Mat, og reiser med mat i tankene. Masse basisinformasjon, søkemuligheter og oppskrifter.
Vi kjøper mindre og mindre fisk kan vi lese; laks og torsk antar jeg? Prisen på oppdrettsfisken er blitt for dyr. Innlandsfisk spiser vi omtrent ikke. Hvorfor: den er da vel både økologisk og biodynamisk, ingen har gjort noe med den. Stort sett! I de norditalienske sjøene lever hundrevis av fiskere av innsjøfisken.
Ytterst på landtungen som deler Comosjøens nedre del ligger byen Bellagio, av ordet bella som betyr vakker. Og av mange regnet som Europas vakreste. Med sine ca 3 000 innbyggere er den ingen stor by. Men populær har den vært, helt siden romertiden. Og smakfullt tilberedt fisk fra sjøen er en selvfølge i Bellagio.
Julefrokosten samles ofte hele familien, og da følger det mye godt med. Her er noen av våre gjengangere. Gjengangere fordi de er gode, og fordi tradisjon smaker og bringer fortidens gleder frem på bordet igjen.
Syltet småørret, eller trote in carpione, som er det italienske navnet, kan være en syrlig opplevelse. Enten liker du det, eller så synes du det kanskje blir litt i sureste laget. Balansen er alltid viktig.
Carpione kan både være en laksefisk og en måte å tilberede retter på. I dette tilfellet snakker vi om ørret som skal ligge i vin og eddiklake noen dager, slik de gjør i Piemonte. Retten får en fin balanse mellom syre og sødme. Allikevel litt for syrlig for noen, for meg gikk det bra. Vil man ha mer sødme kan en søtere vin brukes, på Moscatodruen for eksempel. Og du kan tilsette noen rosiner.
Rakfisk er godt, og varierer i smak fra landsdel til landsdel, eller fra sted til sted om du vil. Denne fra Jotunheimen er mild, og meget smakfull. Det er også en fin kombinasjon. For smake må det.
Rakfisken er mangfoldig; spekefisk fra Telemark, den mildere som engang var sterk fra Setesdalen, den spesielle fra Uvdal, grefisk fra Trøndelag, fra mild til vellagret i Valdres, og den mangfoldige fra Hedmark. Og vi har prøvd rakfisk fra Jotunheimen. Fortsett å lese «Rakfisk fra Jotunheimen»
I 18 år har Olav Bjørge og grunneigarlaget drevet med kultivering av fisk i Seljordsvannet. Fra dårlig ørret, hvit i kjøttet og med mye mark i 1995, til flott fisk med knallrødt kjøtt uten mark i dag.
Siken har gått fra 100 gram, til dagens på 2-300, bred over ryggen, fet og god, og i flott kondisjon. Så det lønner seg å kultivere. Bare så synd at ikke flere skjønner det bedre. Myndighetene for eksempel. For i denne bransjen konkurrerer ingen med hverandre. Her er det snakk om å kultivere og å få opp ferskvannsfisk over det ganske land. Og viktigst; få oss til å forstå hva disse flotte ressursene kan gi av, hva skal vi si: økologiske, naturlig foredlede, medisinfrie råvarer. Fortsett å lese «Kultivering av fisk lønner seg!»
Av og til kommer naboen innom med nyfisket fjellørret fra Hovden. Og de sier vi selvfølgelig ikke nei takk til. Denne gangen har vi grillrøkt den, og som tilbehør har vi laget fyllt squash fra hagen, og servert den med litt sæterrømme. Vel, røkt og røkt, ikke fullt så mye røksmak som ved vanlig røking. Men godt ble det.
Helt siden vikingtiden har man drevet gård på Lindheim på Gvarv i Sauherad i Telemark. Frukt har vært hovednæring i uminnelige tider. Og i 2013 startet dagens unge drivere opp med produksjon av øl på gården. Lindheim ølkompani ble bryggeriets navn. Etter mange års forbud, er det nå åpnet for produksjon og salg av svakøl fra gårdene.
Fortsett å lese «Lindheim ølkompani og fruktgård.»
