Fisk og Oslo fisketorg

Joda, vi kjenner motargumentene; markedet er for lite, ingen etterspør det, vi må ta inn så store kvanta, vi liker ikke snegler, det blir for mye arbeid. Ja nettopp, der sa du det. Og alt for mye hodebry for en stakkar! Hva kommer egentlig først: Egget (tilbudet), eller høna (etterspørselen)? Ja si det!

Dette er en fiskedisk! Den er ca 5 meter lang, i tillegg til en god meter på utsiden. Men det er et utvalg i sjømat i den, større enn de fleste kan drømme om her hjemme. Og det er IKKE vanskelig å få til, det er bare snakk om litt vilje og en del klar tenking.

Det skrives endel om det nye «fisketorget» i Oslo om dagen: «For dyrt, for lite, priser til å gråte av», er omkvedet. Alle var tent på ideen, men da det 300 kvadratmeter store glasshuset på Rådhuskaia åpnet i juli, var begeistringen sporløst borte. Både turister og innbyggere reagerte på stive priser og liten fiskedisk, skrives det. «Vi ble blendet av ideen», mener lederen i Oslo Venstre, som selv ikke er særlig optimistisk på politikernes vegne, og har en følelse av at det er lite politikerne kan gjøre nå. Nei, det er vel lite de trenger å gjøre for å få dette bedre!
Dersom det er et torg i ordets rette forstand man ønsker, allierer man seg selvfølgelig med flere fiskemottak og importører, også frossen fiskemat er fiskemat. Et par tre disker tar liten plass. Man gjør altså som resten av verden; skaffer seg mangfoldet, og tilbyr det.
Fortsett å lese «Fisk og Oslo fisketorg»

Abbor og bulot, skritt for skritt

Er du blant de som er redd for å spise fisk fordi det kan være ben i den. Ikke fortvil, hjelpen er ikke langt unna; her viser vi hvordan den blir benfri. Gjelder for de fleste fisketyper.

Mange er redd for ben i fisken, særlig i abbor. Det er det ingen grunn til dersom du gjør noen enkle grep med fisken før du steker den. Vi har kjøpt en stor, flott abbor som smakte fortreffelig, uten et eneste ben. Nei, vi kjøpte den ikke i Norge, det er nok vanskelig for oss i innlandet; innlandsfisk ser ikke ut til å være noe for oss her hjemme på berget, hverken i byen eller på landet. Vi kjøpte den i Sverige, der er innlandsfisk langt mer vanlig. Og vi serverte den sammen med store franske strandsnegler (BULOT). Fortsett å lese «Abbor og bulot, skritt for skritt»

Ja til spesialforretninger!

Det skader ikke å hente frem et 5 år gammelt innlegg når det dreier seg om spesialforretninger. De vi hadde og som ble borte. Mange av oss vil ha dem tilbake. Vil du?

Mange har nok ønsket slakterforretningene velkommen tilbake. Og andre spesialforretninger.Ikke det at kjøttdisken i supermarkedet er dårlig, men en god slakterforretning er liksom så mye bedre. Den danske mesterslakterkjeden kan oppvise en kvalitet og et tilbud vi kan misunne de heldige handlende. Et tilbud som det burde ligge svært så godt tilrette for i Norge.

Fortsett å lese «Ja til spesialforretninger!»

Comosjøen, hvor fisk er næring

Vi kjøper mindre og mindre fisk kan vi lese; laks og torsk antar jeg? Prisen på oppdrettsfisken er blitt for dyr. Innlandsfisk spiser vi omtrent ikke. Hvorfor: den er da vel både økologisk og biodynamisk, ingen har gjort noe med den. Stort sett! I de norditalienske sjøene lever hundrevis av fiskere av innsjøfisken.

Ytterst på landtungen som deler Comosjøens nedre del ligger byen Bellagio, av ordet bella som betyr vakker. Og av mange regnet som Europas vakreste. Med sine ca 3 000 innbyggere er den ingen stor by. Men populær har den vært, helt siden romertiden. Og smakfullt tilberedt fisk fra sjøen er en selvfølge i Bellagio.

Fortsett å lese «Comosjøen, hvor fisk er næring»

Fisk i disk

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen, utvalget i norske fiskedisker er ikke mye å skryte av. Hvorfor tar ikke noen tak i dette. Norge kan ikke bare være laks og torsk og litt til. Her viser vi en brukbar fiskedisk. I Danmark.

Sjøtunge i disk
Denne dagen var vi innom Aavang fiskeforretning i Skagen. På et lite areal kan de skilte med et kjempeflott utvalg i fisk, skalldyr og ferdige fiskeretter. Foran i bildet ligger sjøtunge, en av verdens beste fisker, som du finner oppskrift med lenger nede.

Vi har vært på Skagen og kikket litt i fiskedisker. I kjedebutikkene er det ikke det største utvalget, noen egentlige fiskedisker har de ikke. Men fisk får du. På den annen side, de trenger jo ikke fiskedisk nå de har eget fiskemottakk og egen fiskeforretning. Det har dessverre ikke vi i innlandet utenfor de store byene. Kjedene tilbyr oss for det meste laks og torsk i alle fasonger og utførelser. Og litt til. Men for all del; det er ikke de i diskens feil, de gjør å godt de kan. Nei, det er nok kjedene som tar minste motstands vei, eller korteste vei til inntjening kanskje. Hvorfor ikke sette i gang med demo av fisk; smaksprøver, oppskriftsark eller hefter, fiskekvelder osv. Det fortjener vi. Og et helt annet og større utvalg! Fortsett å lese «Fisk i disk»

Økologisk, matmangfold og kalveculotte

Dette er egentlig ikke et innlegg om økologisk mat, men om mangfold i disken. Men siden økologisk mat hører hjemme i enhver matdisk med respekt for seg selv, tar vi det med. Vi har kikket litt over den korte dammen, til nordspissen av Jylland. På Skagen.

