Ny asparges fra hagen

De fleste er grønne, resten er både hvite, litt rosafiolette, og grønne. En herlig blanding, høstet inn fem minutter før bildet ble tatt.

Det fine med å ha egen asparges er at du ikke trenger å ta hensyn til noen regler; tynne, tykke, hvite, grønne, lilla, rosalilla, det bestemmer du selv. Skrelle grønn asparges eller ikke; la de dumme gjøre DET, for det betyr å fjerne både smak og næring, og det gjør man bare ikke. Men, dårlig asparges må man nok skrelle, men det kjøper man da ikke!

Med aspargeskniven kan du høste inn både de grønne og hvite aspargesene; de hvite er aspargesen før den har vokst opp og blitt grønn, den stikker du 20-25 cm ned i aspargesbedet. Den grønne skjæres av over bakken.
Først må alle brekkes eller skjæres med kniv; og det er en treningssak. Så må det hvite skrelles av, og tilslutt må de med hvit nedredel kokes først; 5-6 minutter holder. De tynnere grønne får koke med det siste halvannen minuttet.
Og så var alle ferdigkokt; legg merke til den flotte grønnfargen de har fått, dette er godsaker.

Og så er det å dele på oss to her i huset; like mye av hver omtrent, tre litt tykke grønnhvite i midten og to grønne på hver side. Overdryppet en god jomfruolje, parmesan drysset over, og litt kvernet pepper tilslutt. Saltet i osten er nok til disse få aspargesene.