Mat, og reiser med mat i tankene. Masse basisinformasjon, søkemuligheter og oppskrifter.
Det er ramsløktid igjen. Vi har et lite bed på skyggesiden av huset. Der trives de godt, sammen med tre aspargesplanter som kommer senere på året. I forfjor slengte jeg utover noen frø fra de avblomstrede blomstene, og jomen popper de ikke opp i år.
Ramsløken er oppe av bakken. Når begynner snart blomstringen. Det er på tide å ta inn noen never eller mer, og lage noen deilige små produkter til vinterforsyningen. Og selvfølgelig unne seg et måltid eller to med denne deilige «hvitløken» uten hvitløkduft fra ånden! Vi har laget olje, en purè og en liten blanding pesto.
Det er tid for ugress igjen. Hagens spiskammer har mye godt å by på på denne tiden. Ikke bare ugress spirer opp av jorden, de flerårige urtene kommer også nå. Det er nemlig VÅR! Hos oss dukker også de første aspargesene opp, ca en måned forsinket. Vanligvis dukker de opp omtrent samtidig med biene, dvs rundt 10, April. Alt dette må vi benytte oss av, vi har grillet en entrecote med ugress og litt til.
Fortsett å lese «Entrecote med årets nye ugress»
Du kan fint lage carpaccio av sjøkreps; Carpaccio di Scampi, som originalrettens navn er. Vi har prøvd den med fryste sjøkrepshaler, en ikke altfor god erstatning for fersk, rå sjøkreps. Og du trenger ikke å gjøre mye med retten; litt god olivenolje holder egentlig.
En av de enkleste måtene å tilberede sjøkreps, eller scampi på, er som carpaccio. Du bevarer den fine egensmaken og sødmen, det ser fint ut på tallerkenen, og du behøver egentlig ikke mer enn litt god olivenolje for å toppe retten. Men ikke for det, et lite dryss ramsløksalt over retten ødelegger den ikke akkurat. Og smak og behag kan jo alltid diskuteres. Fortsett å lese «Carpaccio di scampi»
Svinestek blir deilig når den får surre i melk, tilsatt de fineste urter, steinsopp og annet. Arista di Maiale heter denne retten i Italia. Og veldig populær i Piemonte. Vi har servert den med grønnkål, og ramsløkpuré.
eller Arista di Maiale, som italienerne sier. I Piemonte er denne oppskriften ganske vanlig, men også andre steder i Italia. Og melken blir basis for sausen. Vi har servert den med mandelpotetpuré, steinsopp (porcini) og ramsløkpesto. Godt ble det. Fortsett å lese «Svinestek i melk»
Ugress er ikke bare til bry, selv om mye av det gjerne skulle vært bannlyst i hagen, dersom det gikk an. Tre av de verste er skvallerkål, løvetann og brennesle. Dersom jorden er god, trives de også godt. Skvallerkålen brer seg som «ild i tørt gress» som det heter. Vi har prøvd to av dem i suppe, og det er en god måte å bli kvitt litt av dem på. Ta gjerne med røttene, kast eller brenn dem, og bruk bladene.
Fortsett å lese «Brennesle og skvallerkålsuppe»
I mangel av norsk sjømat må vi ty til utenlandske fryste råvarer innimellom. Skal du ha virkelig god norsk fisk elle skalldyrmat, ja da må du utenlands. Dit hvor de ikke godtar det vi godtar. Og hvor klippfisk og stokkfisk er slik du aldri vil se den i en gjennomsnittlig norsk fiskedisk.
Jeg er egentlig svært skuffet over det lille utvalget vi har av sjømat i Norge. Som jeg har skrevet om flere ganger. Skal du ha den fineste norske fisken, den fineste klippfisken eller stokkfisken, eller de fineste skalldyrene, ja da må du ut av Norge; Italia, Frankrike, eller Spania for eksempel. Så derfor; idag prøver vi vi opptinet skalldyrmiks fra utenfor Norge. For det får vi tak i. Fortsett å lese «Skalldyrmiks og pasta»
Mange liker andebrystene rosastekt. Kanskje litt for rosa spør du meg. Selv foretrekker jeg dem akkurat gjennomstekt, men med en rosa farge. Det skal ikke piple blod når du trykker på dem. Slik er det ikke med andelår. De trenger lang steke eller ”putretid”. For vi liker jo ikke seigt kjøtt.
Fortsett å lese «Andelår, ikke rosastekt, men sprøstekt!»
