Togtur med mersmak

Toget
Det flotte museumstoget er klart for avgang, trukket av EL 11.2098-lokomotivet levert til NSB i 1954. Utstyrt med nye bremser for kjøring på den bratte Flåmsbanen. Derfor fikk det leve til 1997. Og nå lever det videre for reiseglade togvenner, og turister.

Matfestivalen Mersmak i Skien arrangerte flere togturer fra Skien til Notodden under årets festival. En tur som absolutt ga mersmak. En tur med hyggelig reisefølge, og nydelig lokalmat fra Telemark. Arrangementet var et samarbeid mellom Historiske Togreiser, Norsk Jernbanemuseum, Norsk Museumstog, Notodden Jernbanesenter, Norsk Industriarbeidermuseum, ROM Eiendom og Telemark fylkeskommune.

Spisevognen
Spisevognen Eo 119, hvor vi skulle tilbringe den neste timen. Levert i 1926, og brukt over hele landet frem til1973, de siste årene på Nordlandsbanen. 40 sitteplasser, og med gasskomfyr og elektrisk kjøleskap, etter at vognen frem til slutten av 50-årene hadde hatt kokskomfyr og isskap. Stolene er reproduksjoner av 1926-originalene.

Med et nostalgisk togsett med vogner helt tilbake fra 1910 gikk ferden fra Skien til Notodden, og tilbake til Skien igjen. Akkurat denne turen var satt opp med fylkespolitikere og politikere fra Skien. En tur som forhåpentligvis ga dem en god opplevelse av hvor viktig det er å ta vare på historien vår, toghistorien ikke minst. For det er viktig å bevare; det forteller om vår fortid, og viser veien vi har måttet gå, og inn i den fremtiden vi ikke kjenner, som kulturen skal hjelpe oss til å overleve i.

Ombord
Gjestene ser ut til å stortrives i den nostalgiske spisevognen med et hyggelig og serviceinnstilt serveringspersonale. Nå er det like før forretten serveres. Ikke verdens letteste jobb på en svingete strekning i et litt skranglete togsett fra en forgangen tid. Men denne bagatellen bryr vi oss ikke om, når personalet også ser ut til å trives.

Gamle vogner er blitt som nye

Vognen fra 1910 ble benyttet av Dronning Maud, en av de andre, fra 1923, ble benyttet av Kong Haakon den syvende. Vedfyrt dusj manglet ikke. De to spisevognene fra 1926 og 1937 er i full drift, og de ga oss en god opplevelse med servering av lokalmat fra Telemark.
Dette flotte togmateriellet tas vare på og holdes i orden av frivillige i Norsk Museumstog, og Norsk Jernbanmuseum står for togkjøringen. Sult og Tørst AS står for serveringen. Et lykkelig samarbeid som gir togelskere opplevelser langt utenfor Telemark. Den 7 mils lange turen tok en time, og mens skumringen sakte gjorde sitt inntog, gled den flotte naturen forbi i god gammel togfart.

Kongevognen
Her koste nok de kongelige seg mens naturen gled forbi. Akkurat denne vognen var Dronning Mauds foretrukne på sine reiser fra Christiania til Bergen. Den ble levert i 1909.

Et levende museumstog med arbeidsomme støttespillere

Som invitert til turen, hadde jeg gleden av å sitte sammen med lederen av Norsk Jernbaneklubb, Ole K. Richenberg, og styremedlem Bjørn Langvik i Historiske Togreiser. De kunne fortelle at det legges ned et stort arbeid for å holde driften av dette flotte tilbudet igang. Og aktiviteten ser ut til å være god; Mai, Juni og August går toget Nordmarka rundt flere ganger, i tillegg til de 4 turene i Telemark i August. I september går turen til Bergen, på Vossabanen og tilbake fra Bergen til Oslo. Ialt 10 turer blir det iår. Så er det å håpe at tiltaket får gode levevilkår videre, og at et liknende tiltak på Bratsbergbanen som er igang i Telemark også får livets rett.

Toalett
De kongelige hadde et standsmessig avtrede, heller ikke vedfyrt dusj manglet i denne vognen fra 1923. Det burde være en selvfølge å ta vare på historien på den måten de flinke jernbaneentusiastene gjør.

Tenk for eksempel å kunne ta toget fra Porsgrunn til Notodden og videre til Tinnoset, for så å gå ombord i fergen Ammonia inn til Mæl, og derfra med Rjukanbanen videre. Fra verdensarvbyen Notodden til verdensarvbyen Rjukan. Bare så synd at Tinnosbanene er ødelagt av kobberstjelende vandaler.
To dager etter denne togturen kjørte vi langs Tinnosbanene; helt forferdelig å se kilometer på kilometer med ødelagt linjemateriell. Hvorfor har ingen tatt ansvar her, det kan da ikke koste mye å istandsette denne naturskjønne banestrekningen slik at de to byene på UNESCOs verdensarvliste får toglig kontakt igjen? I verdens rikeste land!

Lokalmat fra Telemark

Sikforrett
Ceviche på sik fra Olav Bjørge i Seljord. De fine sikfiletene har fått «koke» i limejuice til de er passe. Så lagt opp på to kokte potetskiver, og servert med ørret eller lakserogn på en grønn mousse. Olav Bjørge har brukt 18 år på å få opp størrelsen på siken i den øvre delen av Seljordsvannet. For fiskforeningen. Og ørreten er rød i fargen igjen, småkrepsen som gir farge er tilbake.
Telemarkfe, brasert
Hovedretten var nydelig langtidsbrasert kjøtt fra den sterkt utrydningstruede rasen Telemarkfe. Servert med deilige rotgrønnsaker, kokte poteter og en langtidskokt saus. Norges eldste kurase, med både melk og kjøtt som smaker. En landskapspleier med godt lynne, og flotte horn. Og som skapt for småskala lokalmat, som et alternativ til storprodusenten Norsk rødt fe (NRF).
Kokkene
Ikke verdens største kjøkken, men de hyggelige ståpåkokkene gjorde absolutt det beste ut av denne utfordringen. Og i godt samspill; en nordmann, en fra Polen og en fra Romania.

Både en lunchmeny for «dagtoget» og en middagsmeny lå i de to tilbudene. Vi, som tok «aftentoget» fikk en deilig forrett med Ceviche på sik fra Olav Bjørge i Seljord. Og som hovedrett langtidsbrasert kjøtt fra den utrydningstruede rasen Telemarkfe, Norges eldste kurase. Tilslørte bondepiker med epler fra Telemark var desserten, men den rakk vi dessverre ikke, den tok de på nedturen igjen. Som drikke kunne man velge vin eller øl, og selvfølgelig eplemost fra Telemark. Idag fra Nyhuus gård på Gvarv.

Før Notodden
Spente passasjer kikker ut like før vi ankommer Notodden. Gode og mette etter et deilig måltid med lokale råvarer, flinke kokker og serviceinnstilte servitører.

Så alt i alt; en togtur som på alle måter ga mersmak, og som vi håper å kunne ta helt fra Porsgrunn til Rjukan. Når noen småting er ordnet på.

Lederne
Turens første del er over, nå bærer det tilbake til Skien, med dessert og kaffe. Lederen for Norsk Jernbaneklubb, Ole K. Richenberg til venstre, og Bjørn Langvik, styremedlem i Historiske Togreiser AS, ser ut til å være fornøyd med opplegget så langt. En togtur som på alle måter viser en kultur som det er svært viktig å ta vare på.