Lardo di Colonnata!
”Det kanskje viktigste som trengs for å lage Colonnatas presidieprodukt er marmor. Uten den, ingen lardo di Colonnata", forteller Antonio Musetti i den lille landsbyen Colonnata, 537 meter over havet noen kilometer innenfor Carrara.
Palminas and.
And og gås er alt for lite brukt hos oss. Joda, andebryst er populært, men ofte litt for lite stekt dersom du kjøper den ute. Den skal være lys rosa, ikke blodig. Denne oppskriften på Palminas and, fra tidligere tiders Piemonte er hverken rosa eller blodig. Men svært god.
Svinestek i melk. Som i Piemonte!
Svinestek blir deilig laget på denne måten. Om du bruker en stek med ben, eller en surret uten ben, blir det samme. Godt blir det. Mange typer stek er laget på denne måten i Piemonte og Italia.
Kanin i Arneis. I Piemonte!
Da vi vandret rundt i de små slakterbutikkene i Piemonte, kom vi over en glemt råvare i Norge; kanin. Skjønt glemt og glemt, de eldre husker kaninen fra krigens dager, og har derfor motforestillinger mot å bruke kjøttet, de yngre kjenner de søte små dyrene mer som kosedyr, og har derfor problemer med å prøve seg på dette deilige, milde og sunn kjøttet.
Ansjos med grønt. Fra Nonna Genias kjøkken.
En av oppskriftene i hele Piemontes matmor, Nonna Genia sin bok, er denne ansjosretten; Acciughe al verde, eller ansjos med grønt, ville vel vi kalt den.
Kylling alla Marengo. Fra Nonna Genias kjøkken.
Kylling, eller Pollo alla Marengo, er en utrolig smakfull rett, takket være de gode råvarene, og ikke minst Madeiraen. En av rettene fra Piemontes matmor: Nonna Genia.
En vingård i Piemonte
Det er noen år siden vi besøkte den koselig vingården Fratelli Ferrero med dansk vertinne. Her kan du både overnatte, og smakepå dere deilige viner. Og den beste tiden for å besøke Piemonte er september synes vi. I Annunziata, den lille forstaden til La Morra, ligger vingården Fratelli Ferrero idyllisk til mellom vinmarker og vingårder. De lever godt der i dag, men det har de ikke alltid gjort i vinregionen Piemonte.
Hotellet i fjellet!
Som nærmeste nabo til kirken ligger det der, Albergo Milano. Og noen meter fra torget, med utsikt nedover i den lille landsbyen, og innover i Ticino, det italiensk Sveits. Men selv er vi altså i Italia. Og vi bryr oss ikke om at hotellet bare har 2 stjerner. Det er ofte et kvalitetstegn. Og helt i Slow Foods ånd. Lokal mat tilberedt med kjærlighet og omtanke.
Lokalmat på sitt beste!
”Det siste veistykket er litt dårlig”, sa vinbonden Riccardo Curbastro før vi dro den timelange turen opp til den lille byen Artogne nord for Iseosjøen i Lombardiet. Hvor lokalmat er regelen.
Franciacorta – Italias ukjente bobler
Franciacorta er ikke så kjent her hjemme, -foreløpig. Det bør innkjøperne ta seg ad notam, for vinene fra denne regionen ved Iseosjøen er så absolutt verdt en smak. Gårdsturisme og nisjemat er stort i Italia, -og mangfoldig. Og mangfold blir det når 8 400 kommuner skal konkurrere om turisters og matelskeres gunst. Litt syd for den idylliske Iseosjøen i Nord-Italia, ligger området Franciacorta, hvor musserende viner på høyde med gode champagner produseres. Men champagne kan og vil de ikke kalles, heller ikke spumante eller prosecco. Franciacorta er Franciacorta, -basta!