
Telemarkskua har hovedrollen, men rasen er i ferd med å dø ut!
Det er bare ca 280 voksne dyr igjen av rasen Telemarksfe i Norge. Bjørge gard i Seljord er en av gårdene som har Telemarksku. Og de bruker både kjøttet og melken av denne flotte rasen. En rase som ikke på noen måte bør sammenlignes med andre kuraser i Norge, men rett og slett bevares fordi den har en lang historie og er i ferd med å dø ut. Både kjøtt og melk vil uten tvil være gode ressurser for mat-Norge. Rasen er norsk, en av de eldste i Europa, kjøttet er smakfullt og melken er topp. Begge råvarer som kan videreforedles, dersom noen er interessert! Flere gårder i Telemark selger kjøttet, melken ble brukt til knaost og smør i Fyresdal, og brukes altså til is på Bjørge. At meieriet i Fyresdal ble slått konkurs, har ingenting med melken og dens kvalitet å gjøre.

Telemark fylke er i ferd med å etablere et organ som skal sette rasen på dagsorden, for å forsøke å bevare den. Og det arbeides med å få den registrert i Smakens Ark i Slow Food. Og senere kanskje som et presidie. Det er egentlig bare å sette i gang, trenering er helt unødvendig. På tross av at Ola Nordmann ikke er kjent for å ri samme dagen som han saler. Les om dette og mer til i denne artikkelen om Leiv og Solrunn Bjørge.
Det er Leiv og Solrunn Bjørge som ønsker deg velkommen til Bjørge i Seljord gard av i dag. En gård som har vært i familiens eie siden 1874. I tillegg til gårdsturisme og tilstelninger, står Telemarkskua i høysetet. Solrunn tryller frem den deiligste is av melken fra denne utryddings truede rasen. Og det smakfulle kjøttet blir til solide bonderetter for gjestene.
I 1878 var det skole på gården; Skrivargard Folkehøgskule het den, men ikke alle var positive til den frilynte skolen på dette lille stedet. Strid i bygda avgjorde dens skjebne, og etter kort tid ble den nedlagt. Og rundt 1840 kom ”den norske parlamentarismens far”, venstrepolitikeren, stortingsmannen, statsministeren og VG-redaktøren Johan Sverdrup til gards. Som skriversvenn, søsteren var gift med skriver Nilsen.

Det er mye historie gjemt i veggene på Bjørge. Og Leiv henter dem ut igjen så godt han kan. Tar seg en runde i bygda, snakker med eldre folk, kanskje husker de noen navn og hendelser fra historien på Bjørge. Hvem vet? Og lokale navn ut fra bruk, topografi og landskapet rundt gården.
En sterk kvinne, med en sterk personlighet
Leivs mor, Borghild, var en sterk kvinne, med en sterk personlighet. En kvinne opptatt av kunst, kultur og riktig ernæring. En kvinne med kløkt og interesse, som drev gården som et psykiatrisk sykehjem fra 1953 til hun gikk bort i 1985. Et virke som det ville vært vanskelig å videreføre uten en ildsjel som henne. Mens Borghild skjøttet sitt, arbeidet husbonden Olav med tradisjonelt jordbruk; korn, gress og frukt. En tid Leiv forteller om med glød i stemmen, en tid med stor aktivitet på gården. Hvor arbeidsfolk, betjening og pasienter skapte den fargerike trivselen som Leiv med et visst vemod husker så godt. En slik tid kommer aldri tilbake, sier han.

I dag tar Solrunn og Leiv imot gjester på gården; gårdsturisme, møter, bryllup, familiejubileer og annet som hører naturlig til en gård med overnatting. Låvedansen under dyrskun er vel kjent gjennom 15 år. Og aldri har de hatt bråk, folk storkoser seg.
Solrunn driver med sitt; steller hun ikke med gjestene eller står over grytene, lager hun deilig is av melken fra Telemarkskua. Og med de deiligste naturlige tilsetninger.

