For alle som er glad i god mat, med topp råvarer fra hav og land, og elsker mat fra bunnen av!
Ramsløk er et deilig alternativ for deg som ikke kan fordra hvitløk på grunn av lukten den gir! Den gir ikke dårlig ånde, men er sunn og god som hvitløken. Og i samme familie.
Nå er ramsløktiden snart over for denne gang igjen. Vi får prøve å ta de beste bladene, og gjerne noen blomster også dersom det er nok. Selv har vi bare et lite område i et aspargesbed i hagen som vi henter fra, men det holder for oss, vi er jo bare to. Og hvorfor ikke servere ramsløk til en deilig grillet biff, det er jo tross alt grilltid og masse deilig varme akkurat nå. Fortsett å lese «Biff med ramsløk»
Nå skyter ramsløken opp av bakken, og da er det om å gjøre å være raskt ute. For vårens første delikatesser venter vi ikke på!
I hagen her hos oss har ramsløken såvidt kommet opp, men vi tar nå inn noen blader og prøver oss på en enkel pastarett. Vårens første grøde må brukes med en gang synes nå vi da!
Allium ursinum heter ramsløken på latin, og den er i slekt med både gressløk, vanlig løk og hvitløk. Det kjenner du godt når du lukter på den. I Tyskland har den mange navn: bjørneløk, hvitløkspinat, vill hvitløk, skogshvitløk, hekseløk og mye mer. Det tyske navnet er bärlauch. Hele planten kan spises, men det vanligste er å bruke stilk og blader til dip, olje, kryddersmør eller pesto. Dersom ramsløken oppvarmes, mister den mye av lukt og smak, derfor anvendes den hovedsakelig rå. Fortsett å lese «Tid for ramsløk igjen»
Provolone er en deilig ost, som ikke alle kjenner så godt til. Vi forsøker å bøte litt på DET, og lager en deilig, og enkel pastarett hvor osten har hovedrollen.
Provolone er den runde osten som stadig vekk dukker opp i ostedisken, men som ikke alle vet hvordan skal brukes. Det skal vi prøve å rette litt på, for dette er en veldig anvendelig ost, både på bordet og i matlaging. Provolone er en italiensk pasteurisert kumelkost som opprinnelig ble ystet i syd-Italia. Hovedproduksjonen idag ligger i Po-regionen, spesielt i Lombardiet og Veneto. Både Provolone Valpadana og Provolone del Monaco har DOP-merket. Du kan egentlig finne den i mange av Italias regioner, men da uten opprinnelsesmerke. Fortsett å lese «Provolone i pasta, skritt for skritt»
Det er ramsløktid igjen. Vi har et lite bed på skyggesiden av huset. Der trives de godt, sammen med tre aspargesplanter som kommer senere på året. I forfjor slengte jeg utover noen frø fra de avblomstrede blomstene, og jomen popper de ikke opp i år.
Ramsløken er oppe av bakken. Når begynner snart blomstringen. Det er på tide å ta inn noen never eller mer, og lage noen deilige små produkter til vinterforsyningen. Og selvfølgelig unne seg et måltid eller to med denne deilige «hvitløken» uten hvitløkduft fra ånden! Vi har laget olje, en purè og en liten blanding pesto.
Det er tid for ugress igjen. Hagens spiskammer har mye godt å by på på denne tiden. Ikke bare ugress spirer opp av jorden, de flerårige urtene kommer også nå. Det er nemlig VÅR! Hos oss dukker også de første aspargesene opp, ca en måned forsinket. Vanligvis dukker de opp omtrent samtidig med biene, dvs rundt 10, April. Alt dette må vi benytte oss av, vi har grillet en entrecote med ugress og litt til.
Fortsett å lese «Entrecote med årets nye ugress»
Du kan fint lage carpaccio av sjøkreps; Carpaccio di Scampi, som originalrettens navn er. Vi har prøvd den med fryste sjøkrepshaler, en ikke altfor god erstatning for fersk, rå sjøkreps. Og du trenger ikke å gjøre mye med retten; litt god olivenolje holder egentlig.
En av de enkleste måtene å tilberede sjøkreps, eller scampi på, er som carpaccio. Du bevarer den fine egensmaken og sødmen, det ser fint ut på tallerkenen, og du behøver egentlig ikke mer enn litt god olivenolje for å toppe retten. Men ikke for det, et lite dryss ramsløksalt over retten ødelegger den ikke akkurat. Og smak og behag kan jo alltid diskuteres. Fortsett å lese «Carpaccio di scampi»
Svinestek blir deilig når den får surre i melk, tilsatt de fineste urter, steinsopp og annet. Arista di Maiale heter denne retten i Italia. Og veldig populær i Piemonte. Vi har servert den med grønnkål, og ramsløkpuré.
eller Arista di Maiale, som italienerne sier. I Piemonte er denne oppskriften ganske vanlig, men også andre steder i Italia. Og melken blir basis for sausen. Vi har servert den med mandelpotetpuré, steinsopp (porcini) og ramsløkpesto. Godt ble det. Fortsett å lese «Svinestek i melk»
Ugress er ikke bare til bry, selv om mye av det gjerne skulle vært bannlyst i hagen, dersom det gikk an. Tre av de verste er skvallerkål, løvetann og brennesle. Dersom jorden er god, trives de også godt. Skvallerkålen brer seg som «ild i tørt gress» som det heter. Vi har prøvd to av dem i suppe, og det er en god måte å bli kvitt litt av dem på. Ta gjerne med røttene, kast eller brenn dem, og bruk bladene.
Fortsett å lese «Brennesle og skvallerkålsuppe»
I mangel av norsk sjømat må vi ty til utenlandske fryste råvarer innimellom. Skal du ha virkelig god norsk fisk elle skalldyrmat, ja da må du utenlands. Dit hvor de ikke godtar det vi godtar. Og hvor klippfisk og stokkfisk er slik du aldri vil se den i en gjennomsnittlig norsk fiskedisk.
Jeg er egentlig svært skuffet over det lille utvalget vi har av sjømat i Norge. Som jeg har skrevet om flere ganger. Skal du ha den fineste norske fisken, den fineste klippfisken eller stokkfisken, eller de fineste skalldyrene, ja da må du ut av Norge; Italia, Frankrike, eller Spania for eksempel. Så derfor; idag prøver vi vi opptinet skalldyrmiks fra utenfor Norge. For det får vi tak i. Fortsett å lese «Skalldyrmiks og pasta»
Mange liker andebrystene rosastekt. Kanskje litt for rosa spør du meg. Selv foretrekker jeg dem akkurat gjennomstekt, men med en rosa farge. Det skal ikke piple blod når du trykker på dem. Slik er det ikke med andelår. De trenger lang steke eller ”putretid”. For vi liker jo ikke seigt kjøtt. Fortsett å lese «Andelår, ikke rosastekt, men sprøstekt!»