Gulfinnet tunfisksalat

Yellowfin eller gulfinnet tunfisk, er en ikketruet tunfisk av typen Thunnus albacares, som fiskes med håndline mellom Indonesia og Filippinene.  Men bare en krok pr line, slik det har vært gjort i 150 år. Da er man sikker på å ikke «delfinfiske» som andre linebruk kan gjøre. Delfiner er fredet. I år er Norge tildelt en kvote på 104 tonn «norsk» tunfisk; makrellstørje. Storhetstiden for makrellstørjefisket var på 1950- og 60-tallet. På 1970-tallet ble fangstene mindre, og 1986 var det siste året med regulært fiske i Norge. På grunn av overfiske.

(Thunnus thynnus) National Oceanic & Atmospheric Administration (NOAA), Photo Library, http://www.photolib.noaa.gov

Så, i slutten av 1990-årene kom makrellstørjen tilbake i norske fjorder, og i 1999 fisket ett fartøy 18 størjer. Dette var den eneste fangsten som ble gjort i Norge mellom 1986 og 2015.
I 2004 ble Norge tildelt en kvote på 53,34 tonn for 2007, men avstod fra å bruke kvoten. Norge stemte mot gjenoppbyggingsplanen i 2006 fordi den setter høyere kvoter enn anbefalt av forskerne, og fordi den gir for dårlig vern av gytebestanden i Middelhavet.

Issalat, radicchio, sjalottløk, kirsebærtomater og slangeagurk er delt opp, og en avocado venter på å bli lagt over. De minste tomatene er fra egen hage, bittesmå med en utrolig sødme og smak.

I 2014 ble det åpnet for fiske igjen, og Norge ble tildelt en kvote på 31 tonn, i et forsøksfiske. Ett fartøy fisket, men det klarte ikke å fange noen. I september 2015 ble én størje tatt i et oppdrettsanlegg i Måløy og 21 utenfor mørekysten, som bifangst ved makrellfiske. Også i 2016 og 17 ble det fisket, og i år (2018) er kvoten på 104 tonn, en dobling fra i fjor.

Avocadoen er delt opp, overdryppet sitrondråper, og fordelt over salaten.

Bør vi avstå fra å fiske makrellstørjen?

Makrellstørje er ikke tatt med i Norsk rødliste for arter 2010 ettersom den ikke reproduserer seg hverken i norsk økonomisk sone, i fiskevernsonen ved Svalbard eller i fiskerisonen ved Jan Mayen.

De små kokte mandelpotetene, er delt opp og lagt over sammen med grovhakkede valnøtter.

Mange mener at vi ikke burde fiske den. Det er biologer og andre forskere som anbefaler hva vi bør gjøre og ikke gjøre. For en lekmann er det vanskelig å vite hva man skal tro på, spesielt fordi forskningen og anbefalingene spriker fra den ene til den andre ytterlighet.

Tunfisken er krydret med salt og pepper, sesamfrø er lagt over og skal trykkes litt ned med en stekespade for å feste seg noe. Så gjenstår å brune dem kort over sterk varme, bare et par minutters tid, de skal være lillarosa av farge, ikke rosagrå og triste.

Man får selv velge, jeg velger foreløpig å tro at de biologene og forskerne som rådgir myndighetene våre vet hva de gjør. Biologer og forskere har sikkert også en etisk forståelse av hva de bør og ikke bør gjøre.
Selv om jeg nok lurer litt på akkurat dét. Dette skriver marinbiologene om oppdrettsreker:

Vil du protestere mot ødeleggelse av viktige tropiske kystøkosystem? Vil du bevare mangroveskog, samtidig som du bekjemper barnearbeid og brudd på menneskerettigheter? Vi vet om en superlett måte å gjøre det på. Bare dropp å spise scampi.

Scampi har aldri vært noe annet enn det italienske navnet på norsk sjøkreps; på Nephrops norvegicus. Kjent over hele den opplyste matverden og blant seriøse biologer som akkurat dét. Det burde også norske biologer vite! Nettopp de bør være de første til å informere oss om denne klare matsvindelen (misbranding) med vår «norske» sjøkreps. Istedenfor på en fordekt og feil måte prøve å «bortforklare» hva scampi er.

Og slik ble resultatet: en deilig salat med tunfisk stekt akkurat passe, saftig og smakfull. Før du legger på fisken heller du over en dressing av jomfruolje og hvitvinseddik. 3 deler olje til 1 del eddik.

Gulfinnet tunfisksalat

Ingredienser:
2 rå tunfiskskiver
issalat
radicchiosalat
kirsebærtomater
slangeagurk
sjalottløk
avocado
jomfruolje og vineddik
Slik gjør du:
Følg forklaringen under bildene. Server med baguette og en god hvitvin. Vi brukte en deilig Grüner Veltliner.