Rakfisk med smak kommer ikke bare fra Valdres; denne Hardangerviddas rakede ørret kommer fra Numedal. Ja, for ikke all rakfisk er raket; Telemarkingene foretrekker rakørret som er mer spek enn rak, dvs den er ikke gjæret som rakfisk jo egentlig skal være. I fjor prøvde vi to forskjellige fra Hardangervidda; begge raket og med god raksmak. Selv foretrekker jeg den når du kan rense og filetere den med pekefingeren. Da er som regel konsistens og smak passe.
Og her er den først av de to, fra Numedal: Olav Hov i Rollag. Kjøpt på Meny. Fin fisk, fin lukt og passe fin konsistens; men den kunne godt vært enda mykere.Først et lite snitt med kniven, så er det å dra av skinnet. Å bruke fingeren på denne gikk delvis, litt for fast var den, etter min smak.Så var det filetenes tur; her gikk det helt greit med fingeren under fileten rett bak hodet, og så dra fingeren med trykk mot benet fra hode til hale.Og slik ble de to filetene da de var klare for bordet. ( Litt overtonede farger, må skylde på lyset tror jeg!)
Så var det Hardangerfisk nummer to sin tur!
Menys egen Hardangerfisk, litt mindre, men brukbar størrelse.Ikke bare fargen er anderledes, dvs mye lysere, konsistensen er endel fastere, men fisken er fin den!Her er de to sammen; fisk nummer to krevde et håndkle for å dra av skinnet, lukten var mildere, men god. Lettere raket kan man si.Rødløk og purreløk er vanlig til rakfisken her hos oss. Filetene deler vi opp i passe stykker for servering.Og slik ble begge servert; med løk, sæterrømme overkvernet lit pepper, en god klatt smør fra Røros, og et lite glass juleakevitt fra 2020. Og kald og god pils selvfølgelig. Den ene mild til lagret, den andre vellagret.Og her fra en annen rakfiskmiddag; “prøvemiddag” før jul. Servert med italiensk Vin Santo servert ved 4-5 grader C. Øl og akevitt for den som foretrakk det. Og råkokte, skrellede Ringerikspoteter.
