Slik ser kolmule ut. Da jeg skulle kjøpe sjøtunge fra fiskbåten til det eldre ekteparet i Skagen, hadde de bare rødspette og skrubbeflyndre. Og en kolmule, så den tok jeg, mest for å prøve den. Litt skjell har den, så den bør skrapes, kjøttet er ikke så veldig fast som stekt, men med en mild og god fiskesmak.
Kolmule, (Micromesistius poutassou), er en fisk i torskefamilien, også kalt blåhvitting og kolkjeft. Eng.: Blue whiting, Ty.: Blaue Wittling, Fr.: Merlan bleu, It.: Potassoli/Melû, Sp.: Bacaladilla. En populær fisk nedover i Europa, både i Italia, Frankrike og Spania. Her hjemme brukes den svært lite, men noe eksporteres.
Ikke så vanskelig å filetere, men omtrent midt på fisken, ved gattåpningen, skar kniven ut litt på begge sider, derfor ble den delt opp i fire filethalvparter. Skinnet er fjernet på de tre nederste, og det skal også gjøres på den øverste.Fine fileter klare for pannen; kvernet over med salt og pepper. Skinnfrie.Jomfruolje og smør i pannen, og mel til å vende i.Forholdsvis sterk varme, og et par tre minutter på hver side.
Og slik ser denne deilige, men lite brukte fisken i Norge ut når klar til å inntaes: her med nypoteter med skall, bønner (hericot verts), og tangsalat fra Aavang fiskehandel. En deilig al dente tangsalat som «knekker» når du spiser den, og en blandet salat ved siden av. En god Sancerre gikk helt greit. På Skagen!