Annonser

Scampi, svindelens oppstart

I 2000 skrev jeg artikkelen om scampi i avisen Varden i Telemark. Men lenge før det oppdaget jeg svindelen med scampi. Og slik skjedde det: I 1986 komponerte jeg menyen til Bø´s første restaurant Grillen, sammen med Per Arntzen, kjøkkensjef og eier av restauranten og Bø Vertshus. En av rettene var grillede scampi (sjøkrepshaler), utprøvd med innkjøpt sjøkreps. Senere ble jeg gjort oppmerksom på at leverandøren hadde levert kokte tigerreker, og ikke sjøkreps til restauranten. Dette var jo ren svindel med råvarer! Siden jeg selv hadde skrevet menyen, og på en egen side informert om dens litt mer spesielle råvarer, følte jeg meg medskyldig i dette. Og det er kanskje den viktigste årsaken til at jeg har engasjert meg så sterkt i å få stoppet denne råvaresvindelen. Her ser du menysiden i PDF: Meny Grillen

Ser du forskjell?

Du skal vite hva du gjør hvis du tror at du ved første øyekast kan se hva som er en oppdrettsreke og hva som er en norsk sjøkrepshale her. Tror nok et par øyekast mer må til. På bildet en kokt oppdrettsreke og en rå sjøkrepshale.

Da oppdrettsreken tiger prawn, eller tigerreke (penaeus monodon) kom til Norge i 80-årene, ble den deklarert riktig på posene i innvandrerbutikkene: Tiger prawns/Giant tiger prawns. Så fant noen smarte nordmenn ut at ved å trykke nye poser med navnet scampi på, kunne de ta en langt høyere pris for oppdrettsrekene, ingen ville merke forskjellen: kokte tigerreker uten skall ser akkurat ut som rå eller kokte sjøkrepshaler uten skall for den uinvidde. Spesielt enkel var denne svindelen å gjennomføre i landets restauranter.
Alle kjøkkensjefer av den gamle skolen visste hva scampi var; scampi fritti, scampi Jambalay,  og hva de nå het alle rettene med norsk sjøkreps:

Gyldendals store kokebok 1979

Alle kokebøker hadde med en eller flere oppskrifter med scampi; norsk sjøkreps mest brukte navn verden over den gang. Fra Gyldendals store kokebok fra 1979, som hadde 4 oppskrifter, her ved tre av dem.

Matsvindel

Den mest velkjente og aksepterte definisjonen på matsvindel ble publisert av Dr John Spink og Douglas C Moyer ved Michigan State University i 2011, etter hestekjøttskandalen:

«Food fraud is a collective term used to encompass the deliberate and intentional substitution, addition, tampering, or misrepresentation of food, food ingredients, or food packaging; or false or misleading statements made about a product for economic gain.
Spink and Moyer 2011″

“Matsvindel er et samlebegrep brukt for å innbefatte ordene tilsiktet og bevisst erstatning, tilsetting, tukling, eller feilaktig fremstilling av mat, matingredienser eller matemballasje; eller falske eller misledende påstander om et produkt med større fortjeneste som mål.”

En matvare er å anse som forfalsket (adulterated):

“når en verdifull bestanddel helt eller delvis er blitt utelatt, eller hvis en substans helt eller delvis er blitt erstattet, eller hvis skade eller mindreverdighet er blitt skjult, eller hvis en substans er blitt tilført for å øke masse eller vekt eller redusere dens kvalitet eller styrke, eller få den til å fremstå bedre eller av større verdi enn det har.»
U S Food and Drug Administration.

Hvorfor dumme norske nordmenn kunne finne på å ødelegge den norske sjøkrepsens ry og renommé over hele verden ved å sette navnet scampi på oppdrettsreken tigerreke vet vi. At det går det an å ødelegge Norges norskeste råvare på denne måten er en skam for norsk merking av råvarer og matvarer! Både primitivt, frekt og utrolig korttenkt. Men det ser ut til å ha virket; hvor mange millioner kroner ekstra har de tatt inn på denne svindelen? Bildet viser grillet scampi.

Misbranding (bevisst feilmerking)

Et produkt er å anse som bevisst feilmerket når:

“det er tilbudt for salg under et annet produkts navn“ (ett av seks kriterier)
U S Food and Drug Administration

«tilbys for salg under et annet navn; når det er tilbudt for salg under et annet matprodukts navn.”
Legal Information Institute

Dersom man ikke forstår at det er matsvindel å sette sjøkrepsens navn på oppdrettsreker, er man merkebevisstløs. Men-, de som måtte være det er i godt selskap; både Mattilsynet og Forbrukerrådet holder hånden over denne klareste matsvindelen av dem alle. Men heldigvis: mye har skjedd siden jeg begynte å plage mat-Norge med dette, men det får bli neste innlegg.
Kan man enkelt forhindre at slikt oppstår? Ja, i Storbrittania har de så og si klart det, de har egne navnebestemmelser for sjømat, og det er forbundet med straffeansvar å bruke sjøkrepsens navn på oppdrettsreker. Fire navn på norsk sjøkreps er tillatt: Norway lobster, scampi, langoustine og Dublin Bay prawns. Alt annet er svindel!
Oceana har en meget god og egentlig selvfølgelig oppskrift på hvordan slikt som dette kan forhindres. («Oceana is dedicated to protecting and restoring the world’s oceans on a global scale», sier de om seg selv.) Og løsningen ligger her:

One name for one fish

“Ett navn for én fisk kan stoppe fiskesvindel.” skriver Oceana i en rapport fra 2015:  “Ett enkelt navn kan ha dramatisk effekt på forbrukersikkerhet, markedets hederlighet, og våre havs biologiske mangfold og rikdom.” oceana.org.

At det er mye svindel med mat, og særlig sjømat, utenfor Norge er en kjennsgjerning, det viser en rekke undersøkelser. Men tro ikke at det ikke finnes i Norge; «scampi» er det beste eksempelet på akkurat det. Tunfisk som ikke er tunfisk, sandflyndre solgt som sjøtunge, storfe som er hest, osv. Derfor er klare råvare- og matnavnbestemmelser alfa og omega. Spesielt gjelder dette for sjømat. Vi som forbrukere bør forlange at de rette instanser gjør noe med problemet, ikke lar det skure og gå fordi mange unge beslutningstakere som vokste opp med det mener at det er greit. En svindel er og blir en svindel, uansett hvor gammel den er.

Print Friendly, PDF & Email
Annonser