Geitekjerygg skritt for skritt

Geitekje, smurt inn Geitekje, eller kidd som noen sier, er både smakfullt, sunt og slankende. Selvfølgelig hvis du ikke lasser på med fet saus og annet fetende. Det gjør vi ikke i denne oppskriften. Hvert år kastes titusenvis av geitekje, det ser ut til å være vanskelig å få ut på markedet. Men hvis man tenker litt logisk, bør det gå an å få solgt det. Råpris og bog er ikke måten å starte på.

Geitekje urter
Ryggen smører vi inn med en blanding av olivenolje, dijonsennep og grov sennep. Så kjører vi urter i stavmikseren og blander inn. På bildet er alt urter fra hagen, 1 Januar, og det er jo ikke dårlig: Timian, rosmarin, oregano og salvie. En riktig god blanding.

Spredte forsøk i kjedebutikker har ikke akkurat gitt det store resultatet. Hvorfor ikke introdusere kjøttet til en folkelig pris, og så kanskje øke prisen litt etterhvert. Liker vi det så kjøper vi det. Og hvorfor ikke begynne med rygg og lår, det beste på dyret. Bogen, som noen har begynt med, er ikke det beste på dyret! Vi husker jo også introduksjonen av reinsdyrkjøtt for en tid tilbake. Ikke særlig vellykket.

Geitekjesmøring
Og slik ser blandingen ut når den er klar for å smøres på ryggstykket. Den setter god smak i det litt tykke skinnet, og er du heldig får du det sprøtt og godt. Og det er deilig ved siden av kjøttet.

GrønnsakkraftEn god grønnsakskraft gir en god saus. Her koker vi en kraft med rødløk, purreløk, gulrot, stangselleri, litt salt, noen pepperkorn og nellikspiker. La det putre en times tid.

Geitekje i vonen Ryggen er nettopp lagt inn i stekeovnen. Under ligger mesteparten av kraften, tilsatt et par ss tomatpure. Stek så ryggen på 150 grader ca 1 til 1 1/2 time, litt avhengig av hvor saftig du vil ha kjøttet. En kjernetemperatur på rundt 70 grader går bra.

Grønnkål og broccolipure Lag en god puré av grønnkål og brokkoli; kok mørt og kjør i hurtigmikser. Jevn inn litt god olivenolje, 2 ss sæterrømme og ditto smør. Krydre med salt, pepper og revet muskatnøtt.

Geitekje tallerkenSausen er ferdig: Stekekraften i stekeskuffen er kjørt i hurtigmikser sammen med grønnsakene, og silt av. Litt rødvin og 1 ss cognac er blandet i, og tilslutt er den jevnet med ferdigmaizena, og satt farge på med litt sukkerkulør. En riktig god måte å “jukse” på. Ryggen er delt i passe stykker. Skinnet ble ikke så sprøtt som vi hadde ønsket, så her må man skjære ut ytrefiletene, og kose seg så godt en kan med kjøttet og det beste av skinnet. Riktig smakfullt og godt ble det. Neste gang skal skinnet bli sprøtt!

God appetitt!

Comments are closed.