-
Kanin med lever, nyrer, og reker
Vi er veldig glad i kanin her i huset. Jeg forstår at de som har kanin som kjæledyr kan ha problemer med å spise dette kjøttet, men for oss andre ser jeg vel ikke så mye forskjell på kjøtt fra en kanin og fra et lite lam. En ting er sikkert; kaninkjøtt er både godt og sunt. Spesielt smakfull er leveren. Denne dagen tilberedte vi den med både lever og nyrer. Og noen argentinske villreker.
-
Indrefilet av kanin
Kaninkjøtt er velsmakende og mildt, sunt, og lett å stelle. Derfor er det en gåte at ikke flere spiser det i Norge. Det er jo ikke kosekaninen vi skal spise, -det blir litt som med små koselam; de spiser vi når de er slaktet, så hvorfor ikke kanin. De ales jo opp og spises over hele verden? Vi har både villkanin og tamkanin i Norge, begge hører til i slekten hare (Leporidae). Man regner med at fønikerne først kom med dem til Spania. Og kaninene, som levde i huleganger, har vært jaktet på i mer enn 120 000 år. De ble…
-
Kanin med polenta uten røring
Kanin er sunn og god mat, vi prøver ofte å få tak i det, men det er ikke alltid helt lett. Denne ble kjøpt i Sverige og er halalslaktet. Det fine når du kjøper ikkenorske kaniner er at de tar vare på lever og nyrer; to store delikatesser. Vi har også norskkjøpt fransk kanin i fryseren, med lever og nyre inntakt, men til en langt høyere pris.
-
Kanin alla Liguria
Kanin er noe av det bedre vi spiser. Lite brukt i Norge, nei nesten ikke brukt er vel bedre å si kanskje. Vi kjøpte vårt økologiske kjøtt i gårdsbutikken Nordisk Smag ikke langt fra Hjørring i Danmark. 2 lår og en rygg står på menyen i dag. Ryggen kan selvfølgelig lages som filet av kanin, men vi valgte en god gryte med inspirasjon fra Liguria, hvor kanin brukes mye. Egentlig mye brukt over hele Italia, og i Frankrike og Spania, ja over hele Europa. Lite brukt i Skandinavia, noen få produsenter har det i Norge.
-
Kanin skritt for skritt
Lenge siden du har spist kanin? Aldri spist det? Da burde du prøve det, et deilig og smakfullt kjøtt, som nesten er like vanlig som kylling i Italia og Frankrike. Vi har kost oss med kaninn i den lille byen Soave i Veneto.
-
Piemonte og den fjerde B, eller Slow Foods begynnelse
Bra er Slow foods hovedstad må vi kunne si. Der ligger hovedkontoret, og der avholdes den store ostefestivalen hvert annet år. Så derfor har vi tatt med en Piemontesisk oppskrift: Svinestek i melk.
-
Rilettes de lapin
Vi hadde venner på besøk i går. Tidligere har de sagt at, "jo- kanin er godt, men vi er ikke så begeistret for alle de små benene". Så da lagde vi kaninen uten ben da! Som rilettes, som jo er populært med and, gås og svinekjøtt også. Men kaninfiletene gikk ikke i riletten, de ble stekt for seg selv, etter litt salting. Som seg hør og bør.
-
Kanin! Ja hvorfor ikke?
Noe av det bedre vi spiser i utlandet er kanin. Ikke alltid så lett å få tak i her hjemme, de holder også en forholdsvis høy pris. I Spania, Italia og Frankrike er dette helt vanlig mat, og både sunt og smakfullt dersom det er riktig tillaget. Vi har prøvd oss på en gryte med artiskokker og litt til.
-
Coneja Casa Viva
Kanin Casa Viva, en rett tilegnet huset vi bor i akkurat nå; «huset med utsikt». Huset er navnsatt av husvertinnen, og applaudert av husverten. En smakfull, lettlaget rett til den nette sum av 5 Euro, alt inkludert. For to personer. Med enkle, svært gode og friske råvarer. Det er egentlig synd at vi ikke har gjenoppdaget dette deilige, sunne, milde og smakfulle kjøttet i Norge. Vanskelig å få tak, og forholdsvis dyrt. Så ikke her!
-
Seborgas kaniner
Ca 500 meter over havet litt oppe i baklandet ligger det lille prinsedømmet og mikronasjonen Seborga. Ikke langt fra den franske grensen i regionen Liguria, i provinsen Imperia, for å være litt mer nøyaktig. Med 316 innbyggere på et 14 kvadratkilometer stort område lever de med sin selvvalgte høyhet Prins Marcello Menegetto. 5 restauranter, 5 overnattingssteder, hagebruk, olivendyrking og turisme er det de lever av. Og kanin er en selvsagt rett på middagsbordet.