Kjempegod akkar og kalmarsalat

Akkar har vel de fleste hørt om, men hva med kalmar? Joda, du har hørt om dem, men da under navnet Calamare, og de finnes langs kysten vår, men i «sjømatlandet» Norge må du nok ta til takke med import. Det får holde med blåskjell, reker, og litt kongekrabbe eller sjøkreps i diskene våre. Vi fortjener vel ikke mer da? Nei skalldyr og bløtdyr utover det får vi innta i syden. Bildet over; en litt stor akkar til venstre, og små kalmar til høyre.
Renset og delte kalmarkropper til venstre, akkar i ringer til høyre. Avskjær bak.
Kalmar, eller (loligo vulgaris) er en tiarmet blekksprut som også finnes utenfor kysten vår, men som du nok ikke finner i kjedenes butikker. De blir 30 – 50 cm lang med en vekt på inntil 2 kilo. Huden er glatt med sandfarget til brun og rød farge. Eng; calamary/European squid, Ty; gemeine kalmar, Fr; calmar, It; calamaro commune, Sp; calamar. 
De lever for det meste i grunnere kystfarvann, men finnes også på dypere vann ned til 200 meter. De opptrer ofte i store grupper hvor de svømmer i formasjon omtrent som trekkfugler; formasjonen beholdes også når de forandrer retning. Kalmar brukes ofte i sushi. Som med flere blekksprutarter; enten kokes, stekes, grilles eller friteres de kort, eller så må de kokes eller stekes lenge; avhengig av størrelsen: mellom 30 til 45 minutter. De største må bankes akkurat som octopus. Små kalmar egner seg godt til å tilberedes hele, og det er vanlig å fylle selve kroppen med mye godt før den stekes eller gratineres.
Alt klart, nå skal kalmarkroppene risses, nederst kalmarhodene/fangarmene.
Blekksprutene er ferdigkokt; lagt i oppkokt saltet vann, og småkokt i 3-4 minutter. IKKE MER!
Som forrett tar vi en halv avocado med litt Worcestershire saus; en rett forfatteren Somerset Vaughan serverte gjester en gang; han visste ikke hvordan man serverte avocado. En klar ener som forrett ble det senere.
Ingredienser til blekksprutene er klare: en gulrot, salt kapers, sjalottløk, kirsebærtomater, et par hvitløkfedd, en squash, og italiensk ansjos.
Gulroten rives med et ciseleringsjern slik at vi får tynne «gulrotstriper».
Deler av salaten er blandet.
Squashen skrelles og deles i små firkanter.
Ansjosen, og den avrente kapersen som har ligget i godt med kaldt vann en halvtime er lagt over salaten.
Så helles litt jomfruolje og noen dråper sitronsaft over, og alt blandes.
Tilslutt legges de nykokte blekksprutene over.
Rucolasalat får dekke tallerkenen, og salaten fordeles over. Drypp noen dråper jomfruolje og litt salt over rucolaen. Gjerne også noen sitrondråper, men ikke for mye, vinen skal jo være drikkelig.