik du liker den.
Fiskefiletene vendes lett i hvetemel og brunes i god varme. Skinnet skal bli sprøtt. Legg opp som på bildet, og server rykende varmt.