Nettobutikken på Skagen mener at alle skal ha råd til økologi. Og det har man nesten i Danmark, der er det ikke den store forskjellen mellom uøkologisk og økologisk! Også har de flere enn tre matkjeder der. Ja, i hele Danmark forresten. Mangfoldskonkurranse vil jeg kalle det. 

Vi tilbrakte påsken i Skagen, på spissen av Nord-Jylland i år. Merkelig hvor stor forskjell det er på utvalget der nede og her hos oss. Et utvalg i kjøtt og fisk vi utenfor de store byene bare kan drømme om her hjemme. Og økologisk, -økologisk er det masse av. Danskene har ikke resignert som poltikerne her hjemme. Men så ser man jo helt annerledes på det her da: «i Norge er jo alt nesten økologisk». Nesten? Fortsett å lese «Økologisk, matmangfold og kalveculotte»

Lutefisktid igjen

Det blir jul tidligere og tidligere, men det er jo helt greit å kose seg med litt lutefisk før jul også. Gjerne et par ganger. Og blir du ikke invitert på lutefisk, er den jo deilig og enkel å tilberede på eget kjøkken også da.

5. Lutefisk og Gulløye3Lutefisk er blitt in igjen. Den dukker opp på flere og flere middagsbord, og spises gjerne flere ganger, både før og etter jul. Det gjør den her i huset iallfall. Nåja, to-tre ganger da kanskje, vi blir jo aldri lei av denne aske(-)tiske fisken. Idag har vi laget ertestuingen fra bunnen av. Pussig historie, den om lutefisken forresten!
Fortsett å lese «Lutefisktid igjen»

Klippfisk og stokkfisk

Stokkfisk er ikke stokkfisk i Norge. Her er det tørrfisk. Utenfor Norge brukes det norske navnet stokkfisk av hele den stokkfiskspisende verden. Går det litt for fort i dette matlandet vårt?

297 Klippfisk, filet i Italia
Klippfisk i en butikk i Liguria i Lire-tiden. Fisk i store flak som disse er vanskelig å få tak i her hjemme. For ikke å snakke om stokkfisk, så og si umulig hvis du ikke bor i Oslo. Den fineste og dyreste klippfisken på bildet er Filetto Norvegese, altså norsk filet.

I siste Mat fra Norge skriver redaktør Per A. Borglund om den flotte boken med det lange navnet «Den store oppskriftsboken for retter av klippfisk og stokkfisk», utgitt av Brevik og Omegn Sjømannsforening for et tiår siden. Jeg husker godt at den kom ut, men har enda ikke skaffet meg den, så det må jeg få gjort snarest. Men så er det jeg og navn da; Stokkfisk? Heter det det da? Fortsett å lese «Klippfisk og stokkfisk»

Skalldyrmiks og pasta

I mangel av norsk sjømat må vi ty til utenlandske fryste råvarer innimellom. Skal du ha virkelig god norsk fisk elle skalldyrmat, ja da må du utenlands. Dit hvor de ikke godtar det vi godtar. Og hvor klippfisk og stokkfisk er slik du aldri vil se den i en gjennomsnittlig norsk fiskedisk.

Skjellmat med øk pasta
Opptinet skalldyrmiks med hjerteskjell, blåskjell, reker, blekksprut og litt annet, ligger klart sammen med økologisk pasta med grønnalge. Og ved siden av bruker vi baby leaf-salat, litt fløte, og noen marinerte oliven.

Jeg er egentlig svært skuffet over det lille utvalget vi har av sjømat i Norge. Som jeg har skrevet om flere ganger. Skal du ha den fineste norske fisken, den fineste klippfisken eller stokkfisken, eller de fineste skalldyrene, ja da må du ut av Norge; Italia, Frankrike, eller Spania for eksempel. Så derfor; idag prøver vi vi opptinet  skalldyrmiks fra utenfor Norge. For det får vi tak i. Fortsett å lese «Skalldyrmiks og pasta»

Sei i en fei!

Myndighetene sier vi skal spise mindre kjøtt og mer grønnsaker. Vi har valgt stekt seifilet og peperonata etter den gamle tanten i Italia sin oppskrift. Enkelt og godt alt sammen.

Vi spiser for mye kjøtt, og for lite grønnsaker sier myndighetene! Vel, da får vi spise mere grønnsaker og fisk da. For vi kan jo ikke bare spise grønnsaker. Sei er en deilig fisk, og den er mye mer enn seibiff med løk, og seilaks. Du kan steke den, fritere den, dampe den, bake den, bruke den i sushi, sashimi, og mye mer. Seien skiver seg fint, har et fast og godt kjøtt, og smaker deilig. Vi steker den i dag. Og serverer den med peperonata.

Fortsett å lese «Sei i en fei!»