Strandsnegler, strandkrabber og strandperler.
Langs hele kysten vår finner vi strandperler som små øyer, viker, badesteder, brygger og skjærgård. Felles for disse er at ved bryggene kan du fiske strandkrabber, og i skjærgården strandsnegler. Men strandreker er vi ikke noe flinke med her hjemme. Og ikke mange gidder å bruke strandkrabbene og sneglene til matkos. For godt er det.
Strandsnegler (Littorina)
Eng: Periwinkles, Fr: Bigorneaux, Ty: Strandschnecke, It: Chiocciola di mare
Langs hele kysten vår finner du dem; den vanlige strandsneglen (Littorina littorea) eller den spisse (Littorina saxatilis). Du kan lett plukke dem på berg og klipper både over og under vannet, litt avhengig av flo og fjære. Den spisse finner du i den øverste halvdelen av fjæra, mens den vanlige trives i den nedre halvdelen, i tanget.
Utenfor Norge er nok strandsneglen best kjent under det franske navnet bigorneaux, men også det engelske periwinkle brukes mye. Og begge landene bruker mye strandsnegler. Vanlig måter å servere på er med eddik eller majones, etter en koking på fra 5 – 12 minutter. De brukes også ofte i skalldyrtallerkener. Og som med blåskjell; fjern de som ikke har lukket seg med den lille klaffen.
Det er ikke akkurat fast foodarbeid å plukke, koke og ta ut sneglene. Egentlig et skikkelig puslearbeid, men når du er ferdig har du noe godt i vente. Når de er ferdigkokt, tar du ut den lille lukkeklaffen ytterst. Den kaster du. så er det bare å dra ut sneglen med en nål, gjerne en litt bøyd en.
Strandkrabber (Carcinus maenas),
Eng: Common shore crab, TY: Strandkrabbe, Fr: Crab vert
er den minste av de spiselige krabbene. Den er vanlig fra Nordkapp til den spanske atlanterhavskysten, men den finnes også endre steder. I Italia friterer de krabbene med en gang skallet har gått av ved skallskifte. De samler og oppbevarer dem i nedsenkete kammer til de skifter skall. Akkurat som med soft shell crabs. De er også populære i Frankrike.
De fleste av oss har vel fisket opp disse sort og grågrønne krabben med en klype med blåskjell. Eller som vi gjorde; med et lite snøre for barn med en liten klyp, hvor vi festet litt makrell.
Du kan også fiske krabbene når det er mørkt. Da bruker du en lommelykt og tar dem med hendene. en litt mer spennende måte kanskje. Eller kanskje ikke? Det er jo litt spenning i å se dem nærme seg klypen også da!
Strandkrabbesuppe
Ingredienser:
15 strandkrabber
krabbekjøtt fra vanlig krabbe
2 hvitløksfedd
2 sjalottløk
1 spskj. tomatpure
mos fra 5 tomater
½ spskj. oregano og basilikum
litt gressløk
2 dl. hvitvin
½ dl cognac
3 dråper tabasco
3 gode spskj. creme fraiche
1 liter vann
olivenolje, salt og pepper
Slik gjør du:
Fres krabbene, løken og hvitløken i olivenolje til krabbene er blitt røde. (Dette høres kanskje brutalt ut, men det er altså en helt vanlig måte å gjøre det på. Men du kan gjerne la krabbene forvelle i 15 sekunder, sile av og begynne derfra.) Knus så krabbene godt. Ha i tomater og tomatpuré. La putre litt, ha i vinen, vannet og de friske urtene.
La småkoke 1 time. Sil av. Kok inn noe, ha i creme fraiche, kok inn litt til. Smak til med cognac, salt og pepper. Ha i tre dråper tabasco. Legg opp i suppetallerkener. Ha i litt klokjøtt fra vanlig krabbe hvis du har, dryss over litt gressløk, og drypp over noen dråper jomfruolje.
Tilslutt litt om Strandreker
(Palaemon) Eng: Baltic prawn, Ty Ostseegarnele, Fr: Bouquet balte
som vi bruker svært lite av i Norge. Den finnes overalt langs den sørlige delen av kysten vår. Den vanlige arten, Palaemon elegans, kalles stripet strandreke, eller bare strandreke. Den er mer eller mindre gjennomsiktig og har gulbrune eller røde bånd på kroppen. Fargene skifter ofte. Arten lever på grunt vann,og spiser rester av døde dyr og planter. I Danmark er strandrekene ansett som de beste rekene. En nær slektning, Palaemon adspersus, har en lignende utbredelse. Den blir opptil 8 cm lang. Fargene varierer, men er ofte grågrønn med brune flekker. De to aretne skilles på pannetornens bygning. Spises også i Danmark, og blir lyserøde når de kokes. Før ble de fanget og spist her i landet, men er nå nesten bare brukt til agn. Fjordrejer – Roskilderejer er det danske navnet.