Hvorfor kaster vi dem?

Hønsesuppe er en annen måte å tilberede høne på enn frikassè. Gode er de, og egentlig veldig lette å tilberede. De trenger riktignok litt tid, men det har vi jo nok av. Og de passer seg selv i gryten. Vi har prøvd økologisk fra Holte gård, i en oppskrift fra Portugal. Med borettaneløk fra Holm gård.

suppe
Borettaneløk, ris, sitron, salt og pepper, og mynte er det du trenger til denne deilige suppen. I tillegg til vann og en høne selvfølgelig. Fremhevet bildet over: Halvor Olsen på Holte gård med høne og and.

Ja hvorfor i all verden skal vi kaste tonnevis av deilige høner hvert år? Det er da deilig mat, som alle brukte for noen tiår siden. Gjør litt spesielt ut av dem, fet dem opp litt kanskje, og gi dem et spesialitetmerke, eller annen beskyttelse for eksempel. For dette har jo vært norsk mat i århundrer.
Jeg liker å bla i gamle kokebøker og matblader! I forrige uke kikket jeg litt i bokskapet, og tok frem en matbok med mat fra Portugal og Spania. Kjøpt i et antikvariat for mange år siden. Boken er fra 1971. Med masse inspirernde historie om portugisisk og spansk mat, og selvfølgelig oppskrifter fra begge land. Og siden vi hadde en økologisk høne fra Holte gård i fryseren ble fristelsen for stor; denne hønsesuppen måtte vi prøve.
Fortsett å lese «Hvorfor kaster vi dem?»

Kylling på grillen!

Kyllingen oppdeltGourmetkylling fra Holte gård er ikke det verste vi vet! Tvertimot, dette er flotte velvoksne kyllinger med et smakfullt kjøtt, og vel noe av det beste du kan få tak i i Norge. Vi har laget en god porsjon oppdelt, som sammen med grønnsaker fra hagen og innkjøpt, skal få godgjøre seg i grillen en 45 minutters tid. En liten fargesymfoni ble det også. Fortsett å lese «Kylling på grillen!»

Provencalsk kylling. På norsk!

Fjærfe i AntibesNår vi er i Provence, spiser vi provencalsk, altså med deres råvarer. Men ingen sier at vi ikke kan spise provencalsk i Norge. Med norske råvarer. Kylling for eksempel. Da er vi liksom begge steder. Fortsett å lese «Provencalsk kylling. På norsk!»

Kylling alla Marengo. Fra Nonna Genias kjøkken.

Pollo Marengo servert

Kylling, eller Pollo alla Marengo, er en utrolig smakfull rett, takket være de gode råvarene, og ikke minst Madeiraen. En av rettene fra Piemontes matmor: Nonna Genia. Fortsett å lese «Kylling alla Marengo. Fra Nonna Genias kjøkken.»

Andelår, ikke rosastekt, men sprøstekt!

Andelår med oregano og ramsløk2_edited-1 Mange liker andebrystene rosastekt. Kanskje litt for rosa spør du meg. Selv foretrekker jeg dem akkurat gjennomstekt, men med en rosa farge. Det skal ikke piple blod når du trykker på dem.  Slik er det ikke med andelår. De trenger lang steke eller ”putretid”. For vi liker jo ikke seigt kjøtt. Fortsett å lese «Andelår, ikke rosastekt, men sprøstekt!»

Kyllinglår med sitron og hvitløk

Kyllinglår med sitron, retten_edited-2 copy

Sitron og masse hvitløk går godt til kyllinglår. Og med litt hvitvin og en god sopp og kyllingkraft blir dette en deilig rett. Servert med en enkel risotto og en tomat fyllt med stekt champignon, med en osteskive over, og gratinert. Fortsett å lese «Kyllinglår med sitron og hvitløk»

Hva med litt kortreist andebryst?

Andebryst, retten3

Dette er egentlig en sommerrett, fordi grønnsakene i oppskriften er fra egen hage. Men hvorfor ikke lage andebryst en kald vinterdag? Det smaker jo like godt. Og råvarene får du tak i hele året. Kortreist og kortreist! Det er iallfall ikke langreist. Fortsett å lese «Hva med litt kortreist andebryst?»

Andebryst med eple og potetmos

Andebryst fra Holte Gård i Drangedal er så absolutt vel verdt å prøve. Mørt, deilig og lett rosa kjøtt, dersom du steker det riktig. Og det er ikke vanskelig. Fortsett å lese «Andebryst med eple og potetmos»

Holte Gård, hvor fjærfe trives!

Et par kilometer fra Drangedal på veien til Gautefall, ligger en av Skandinavias mest spennende fjærfeoppdrettere, Holte gård. Her har familien Olsen bygget opp det som er blitt et sant eventyr for restauranter, hoteller og oss andre som setter pris på gås, and og kylling av toppkvalitet. Fortsett å lese «Holte Gård, hvor fjærfe trives!»