4 retters bursdag, -forretten; salmalaks

Norge er en sjømatnasjon sies det. Det er vi nok. Men en fiskespisende nasjon er vi ikke! Iallfall ikke når det kommer til mangfold. Her forleden hadde jeg bursdag. Ikke noe rundt tall, men en koselig kveld med et par gode venner. Jeg lagde maten selv, og som forrett ville jeg prøve Salmalaks og Strømtorsk. Og kalle den for Salma Strøm. En smakfull dame fra oppdrettsverden!

I Norge eksporterer vi 95 % av fisken vår. De siste 5 % er det ikke godt å si hvor havner. Kanskje finner vi noe blant de 6-7 fiskeslagene og de 5-6 skall- og bløtdyrene i fiskediskene. Eller kanskje ikke?

Den knurrer litt, men har et fast og smakfullt kjøtt. I Danmark!

Vil fase ut på grunn av lav kompetanse
Noen av dagligvarekjedene vil fase ut ferskfiskdiskene på grunn av lavt kompetansenivå hos de ansatte, når det gjelder håndtering av sjømatprodukter. Det skjønner vi godt, når man ikke vet forskjell på tigerreker og sjøkreps, eller vanlig ulke og breiflabb. De samme kjedene anbefaler industrien selv å pakke ferske produkter til kjølediskene for dem, skriver Harald Normann i bladet Matindustrien. Flott! Det går fremover i ekspressfart. Fikst ferdig i faste størrelser?

Fyllt akkar er deilig. Med en god skalldyrsaus og en skive sitron.

På den ene side får vi ikke tak i fiskemangfoldet norskekysten kan gi, på den annen har ikke de ansatte i disken kompetanse. Hva kom først; høna eller egget? Hvem skal begynne; skal de ansatte få kompetansen, eller skal vi putte fiskemangfoldet i diskene først?  Hvem  er det som har ansvaret for å lære opp ansatte i sjømatnasjonen Norge? Italienere eller franskmenn?

Fiskebil på torget i nord-Italia. Fersk fisk i kjempeflott og stort utvalg.

En gjennomsnittlig norsk fiskedisk er ikke en gang å sammenligne med en dårlig fiskebil på torget langt inne i det nordligste Italia. 30 mil fra havet. Og i en god fiskebil finner du kanskje mer sjømat fra Norge enn i fiskedisken her hjemme.

Nykokt akkar lengst bak, nystekte kamskjell foran, og soft shell crabs
til høyre. Alt spises på denne krabben. Akkar har vi i massevis langs
kysten nordover, bare ikke i butikken.  Soft shell crabs importeres.

Selv finner jeg flere spennende sjømatprodukter i innvandrerbutikken lokalt enn i mange fiskedisker. Og jeg kjøper det der, for sjømatnasjonen Norge kan ikke tilby spennende skall- og bløtdyr: 4 slag frosset blekksprut, soft shell crabs, langusterhaler, sjømatmiks til fritering, sardiner og mye mer. (Fersk norsk brisling hadde vært spennende å prøve) Og fra Smart Club; deilige purpurkamskjell fra søramerika. Ikke til forkleinelse for den lokale Menybutikken, de gjør så godt de kan med ressursene de har til rådighet i fiskedisken.

Rognkjeks gir deilig kaviar, rognkall deilig kjøtt. Mest kjent er nok Limfjordskaviaren

Hvorfor får vi ikke bare et lite utvalg av dette, spør Ann-Helen Juve i Skien i en kommentar: Håbrann, isgalt, skatevinge, pigghå, havmus, knurr, fjesing, lysing, rognkall og sjøtunge.

Sepiablekksprut er det ikke så mye av langs kysten vår, men godt er det.
7 minutters koketid, og den er ferdig.

Eller dette:
Kalmar, akkar, rå store scampi (sjøkreps), rå kongekrabbe, (alternativt råfrosset for disse to), o-skjell, sandskjell, hjerteskjell, knivskjell, haneskjell, strandsnegler, eller kråkeboller?  Jeg tar et lite forbehold dersom noe av dette er utrydningstruet.
Svaret er at ingen gidder å lære innbyggerne i sjømatnasjonen Norge å spise fisk! Det er jo så mye enklere å eksportere råvarer. Kjempeflott Norge og butikkjeder! Dagligvaremakt og dovenhet? Litt lenger ut i bladet Matindustrien kan vi lese at sjømatnasjonen Norge har naturgitte forutsetninger og kompetansemiljø for suksess. Til eksport altså, eller eksportkompetanse. Norge er det viktigste tilførselslandet av sjømat til EU. Ja visste vi det ikke. Og der er jo ikke vi medlem! Så det er vel derfor vi straffes da? Og hva med ferskvannsfisken? Les mer om den her og her.

Rå krepsehaler, eller sjøkreps (scampi) får vi ikke i Norge. Danmark er
det nærmeste stedet som selger det. Og den største er norsk. Les mer her.

Så til Salma Strøm. Stor økning i salget av ferskfisk i Norge leser vi. Takket være Salma, Frøyalaks og Strøm. Og de unges bruk av sushi. At de unge spiser mer fisk er prisverdig. Da er det bare mangfoldet og kompetansen som mangler da! For sushi og sashimi er mer enn oppdrettslaks og torsk.

Rakfisktartar i midten. Bak, snaps på kvanneblader. Tartaren og
snapsen tar vi sist. Fordi tartaren er kraftig i smaken,
og fordi snapsen blir som en digestive til slutt.

Salma Strøm
Ingredienser:
1 salmafilet
1 Strømtorskfilet
1 teskje hver av sitron, appelsin og lime
Bladpersille og gressløk
Jomfru olivenolje
Salt og pepper fra kvern
Slik gjør du:
Grovhakk persille og gressløk, ha sitrussaften i en bolle sammen med ½ til 1 dl. olivenolje. Rør i persillen og gressløken. Kjør alt i stavmikser til en jevn kryddersaus. Smak til med salt og pepper. Skjær filetene i ikke altfor tynne skiver. Bank dem litt flatere imellom to lag matfolie. Legg opp som på bildet, og ha over sausen.

Rakfisktartar
Ingredienser:
½ rakfiskfilet
8-10 kapers
3-4 finhakkede sylteagurkskiver
Seterrømme og kvernet pepper.
Slik gjør du:
Skjær fileten i små terninger og bland i resten av ingrediensene. Sett en time i kjøleskap så den får satt seg litt.