Kanin skritt for skritt
Lenge siden du har spist kanin? Aldri spist det? Da burde du prøve det, et deilig og smakfullt kjøtt, som nesten er like vanlig som kylling i Italia og Frankrike. Vi har kost oss med kaninn i den lille byen Soave i Veneto.
Piemonte og den fjerde B, eller Slow Foods begynnelse
Bra er Slow foods hovedstad må vi kunne si. Der ligger hovedkontoret, og der avholdes den store ostefestivalen hvert annet år. Så derfor har vi tatt med en Piemontesisk oppskrift: Svinestek i melk.
Rilettes de lapin
Vi hadde venner på besøk i går. Tidligere har de sagt at, "jo- kanin er godt, men vi er ikke så begeistret for alle de små benene". Så da lagde vi kaninen uten ben da! Som rilettes, som jo er populært med and, gås og svinekjøtt også. Men kaninfiletene gikk ikke i riletten, de ble stekt for seg selv, etter litt salting. Som seg hør og bør.
Kanskje du også liker
Smalahove skritt for skritt
Regnskogen versus mangroveskogen
Kylling på grillen!
Kanin! Ja hvorfor ikke?
Noe av det bedre vi spiser i utlandet er kanin. Ikke alltid så lett å få tak i her hjemme, de holder også en forholdsvis høy pris. I Spania, Italia og Frankrike er dette helt vanlig mat, og både sunt og smakfullt dersom det er riktig tillaget. Vi har prøvd oss på en gryte med artiskokker og litt til.
Coneja Casa Viva
Kanin Casa Viva, en rett tilegnet huset vi bor i akkurat nå; «huset med utsikt». Huset er navnsatt av husvertinnen, og applaudert av husverten. En smakfull, lettlaget rett til den nette sum av 5 Euro, alt inkludert. For to personer. Med enkle, svært gode og friske råvarer. Det er egentlig synd at vi ikke har gjenoppdaget dette deilige, sunne, milde og smakfulle kjøttet i Norge. Vanskelig å få tak, og forholdsvis dyrt. Så ikke her!
Kanskje du også liker
Presa Ibérico, en spansk stolthet.
Gambon grande, Octopus og Lenduadito
Breiflabb i Pata Negra
Seborgas kaniner
Ca 500 meter over havet litt oppe i baklandet ligger det lille prinsedømmet og mikronasjonen Seborga. Ikke langt fra den franske grensen i regionen Liguria, i provinsen Imperia, for å være litt mer nøyaktig. Med 316 innbyggere på et 14 kvadratkilometer stort område lever de med sin selvvalgte høyhet Prins Marcello Menegetto. 5 restauranter, 5 overnattingssteder, hagebruk, olivendyrking og turisme er det de lever av. Og kanin er en selvsagt rett på middagsbordet.
Provencalsk kanin
Frankrike, Italia, Spania eller Portugal; kanin står på menyen hos dem alle. Et populært kjøtt; sunt, mildt og godt. Her hjemme begynner det igjen, etter årtier med tørke. Restauranter går i bresjen. Og kanin som i Provence er en god representant for solens kjøkken.
Kanin i Arneis. I Piemonte!
Da vi vandret rundt i de små slakterbutikkene i Piemonte, kom vi over en glemt råvare i Norge; kanin. Skjønt glemt og glemt, de eldre husker kaninen fra krigens dager, og har derfor motforestillinger mot å bruke kjøttet, de yngre kjenner de søte små dyrene mer som kosedyr, og har derfor problemer med å prøve seg på dette deilige, milde og sunn kjøttet.
Kaniner, langt bedre enn sitt rykte!
Kaniner er på vei tilbake etter lang tids fravær. De nye som tør prøve seg er yngre mennesker i 25- 40 års alderen, forteller Johnny Dahl på Vaktelgården. De eldre, særlig de som husker kaniner fra krigen, holder seg litt i bakgrunnen. Foreløpig. I Italia, Frankrike, Spania og Portugal er den dagligdags spise.
Kanin i Arneis
Arneis er en gammel druetype som vokser i området rundt Alba, og dyrkes både i Roero og Langhe. Ofte kalt ”den hvite Barolo” Druen er forholdsvis vanskelig å dyrke.
Kanskje du også liker
Bacalao med trompetsopp
Svartrot og fjellørret med Gulløye
Scampi, hvorfor i Norge?
