Sjøtunge med scampisaus

Sjøtunge, en av verdens beste fisker ser slik ut for de som ikke har sett den med skinnet på. Denne er klar til å fileteres, kniven har skåret ned langs ryggen og filetene med skinn skal skjæres fra med fileteringskniven øverst. Den vanligste måten er nok å dra av skinnet, men denne måten er også helt grei. Filetene skjærer du fra skinnet etterpå.
Da vi var på Skagen sist fikk vi kjøpt to sjøtunger hvor skinnet både over og under var fjernet. Lettvint da selvfølgelig. Vi bestemte oss for «ikke helt fra bunnen middag» denne dagen.
Litt arbeid ble det selvfølgelig; filetene måtte vi ordne med selv, men det går veldig greit med en god fileteringskniv, eller en skarp kjøkkenkniv.
Kjempefine vaskede kantareller fra pose spanderte vi på oss; lettvint også det.
Tin soppen i en kjele med kaldt vann sto det på pakken, og akkurat det gjorde vi.
Og så var det den norske sjøkrepsen da, eller scampi som den heter på italiensk og som den var kjent under i mer enn 150 år. Her er scampihaler klare sammen med et par hvitløkfedd.
Skallet og den sorte strengen er fjernet, nå er alt klart for å brukes videre…
…vel ikke helt; de rå scampihalene kuttes opp smått, akkurat som hvitløken.
Av og til må dette være lov, vi kan jo fikse litt på den dersom den ikke er helt som vi liker den; litt mer estragon for eksempel?
Kantarellene stekes og sausen varmes. Så er det å legge i scampihalene og hvitløken, og blande godt under oppvarmingen.
Litt mer juks; vi prøvde litt viltfond for moroskyld. Ganske spennende ja!
Litt vann ble tilsatt fonden og sjøtungefiletene ble vendt i den sprukne! skyen til de så ferdige ut.
Juks eller ikke, dette ble helt nydelig; sjøtungefiletene med soppen fordelt rundt, sausen i midten og klippet persille over. Med en avkjølt Cremant d`Alsace som følge. Joda, enkelt kan også bli god.