Syltet krøkle med lunken potetsalat

(Osmerus eperlanus) Eng: Smelt, Ty: Stint, Fr: Èperlan, It; Sperlano/eperlano, Sp; Eperlános. En fisk i loddefamilien med en slank, halvt gjennomsiktig sølvglinsende kropp, langt hode og spiss snute, stor munn med kraftige tenner. Ryggen er grågrønn, buken er lys. Innsjøkrøklen blir inntil 20 cm, sjøkrøklen inntil 30. I Mjøsa blir den normalt 9 til 13 cm. I Norsjøvassdraget i Telemark når den en gjennomsnittslengde på rundt 8 cm.  
Europeisk krøkle finnes i kystvann fra Biscaya til syd-Norge, og i Nord- og Østersjøen i innsjøer og større elver. Den går i stim for å beskytte seg mot rovdyr når den kommer opp for å gyte i midten av mai hvert år, og kan da tas med hov. Den lever av plankton, krepsdyr og småfisk. Tidligere fisket man krøkle for å bruke den som fòr, gjødsel og agn. Der hvor krøkle er vanlig finner man ofte også storvokst ørret. Krøkle har en umiskjennelig lukt av slangeagurk, men lukten forsvinner ved steking. I Tyskland er den en ettertraktet delikatesse når den fanges på vårparten; skilt med «Stint satt» kan du se over store deler av Nord-Tyskland. Satt betyr mett, så dette kan enklest oversettes med at her er det krøkle å få til du blir mett. (Fra Den Store Sjømatboken, som jeg snart legger ut som nettbok.)

TIL SYLTINGEN
2 dl vineddik, alternativt epleeddik
2,5 dl vann
2 laurbærblader
1 ts sennepskorn
Litt kvernet pepper
2 enerbær
1 ts salt
1 sjalottløk i skiver
Kok en buljong med eddiken, vannet og krydderne. Skjær sjalottløken i skiver. Legg fisken i et fat, dekk med løken og hell den kokte marinaden over den.
La fisken trekke i 2 dager, da er den klar, og den smaker like deilig som den stekte.
Krøkle er en liten fisk med veldig delikate ben. Du kan spise dem når fisken er så liten som krøkla i Norsjø. Med den syltede fisken er det ingen problemer, benene blir veldig myke.
I Nord-Tyskland spiser du til du er mett, det er vanligvis rikelig med krøkle i restaurantene når det er Stint satt. Du forsyner deg ofte som på et koldtbord.