Rakfisk, vi prøver to forskjellige

Jeg har tidligere skrevet at jeg ikke er noe særlig begeistret for mat- og drikketester. Jeg tror smaksnervene blir noe forvillett ettet en 7-8 smaker av mat eller drikkevarer, det være seg øl eller ribbe. Men to forskjellige går an, da har du muligheten til å smake deg litt frem og tilbake, og det trengs ofte. Vi har altså prøvd to forskjellige rakfisktyper; en lagret og en vellagret. Og forskjellen var der så absolutt.

Så vi satte igang. Serverte dem helt tradisjonelt med rødløk, litt sjalottløk, rørossmør, sæterrømme og mandelpoteter. Og deilig sprøtt, ikke for tynt flatbrød, fra Rita Eckbo på Borgja gård i Bø. Vi hadde ikke purre i huset, men litt sjalottløk gikk også bra.

Wangenstens fisk er visstnok svensk, Haadem sin norsk, begge deler fra oppdrett. Haadem og de andre merkeprodusentene fra Valdres sier det slik:

Fisken legges ned til raking senest 2 timer etter opptak. Vi bruker ingen tilsetningsstoffer, heller ikke medisiner.
Rakfisken blir merket i 3 modningsgrader; mild, lagret og vellagret.

Wangensteen sier det slik:

På gården vår Færden i Valdres har familien vår raka fisk i generasjoner. Alt på 1800-talet starta me å hente ut aure frå vatna omkring og foredla fisken på gården. Ettterkvart flytta me produksjonen til meir moderne lokaler, men oppskriften og krava til kvalitet og smak, er dei same.

Skal man tro ryktene var Wangestens fisk dansk tidligere. I dag er den svensk. Uten at det behøver å bety så mye for smaken. Det er nok håndverket som teller.

Så, uten å gjøre så mye ut av testen; begge fiskene var deilige. Wangenstens vellagrede kunne nok vært noe mer vellagret, Haadem sin, som altså var lagret, virket like lenge lagret som Wangenstens. Allikevel, Haadem sin forsvarer nok prisen og merkebetegnelsene. En virkelig god raksmak som satt lenge etter at fisken var svelget. Og vi prøvde begge to uten tilbehør først. Isolert smakt, to meget gode rakfisker. Sammenlignet var nok Haadem sin absolutt den beste, så den kjøper vi nok neste gang. Og håper at deres vellagrede er enda et hakk kraftigere, hvis vi får tak i den. Og at Wangenstens også blir kraftigere, vellagret til tross!

Og godt var det!