Matgleder fra hagens spisskammer
DET ER VÅR IGJEN! Det første spiselige vårtegnet til matgleder har så vidt dukket opp i hagen vår. Gressløken! Og det er utover nå det skjer. Et par uker etter gressløken kommer aspargesen, så løvetannen med sine første spede og milde skudd, kanskje gjort enda mildere ved å bleke dem med en bøtte over.Så brennesle, salvie, timian og alle de andre flerårige urtene som gir deg glede hele sommeren. Enten det skal være til fisk, kjøtt, grilling eller desserter. Og blomstene selvfølgelig, -blomstene som skal gi fargeprakt og duft som et kompliment til det spiselige. Kan man tenke seg noe deiligere en tidlig lørdag morgen når solen så vidt har begynt å varme, enn å slappe av med avisen, en kopp kaffe, et kokt egg og nyristet brød med masse nyklippet gressløk og litt salt drysset over. Selvfølgelig inntatt på verandaen eller i hagen.
Og litt senere å plukke med seg en neve blader fra solbærbusken og blande dem med bringebær og ripsblader for så å avrunde smaken med noen blader fra den norske oreganoen; bergmynten. La alt trekke til den deiligste lysegule vårlige te, bare tilsatt noen dråper sitron, og en skje honning, hvis du foretrekker det. Da er det vår da! Kan man i grunnen tenke seg en bedre terapi enn hagens muligheter til adspredelse både inne og ute når våren kommer. Ja, for å ta knekken på den verste vårdepresjonen mener jeg.

Ugressplantene trenger ikke sprøyting eller omstendig pleie og stell. Og ikke trenger de såes eller plantes, rakes eller vannes, gjødsles eller lukes. De klarer seg stort sett like godt hvert år, disse våre fiender i hagen. Biodynamisk «dyrket» som de er. Men at de deiligste retter og tilbehør kan lages av det forhatte ugresset tenker vi ikke alltid på, selv om vi nok har visst det. Så hvorfor ikke prøve noen av dem som nytteplanter. For det er nettopp det svært mange av dem er. Meldestokk, løvetann, brennesle, rødkløver, groblad, vassgras og hva de nå heter alle sammen.

Brennesle, (urtica dioica)
vokser alltid på fet og god jord. Tidligere var den et viktig dyrefor, og av stengelen ble det på 16-1700 tallet laget fibre som ble brukt til tekstiler. I Telemark fantes det store brennesleplantasjer på den tiden. Nesleduken var en mellomting mellom bomull og lin. I steinalderen brukte man fibrene til fiskegarn. Det sies at høy fra brennesle både ga mer og fetere melk enn annet for, smøret ble gulere og mer vitaminrikt, og hønsene som ble foret med neslefrø ble kjøttfulle og fine. Næringsverdien i brennesle anses dobbelt så stor som gulrotens. Den inneholder A og C-vitaminer, mye jern, i tillegg til karoten og nesten alle mineraler man trenger. Romerne visste å verdsette planten, og Plinius anså den som vårens største delikatesse.

Meldestokk (chenopodium album)
I uminnelige tider har blad, blomster og frø fra meldestokk vært spist rå eller kokt. Denne ettårige planten som blir 40 – 100 cm er en av de vanligste ugressartene vi har. Overalt ser du den med sine grågrønne litt melete blader, og både som liten og stor er den lett å luke. Som spinaterstatning overgår den etter min mening originalen, drivhusdyrket som den innkjøpte ofte er. Mild, men allikevel smaksrik, er den som stuing et godt følge til kjøttkaker, svinesteik og annet stekt eller kokt kjøtt. Men heller ikke å forakte som tilbehør til et grillet stykke laks eller ørret.

Løvetann (taraxacum officinale)
Allerde i det 10. århundre brukte man løvetann i medisinen, som fordøyelsesmiddel. I antikken ble den høyt verdsatt for sin næringsverdi og brukt i behandlingen av nyrelidelser. Og i middeladeren var den en vanlig villagrønnsak. Nedover i Europa dyrkes den idag som salatplante, og selges på torvet til gode priser. Den har samme næringsverdi som vanlig salat, og inneholder mer C-vitamin. Bitter nesten som sikorisalat eller den italienske røde (og dyre) radicchiosalaten er den. Men den kan mildnes ved å hyppe litt jord eller blad og løv opp langs planten. Eller du kan legge bladene i kaldt vann over natten. Vil du være helproff kan du grave opp noen planter og plante dem i sandjord på et mørkt sted. Da blir de både sprø og milde. De beste plantene er de lyse som vokser på fuktige steder. Akkurat som sikori er løvetannen en undergruppe av kurvplantefamilien chicoriace.Blomstene kan man lage en god vin av, og tilsatt brennevin gir de både farge og smak.
Under vikingtiden brukte kvinnene å gni seg inn med den hvite melken fra løvetann om kvelden, som et skjønnhetsmiddel. I tillegg til eggehvitestoffer inneholder roten også inulin, et stivelsesemne som spaltes av kroppens syrer og blir til fruktsukker.
Neslesuppe (4 personer)
Ingredienser:
1 liter vann
2 poteter
1 stor bunt brennesle
1 stor finhakket løk og en finhakket hvitløk
1/4 liter fløte og 2 hardkokte egg
1 buljongterning, eller hjemmelaget, og salt og pepper.
olivenolje og gressløk
Slik gjør du:
Løk, poteter og hvitløk surres i litt olivenolje i en kjele. Den skylte og forvellede brenneslen finhakkes og får surre med. Fyll på vannet og en buljongterning. La alt koke til potetene er kokt. Tilslutt rører du i fløten. (Suppen kan gjerne kjøres i hurtigmikser før du blander i fløten. Kok den da inn litt.) Serveres rykende varm med en eggebåt, nyklippet gressløk og baguette.


Nesleøl
Ingredienser:
100 brennesler
12 liter vann
1,5 kg. sukker
60g vinsyre 1
5g gjær
Slik gjør du:
La brenneslen koke i vannet i 15 minutter. Sil av og tilsett sukkeret og vinsyren. Varm opp til alt er oppløst. Avkjøl og tilsett gjæren utrørt i litt lunkent vann. Rør godt og la stå rolig i 2-5 dager. Haes på flasker og serveres kaldt.
Meldestokkstuing
Ingredienser:
1 liter meldestokk (blader, skudd og grønne myke stilker)
smør, mel og melk
salt og pepper
revet muskat (kan sløyfes)
Slik gjør du:
Forvell og grovhakk meldestokken. Lag en forholdsvis tykk hvit saus av smør, mel og melk. Spe gjerne med litt av kokevannet. Ha i meldestokken og la surre med et par minutter. Rør godt. Tilslutt krydrer du med salt, pepper og nyrevet muskat. Avrund gjerne med litt meierismør rett før servering. Bruk samme oppskriften til brenneslestuing.
Løvetannsalat
Vask en passe mengde små løvetannblader, riv dem smått og ha i en bolle. Sprøstek 6-7 skiver bacon skåret i små biter, og hardkok et egg. Lag en dressing av olje, eddik, salt og nykvernet pepper. Del opp egget begge veier med en eggedeler, og bland alle ingrediensene. Tilslutt blander du i noen blomster av rødkløver, som du river opp litt.(Kan sløyfes dersom du ikke orker å vente til de blomstrer) Grovhakket oregano (bergmynte) og esdragon setter en ekstra spiss på denne salaten. Server enten som egen lunchrett med nystekte kuvertbaguetter, eller som tilbehør til stekt mat.