Argentinske villreker til venstre, litt store kalmar til høyre. Argentiske villreker er ikke en truet art foreløpig, takket være fornuftig fiske og kontroll med bestanden. Det latinske navnet er Pleoticus mülleri, og de er fisket i Patagonia syd i Argentina. Og gode er de; et kjempegodt alternativ til oppdrettsrekene vannameireker. Slik ser kalmarhoder (Loligo vulgaris) ut. Du har helt sikkert hørt om den, men da under navnet calamare. En blekksprut som finnes langs kysten vår, men som ingen fisker i Norge. Så da får vi bruke importerte, eller spise det når vi er i syden. Den ligner på akkar i smak og konsistens, og er lett å tilberede. En tiarmet blekkspruttype som du nok ikke finner i kjedenes butikker. Ikke akkar heller for den saks skyld.Kapers saltes ut; den absolutt beste kaperstypen synes jeg.I dag har vi bucatini, og som deilig smakstilsetning er saltet italiensk ansjos deilig.Både rekene og kalmarkroppen skåret i ringer er klare for woken.Litt jomfruolje, kapers, persille, og ansjos varmes opp. Så legges kalmarringene og hodene med tentakler i. De to siste får putre med i 3-4 minutter. Det holder! Du trenger ikke salt, men litt kvernet pepper går bra.Villrekene putrer i jomfruolje til de skifter fra «blanke» til fin hvite. Salte og pepre litt.Bucatinien er kokt og alt er lagt opp. Nydelig sjømat, med ikke truede arter.