For på Bjørge står Telemarkskua i høysetet. En rase som så dagens lys allerede i 1856, Norges eldste husdyrrase, som i mange år har vært utryddingstruet. Hadde det ikke vært for ildsjeler som Leiv og Solrunn Bjørge, og alle de andre som nesten har sett det som en livsoppgave å bevare rasen, er det ikke godt å si om vi hadde hatt noen igjen av disse litt småvokste koselige dyrene. Heldigvis tenker noen også tradisjon og drift i mindre målestokk, og med et kanskje bedre ”utbytte” når alt kommer til alt.

Som landskapspleier er Telemarkskua unik. En svært så trivelig rase å arbeide med, og ikke bare gir den deilig melk, også det gode kjøttet er verdsatt. Og på Bjørge får gjestene både kortreist og ureist mat; ørret og sik fra Seljordsvannet, solid bondekost med råvarer fra Telemarkskua og fra elg. Og selvfølgelig gårdens egen is.

45 tonn sik og småørret fisket opp
Leivs bror Ola, som eier og driver prestegården i Seljord, har de siste 12 årene fisket opp 45 tonn sik og ørret for å få opp kvaliteten. Og det har gitt resultater. Større, fetere sik og ørret, og krepsdyrene som gir ørreten farge, er tilbake. I 2005 bygget han fiskemottak på gården. Der selger han sik og ørret til hoteller, restauranter og andre som er glad i god fisk. Varmrøykt eller fersk. Her har andre mye å lære.
Kanskje i Smakens Ark?
Slow Food Telemark sendte for lang tid tilbake en søknad til Slow Food om å få Telemarkskua innlemmet i smakens ark, ”Ark of Taste”, som nettopp arbeider for å bevare og katalogisere gamle mattradisjoner og produkter som er på vei til å forsvinne, og som her; utryddingstruede raser. Er den først registrert, vil den også kunne bli et presidie i Slow Food; små prosjekter som gis til produsenter eller sammenslutninger som trenger ekstra støtte og oppmerksomhet. Går dette som forventet, går både Telemarkskua og Bjørge gard spennende tider i møte.
Og nå er den kommet inn i smakens ark i SlowFood!

Karbonader med brokkoli og sopp
Ingredienser:
500 gr. karbonadedeig, helst fra Telemarkskua
1 egg + 1 spskj potetmel
2 sjalottløk, finhakket
Salt og pepper, evt revet muskatnøtt
2 dl. melk
Brokkoli
Gulrøtter og kantarell, eller champignon
Slik gjør du:
Bland de tørre ingrediensene. Bland deretter inn egget og spe med melken. Stek karbonader i olje eller smør. Server med ovnsstekte poteter, brokkoli, gulrøtter og pepret, smørstekt kantarell eller champignon.

Ovnsbakte poteter
Skjær poteter i båter, pensle litt olje i stekeskuffen. Legg i potetene og strø over frisk eller tørket rosmarin. Stek i ca 40 minutter ved 180 grader. Vend litt på potetene underveis så de ikke setter seg fast. Salte med flaksalt tilslutt.
Telemarkis med blåbær og bringebær
Rør sammen sukker og blåbær etter egen smak. Kjør i stavmikser til en jevn masse. Legg som et speil på tallerkenen. Legg på rund mandelbunn som du har trykket ut med et glass. Så et par- tre skjeer Telemarkis, og tilslutt bringebær som pynt.
Mandelbunn
Ingredienser:
4 egg
160 gr sukker
1 ts bakepulver
200 gr malte mandler
Slik gjør du:
Stivpisk egg og sukker. Bland bakepulveret med mandlene og rør det forsiktig inn i eggedosisen. Fyll en 22 cm. springform og stek ved 175 grader ca 30 minutter. Avkjøl og stikk ut småkaker med et glass.