For alle som er glad i god mat, med topp råvarer fra hav og land, og elsker mat fra bunnen av!
Lenge siden du har spist kanin? Aldri spist det? Da burde du prøve det, et deilig og smakfullt kjøtt, som nesten er like vanlig som kylling i Italia og Frankrike. Vi har kost oss med kaninn i den lille byen Soave i Veneto.
Mange liker å prøve nye råvarer eller stykninger, og det kan jo gi gode matopplevelser. Noe av det beste kjøttet du kan få tak i er kanin. Ikke så vanlig hos oss, og dyrt er det dessverre. Kjøttet på bildet er kjøpt i den lille byen Soave i Veneto, hvor vinen Soave kommer fra. Så hva er vel mer naturlig enn å prøve kjøttet kokt i nettopp Soave. Et magert og meget smakfullt kjøtt de fleste kan spise. Sunt og godt som det heter. Fortsett å lese «Kanin skritt for skritt»
Bra er Slow foods hovedstad må vi kunne si. Der ligger hovedkontoret, og der avholdes den store ostefestivalen hvert annet år. Så derfor har vi tatt med en Piemontesisk oppskrift: Svinestek i melk.
Piemontes 3 B-er er mange kjent med. Alle tre er vinnavn, og blant Italias beste. Men Piemonte har også en fjerde B, som så absolutt fortjener å bli nevnt. Kjent for mat og vin, sakte mat, og det sakte liv. Kjennetegnet ved en snegle.
Og Bra er det! Ja nettopp, den koselige byen Bra med sine 30 000 innbyggere. For det var her det startet. Nåja, ikke helt, Carlo Petrini unnfanget ideen i Roma, da det kom en Mc Donalds ”restaurant” rett ved spansketrappen. Det var da ideen til den nå verdensomspennende organisasjonen tok form. Og Bra er hjemstedet til Carlo, så hva var vel mer naturlig enn å legge Slow Food til hjembyen i Piemonte, Italias og en av verdens beste mat og vinområder. Fortsett å lese «Piemonte og den fjerde B, eller Slow Foods begynnelse»
Vi hadde venner på besøk i går. Tidligere har de sagt at, «jo- kanin er godt, men vi er ikke så begeistret for alle de små benene». Så da lagde vi kaninen uten ben da! Som rilettes, som jo er populært med and, gås og svinekjøtt også. Men kaninfiletene gikk ikke i riletten, de ble stekt for seg selv, etter litt salting. Som seg hør og bør.
Kanin er langt bedre enn sitt rykte. Som med mye annen god mat. I århundrer har man spist den, også i Norge, men siste verdenskrig ser ut til å ha gjort noe med denne deilig maten. Og etter krigen har den ikke vært å finne på middagsbordet. Noen restauranter har riktignok begynt å servere den igjen, og i Frankrike, Italia og Spania, er den høyt skattet. En av de mest populære rettene er rilettes. Et absolutt Slow Food-produkt, det eneste som mangler er at du selv har slaktet og flådd den. Det har vi ikke gjort. Vi har laget den kokt i svinefett, men den kan også kokes i vin, vann og en god kraft. Fortsett å lese «Rilettes de lapin»
Noe av det bedre vi spiser i utlandet er kanin. Ikke alltid så lett å få tak i her hjemme, de holder også en forholdsvis høy pris. I Spania, Italia og Frankrike er dette helt vanlig mat, og både sunt og smakfullt dersom det er riktig tillaget. Vi har prøvd oss på en gryte med artiskokker og litt til. Fortsett å lese «Kanin! Ja hvorfor ikke?»
Kanin Casa Viva, en rett tilegnet huset vi bor i akkurat nå; «huset med utsikt». Huset er navnsatt av husvertinnen, og applaudert av husverten.
En smakfull, lettlaget rett til den nette sum av 5 Euro, alt inkludert. For to personer. Med enkle, svært gode og friske råvarer. Det er egentlig synd at vi ikke har gjenoppdaget dette deilige, sunne, milde og smakfulle kjøttet i Norge. Vanskelig å få tak, og forholdsvis dyrt. Så ikke her! Fortsett å lese «Coneja Casa Viva»
Ca 500 meter over havet litt oppe i baklandet ligger det lille prinsedømmet og mikronasjonen Seborga. Ikke langt fra den franske grensen i regionen Liguria, i provinsen Imperia, for å være litt mer nøyaktig. Med 316 innbyggere på et 14 kvadratkilometer stort område lever de med sin selvvalgte høyhet Prins Marcello Menegetto. 5 restauranter, 5 overnattingssteder, hagebruk, olivendyrking og turisme er det de lever av. Og kanin er en selvsagt rett på middagsbordet.
Fortsett å lese «Seborgas kaniner»
Frankrike, Italia, Spania eller Portugal; kanin står på menyen hos dem alle. Et populært kjøtt; sunt, mildt og godt. Her hjemme begynner det igjen, etter årtier med tørke. Restauranter går i bresjen. Og kanin som i Provence er en god representant for solens kjøkken. Fortsett å lese «Provencalsk kanin»
Da vi vandret rundt i de små slakterbutikkene i Piemonte, kom vi over en glemt råvare i Norge; kanin. Skjønt glemt og glemt, de eldre husker kaninen fra krigens dager, og har derfor motforestillinger mot å bruke kjøttet, de yngre kjenner de søte små dyrene mer som kosedyr, og har derfor problemer med å prøve seg på dette deilige, milde og sunn kjøttet. Fortsett å lese «Kanin i Arneis. I Piemonte!»
Kaniner er på vei tilbake etter lang tids fravær. De nye som tør prøve seg er yngre mennesker i 25- 40 års alderen, forteller Johnny Dahl på Vaktelgården. De eldre, særlig de som husker kaniner fra krigen, holder seg litt i bakgrunnen. Foreløpig. I Italia, Frankrike, Spania og Portugal er den dagligdags spise. Fortsett å lese «Kaniner, langt bedre enn sitt rykte!»
Arneis er en gammel druetype som vokser i området rundt Alba, og dyrkes både i Roero og Langhe. Ofte kalt ”den hvite Barolo” Druen er forholdsvis vanskelig å dyrke.
Arneis er en gammel druetype som vokser i området rundt Alba, og dyrkes både i Roero og Langhe. Ofte kalt ”den hvite Barolo”. Druen er forholdsvis vanskelig å dyrke. Kanin i Arneis er en fin bruk av vinen. Fortsett å lese «Kanin i Arneis»
