Kveite i januar

Det er januar! Vi går mot lysere tider, og da passer det vel med en hvit og deilig kveitefilet eller to. Og tilberedt helt fra bunnen av. Selvfølgelig!

Print Friendly, PDF & Email

Jeg har egentlig alltid hatt litt problemer med kveitekoteletter. Derfor fileterer jeg fisken og bruker filetene. De får ikke den samme litt «fiskefettaktige» smaken synes jeg. Jeg liker filetene rene for å si det sånn. Litt tullete kanskje? 
En anelse slanking av en julefetet kropp passer vel godt for de fleste i januar regner jeg med. Denne dagen koste vi oss med kveitefileter fra oppdrettsfisk til et par hundre kroner kiloen. Noen kroner må jo ofres for kroppens helse og velvære. Fortsett å lese «Kveite i januar»

Print Friendly, PDF & Email

Brosme og breiflabb i en fei!

Brosme koster 199 pr kilo, breiflabb rundt 450. Men 251 kroner i smak og kvalitetsforskjell er det absolutt ikke. Så er det bare å vente på brosmens prisøkning. For slik er det jo; først lav pris, så øker den på når tilstrekkelig mange har rost den opp i skyene.

Print Friendly, PDF & Email

Lophius piscatorius er det latinsk navnet på breiflabb eller marulk, og Brosme brosme er det latinske navnet på brosme. Begge to er deilige fisker med smakfullt fast kjøtt. Nå i førjulstiden tar vi gjerne litt flere kjøttfrie dager, dvs vi spiser fisk; det blir nok kjøtt i dagene fra lillejulaften og frem til nyttår! Brosmen ligger forresten til venstre. Fortsett å lese «Brosme og breiflabb i en fei!»

Print Friendly, PDF & Email

Kylling som i Piemonte, skritt for skritt.

Pollo alla cacciatore er en vanlig rett i Piemonte. Før telefonen var både kylling og kanin noe man hadde på gårdene, og serverte når noen kom uventet for å delta i høstjakten.
Absolutt en rett som hvilerett nå før jul. Enkel å tilberede og smakfull til tusen!

Print Friendly, PDF & Email

Pollo alla cacciatore heter denne deilige høstretten fra Piemonte. Eller Jegerens kylling kan vi vel kalle den på norsk. En enkel rett å tilberede, og brukt når man fikk uventede gjester før jakten, før man fikk innlagt telefon i Piemonte. Den ble også laget med kanin; Coniglio con peperoni. Litt annerledes og med paprika, men den tjente den samme funksjonen; lett å tilberede når de fikk uventet besøk.  Fortsett å lese «Kylling som i Piemonte, skritt for skritt.»

Print Friendly, PDF & Email

Tacchino tonnato i en fei

En deilig rett som du kan lage i en fei. Istedenfor kalvekjøtt bruker vi kalkunskiver denne gangen. Retten er mange hundre år gammel, i forskjellige versjoner.

Print Friendly, PDF & Email

Mange har helt sikkert hørt om Vitello tonnato, den deilige retten med tynne filetskiver av kalv, og en tunfisk/majonesblanding. En kald rett som også kan lages med tynne skiver kalkun. Man mener at den opprinnelig er fra Piemonte, den kan spores helt tilbake til middelalderen, og at den da også ble laget med kokt kalvekjøtt skåret i skiver og dekket med en saus hvor ansjos var med. Opprinnelig var ikke majones en del av sausen. Men idag; en rask tilberedning med kalkunkjøtt og tunfisk i majones. Fortsett å lese «Tacchino tonnato i en fei»

Print Friendly, PDF & Email

Rakfisken er kommet!

Rakfisken kommer hvert år, så da passer det kanskje med en oppdatert liten artikkel om den. Vi har prøvd en lagret og en vellagret. Gode begge to, men som regel går jo èn av to av med seieren. Med tips om rakfisk.

Print Friendly, PDF & Email
Foran vellagret fra Haadem, bak lagret fra Wangensten. Gode begge to, men Haadems går av med seieren. Vel, helt vellagret var den ikke dersom du liker litt kraftig smak, men nydelig var den; rund, men også passe syrlig, og med fin nesten smørevillig konsistens. Denne skal det kjøpes mer av. Servert med mandelpoteter og purre fra hagen. Løken var innkjøpt for anledningen. Sæterrømme hører med.

 

Vi hadde rakfisk i går, en fra Rema 1000 og en fra Meny. Det vil si Wangenstens fra Rema og Haadems fra Meny. Egentlig spennende å sammenligne. Den ene sto det lagret på, den andre vellagret. Vel, vel, vel, var den vellagrede vellagret? Ikke som før kanskje? For meningene om tilberedning og servering er jo like mange som det er rakfiskspisere. Rakfisk er gjæret fisk. For noen skal den lukte og smake sterkt. Andre vil ikke ha lukt i det hele tatt, men den skal allikevel smake. Noen skal ha den mild, og atter andre godt saltet.  Fortsett å lese «Rakfisken er kommet!»

Print Friendly, PDF & Email

Sild uten dill, skritt for skritt

Sild er godt, sild er sunt, og sild er alt for lite spist hos oss her hjemme på berget. Så hvorfor ikke prøve denne fattigmannskosten som egentlig passer for alle.

