Tunfisk, kamskjell, vingetang og morkler

Tunfisk er deilig når den stekes fra rå; vel, denne var opptint, og da blir det jo ikke helt det samme; ikke fullt så rosa som fersk etter steking, men godt blir det. Deilig er også kamskjell, opptinte; det er ikke alltid like lett å finne det man helst vil ha. Og morkler, ikke ferske men oppbløtte, og det samme med vingetangen. Uansett; dette var godt!

Legg vingetangen i kaldt vann et kvarters tid, morklene kan godt ligge i oppkokt lunkent vann et par timer.

Det er flere måter å stelle vingetangen på, vi lot den koke en 20 minutters tid før putring i litt godt smør tilsatt noen sitrondråper og krydret med salt og pepper. Litt i overkant al dente, men godt.

Varm panne, ett minutt og så snues, varmen av og ett minutt til. Det holder. Smøret får en deilig kamskjellsmak. Vil du ha en god saus tar du vare på smeltevannet (isglaseringen). Det gir en deilig kraft til sausen.

Vanskeligere behøver det ikke være: stekt tunfisk rå i midten, brunede, snudde kamskjell, morkler stekt i 50/50 jomfruolje og smør, og vingetang. En god salat ved siden av, og en deilig Alsacevin. Ikke poteter eller annet tilbehør. Deilig!