Moules bourguignon

Et helt enkelt sneglesmør kan bestå av; smør, persille og hvitløk. Litt salt, pepper, paprika og chilipulver går også greit å tilsette.

I 1970-årene var snegler i sneglesmør, eller gratinerte snegler, både litt spennende og godt. Escargot bourguignon som det heter på fransk. Vi har prøvd en litt annen vri; Moules bourguignon, gratinerte blåskjell. Også det spiste vi i 70-årene, med blåskjell fra boks, blåskjellnett som i dag var ikke så vanlig da. Nå skal det sies at denne retten kan være litt i overkant fet, men god er den iallfall.

Snegletallerkener fikk du kjøpt i flere versjoner. Her to til å fylle sneglesmøret og sneglene i, andre typer var mer flate, hvor du la de fyllte sneglehusene direkte på tallerkenen.
Bland den finhakkede persillen og knuste hvitløken i det tempererte smøret og smaksett med krydder; litt salt, pepper fra kvern, paprikapulver og chilipulver for eksempel.
Kok først blåskjellene slik som du pleier, gjerne med litt jomfruolje, finhakket sjalottløk og hvitvin. Blåskjellene skal jo ut av skallet etterpå, de du får til overs kan du servere som suppe.
Først fyller du litt sneglesmør i bunnen, så legger du i blåskjellene, og til slutt godt med smør på toppen. Strø gjerne også over litt nyrevet parmesan. Så er det rett inn under grillen i stekeovnen og vente til det bobler godt.

Og slik ble denne deilige retten; baguettskivene suger du opp smøret med, sneglene tar du ut med en hummergaffel, hvis du ikke har egen sneglegaffel da.