Smørflyndre med portobello

Smørflyndre er en meget god men alt for lite utnyttet fisk i Norge, og en fisk det har vært svindlet med her hjemme; ved å servere den som sjøtunge (Solea solea) til en altfor høy pris, godt kamuflert i sauser og andre tilsetninger.

Smørflyndre (Glyptocephalus cynoglossus) er egentlig en veldig god fisk, men den svindles med. Eng: Witch, Ty: Zungenbutt, Fr: Plie cynoglosse, It: Passera lingua di cane, Sp: Mendo falsó lenguado. Den har en langoval kropp med høyrevendte øyne og en liten, rund munnåpning. Fargen er gråbrun til rødbrun, med mørkere hode. Den blir inntil 62 cm, og 2,5 kilo, vanligst under 50 cm. Smørflyndren har en giftig pigg ved siden av gattåpningen, og i områder hvor den fanges i større stil, ses eldre fiskere med deformerte fingre, som skyldes mange års stikk fra smørflyndrens pigg. I syd-Europa regnes den som en av de bedre matfiskene, og i Japan tørker de smørflyndre importert fra Danmark. I Danmark er navnbet Skærising.

Smørflyndre litt som i Danmark; vendt i rugmel, og krydret med salt og pepper.
Stek den i varm jomfruolje som vi gjør, noen påstår at oljen setter smak; jeg tror ikke engang en vinekspert klarer å kjenne akkurat det. Stekt smaker den fisk; eller smørflyndre som det jo er.
Utenom aspargestiden må vi ta til takke med importerte; som disse fra Peru. Dessverre er ikke butikkene flinke med oppbevaring, disse var ikke bra nok, de gikk til nød. Stilken er skåret av portobellosoppen og stekes for seg.
Soppen er stekt, det er også noen hvitløkkløfter; alt i jomfruolje. En smørklatt til soppen gir god smak tilslutt.
Også aspargesen ble stekt litt i oljen; dvs til den skiftet farge til mørkegrønn. Skrelle grønn asparges gjør vi aldri; så dårlig asparges kjøper vi ikke, og så dårlig asparges hadde vi aldri i egen hage..
Persillen sprøstekes i jomfruolje og et lite saltdryss.

Og slik ble det servert; aspargesen med et par småtomater, fisken med sprøstekt persille, soppen med stilk og aspargestopper, og et par mandelpoteter.

Print Friendly, PDF & Email