For alle som er glad i god mat, med topp råvarer fra hav og land, og elsker mat fra bunnen av!
Kjelår, eller geitekiddlår for noen, har et smakfullt, deilig mildt kjøtt. Fettfattig og sunt, og mulig å få kjøpt hvis du etterspør det. Vi kaster tusenvis av kje hvert år, og det er synd, for dette er høyverdig mat, og vel det mest spiste kjøttet i verden. Bare ikke her hjemme. I dag har vi kjelår i ovnen med masse deilige grønnsaker og urter. Servert med råstekte mandelpoteter som får steke med de siste minuttene. Fortsett å lese «Kjelår i ovnen»
Hvorfor egentlig kaste de fineste råvarer når man kan få de deiligste matretter fra dem? Geitekje eller kidd er mildt, smakfullt og sunt. Så la oss få dem i butikken som i andre land.
Et 4,5 kilos geitekje ble vakuumert og fryst ned for en tid tilbake. Her er 2 boger og ribbene klare for tilberedning. Et fantastisk mildt og godt kjøtt fra et dyr som vi kaster tusenvis av hvert år. Et sunt alternativ til kraftig kjøtt på grillen. Og det holder å krydre med salt og pepper. Vi har servert retten med en kald kålsalat, bondebrød, og bønner.
I dag begynner geitekjefestivalen, som varer til den 7, Mai. La dette være starten på en ny æra: geitekje-æraen. Så kanskje vi slipper å kaste tusenvis av små kje på søpla! Vi som bor i Telemark kan lett få tak i dette milde, god kjøttet.
I dag begynner GEITEKJEFESTIVALEN! Geitekje, eller kidd, er kanskje på full fart inn igjen, etter mange års glemsel. Iallfall hvis vi skal tro NRK og Forbrukerinspektørene.
Kanskje har mange trodd at det smaker stramt av geit. De tar isåfall svært feil. Når man introduserer en glemt råvare på ny, bør man starte med det beste kjøttet; feks ryggen, kammen, karré, sadel (kall det hva du vil), fileter eller låret! Ikke med bogen, som ikke er det beste stykket. Og prisen bør legges i et «normalleie», iallfall til å begynne med. Vitsen er vel å få folk til å kjøpe det?
Vi kaster tusenvis av geitekje hvert år. Deilig, mild og smakfull mat, som fortjener en langt bedre skjebne enn å bli kastet. Men et lite spørsmål melder seg; vil det gå ut over de andre kjøttslagene vi kjøper, når både kje og høne skal inn på markedet igjen. Og hva med kjøttfrie dager?
Geitekje, eller kidd, er kanskje på full fart inn igjen, etter mange års glemsel. Iallfall hvis vi skal tro NRK og Forbrukerinspektørene. Et lite problem er det kanskje; hva vil et øket salg av kjekjøtt (og høne) bety for salget av de andre kjøttslagene vi kjøper? Vi spiser jo bare middag en gang om dagen. Og hva med kjøttfrie dager?
Kanskje har mange trodd at det smaker stramt av geit. De tar isåfall svært feil. Når man introduserer en glemt råvare påny, bør man starte med det beste kjøttet; feks ryggen, kammen, karré, sadel (kall det hva du vil), fileter eller låret! Ikke med bogen, som ikke er det beste stykket. Og prisen bør legges i et «normalleie», iallfall til å begynne med. Vitsen er vel å få folk til å kjøpe det?
Geitekje eller kidd har et deilig mildt kjøtt, og fortjener ikke sitt kanskje noe dårlige rykte. Vi kaster titusenvis av dem hvert år. Dette er høyverdig mat, som også er enkel å tilberede. Vi har brukt masse borettaneløk fra Holm Gård i denne retten, men dersom de skal søke om spesialitetmerke for sin deilige løk, hadde det kanskje vært en ide å skrive navnet riktig? For løken heter da vitterlig Borettaneløk, ikke Borretaneløk! Den dyrkes riktignok i Vestfold, men den er ikke fra Borre. Vi er ganske slappe med navn i Norge. Hvorfor?
Geitekje, eller kidd som noen sier, er både smakfullt, sunt og slankende. Selvfølgelig hvis du ikke lasser på med fet saus og annet fetende. Det gjør vi ikke i denne oppskriften. Hvert år kastes titusenvis av geitekje, det ser ut til å være vanskelig å få ut på markedet. Men hvis man tenker litt logisk, bør det gå an å få solgt det. Råpris og bog er ikke måten å starte på. Fortsett å lese «Geitekjerygg skritt for skritt»
Vi bruker alt for lite geitekje i Norge, dvs omtrent ingenting. Dette sunne dyret med den deilige milde smaken, og det gode fint fordelte fettet som nettopp gir oss den milde smaken, kaster vi 40 – 50 000 av i året. Går slikt an da?
Geitekje er, som jeg har skrevet om mange ganger, alt for lite brukt hos oss i Norge. Dette utrolig smakfulle, men milde kjøttet uten geitesmak, foretrekkes også av mange til Paella. Over hele verden brukes kjøttet vi kaster 40 – 50 000 dyr av i året. Det er da for galt! Vi har prøvd fremre delen av ryggen, med nakkestykket. Fortsett å lese «Kjeryggens nakkestykke»
Geitekje er på vei inn igjen, om enn til litt stive priser. Introduksjonspris burde vært et stikkord. Her får du flere oppskrifter.
Både i Italia og Frankrike er geitekidd påskemat. Kanskje har mange her hjemme trodd at det smaker stramt av geit. De tar isåfall svært feil. «En av vårens store norske delikatesser, som holder på å bli glemt», skrev Leif Borthen i VG for 30 år siden. Og Don Segundo, som han kalte seg, påvirket den norske smaken som bare en Ingrid Espelid Hovig har gjort etter ham. Fortsett å lese «Påskematen: Geitekidd, eller kje om du vil!»
Sadel av geitekidd er mørt kjøtt fra et ungt dyr, som vi får så alt for lite av i butikken. Fortsett å lese «Sadel av geitekidd»
Påskens mattradisjoner kan vi hente både fra Norge og utlandet, mangfoldige som de er. Egget og lammet er allikevel fellesnevnerne. Og egg er vi glad i i påsken. Da spiser vi over 20 millioner av dem!
Enten du foretrekker fjellet, sjøen, syden eller hjemmekosen, -påsken har sine lange tradisjoner akkurat som julen. Også i matveien. Og det kan gjøres enkelt og godt, eller omstendig og kanskje enda bedre. I år blir det nok ikke så mye fjellet. Men god mat kan vi lage. Lammelår og geitekidd for eksempel. (Bildet over er fra Lifjell, Bø i Telemark) Fortsett å lese «Den eldste festen!»