Print Friendly, PDF & Email

Nå er det ferdige sildefileter å få i butikken, Meny her hos oss. Og den sjansen lar vi ikke gå fra oss. Dersom du aldri har spist sild anbefales du sterkt å prøve denne deilige, noe fete fisken. Clupea harengus navnet Carl von Linné ga den. Eng: Herring, Fr: Hareng Ty: Hering, It: Aringa.
Silden inneholder 14 g fett; 5,9 gr. enumettede fettsyrer: 3,3 gr. flerumettede, og 2,9 gr. mettede. 
Stekt på den enkleste måten er dette en hverdagsdelikatesse.
Fortsett å lese «Sild uten dill, skritt for skritt»

Print Friendly, PDF & Email

Kanin skritt for skritt

Lenge siden du har spist kanin? Aldri spist det? Da burde du prøve det, et deilig og smakfullt kjøtt, som nesten er like vanlig som kylling i Italia og Frankrike. Vi har kost oss med kaninn i den lille byen Soave i Veneto.

Print Friendly, PDF & Email

Mange liker å prøve nye råvarer eller stykninger, og det kan jo gi gode matopplevelser. Noe av det beste kjøttet du kan få tak i er kanin. Ikke så vanlig hos oss, og dyrt er det dessverre. Kjøttet på bildet er kjøpt i den lille byen Soave i Veneto, hvor vinen Soave kommer fra. Så hva er vel mer naturlig enn å prøve kjøttet kokt i nettopp Soave. Et magert og meget smakfullt kjøtt de fleste kan spise. Sunt og godt som det heter. Fortsett å lese «Kanin skritt for skritt»

Print Friendly, PDF & Email

Flank steak, hva er nå det?

Når nye utskjæringer kommer burde det være en selvfølge at butikkene lærer forbrukeren opp til riktig bruk; demonstrasjoner, infomateriell osv. Glemmes det, selges det ikke, og det er jo synd, for da forsvinner det jo gjerne igjen.

Print Friendly, PDF & Email
Omtrent slik ser et godt stykke flank steak ut, en utskjæring som ikke har vært vanlig her hjemme på bjerget. Et stykke som egner sg godt som roast beef for eksempel.

Av og til kommer det nye utskjæringer av kjøtt, for kort tid siden kom culotte, så kom flank steak. Men ingen lærer forbrukeren å bruke de nye utskjæringene, det går litt for fort i dag. Skal butikkene selge må folk vite om det! Ellers selger det ikke, så enkelt er det vel. Hvor mange vet at culottestek skal skjæres opp på en helt spesiell måte? Eller hvordan flank steak kan tilberedes? Begge er egentlig gode utskjæringer, for de som liker kjøtt må jeg vel si, for kjøtt er jo ikke helt in hos alle for tiden. Selv unner vi oss et godt stykke storfe av et eller annet slag av og til. For uansett; godt er det. Så hvorfor ikke prøve deg på en flank steak? Fortsett å lese «Flank steak, hva er nå det?»

Print Friendly, PDF & Email

Skampi alla Bùsara

Norgesgruppen ser ut til å fjerne pakningene med «scampi» fra frysediskene, TRUR EG! Men restaurantanmelderne elsker «scampi», altså matsvindelen hvor man har satt norsk sjøkreps verdenskjente navn scampi på oppdrettsrekene som er medansvarlige for at 35% av mangroveskogen er borte. De man nettopp fant antibiotikaresistente ecolibakterier i.
Men, det er selvfølgelig ikke lett å følge med på alt for restaurantanmelderne heller?

Print Friendly, PDF & Email

Skampi alla Bùsara er en tradisjonell matrett fra halvøyen Istria i Kroatia. Det som gjør retten litt spesiell for oss, er at den lages med scampi fra Norge, dvs sjøkreps som i sin tid ble fraktet ned og satt ut i Adriaterhavet, sannsynligvis i Kvarnerbukten. I Italia lages retten under navnet Scampi alla Bùsara, Istria var jo italiensk før.
Ellers er det nesten skammelig å se hvordan norske restaurantanmeldere fortsetter å omtale oppdrettsreker som scampi i avisene de boltrer seg i. Verst er VG og Aftenposten, men heller ikke Dagbladet slipper fri. En svært arrogant oppførsel mot norsk sjøkreps. Mens Norgesgruppen altså ser ut til å fjerne pakningene med «scampi» fra frysediskene sine, fortsetter de to andre av de tre norske matkonkurrentene ufortrødent videre med scampitøyset. Fortsett å lese «Skampi alla Bùsara»

Print Friendly, PDF & Email

Pesto Genovese, den ekte!

Basilikum, med det latinske navnet ocimum basilicum, hentet fra det greske basilikos som betyr kongelig, er opprinnelig en indisk krydderurt. Den var ansett som hellig og skulle følge hinduen i døden, og er et av orientens eldste legemidler og krydder. Og for en krydderurt!

Print Friendly, PDF & Email

Pasta med pesto

Når de firemastede galeonene på 1500 tallet stevnet inn Genovabukten var en umiskjennelig duft av basilikum det første som møtte sjøfolkene. Båret ut til dem av vinden fra Ligurias grønnkledte åser. Da visste de at land snart var i sikte. Og at pesto Genovese sto på menyen. Det var egnens egne krydderurter som dannet basisen i det liguriske kjøkkenet, et kjøkken sterkt preget av sjøfolkenes hjemlengsel. Cucina del ritorno, eller «kjøkkenet man vender tilbake til» som det ble kalt. Men også di magro, «det magre» på grunn av den utstrakte bruken av grønnsaker.

Fortsett å lese «Pesto Genovese, den ekte!»

Print Friendly, PDF & Email