Risotto med karbonade og egg
Risotto passer til mye. Akkurat i dag har vi prøvd den til grillede karbonader med egg, grillet på grillmatte; et par duppeditter vi kjøpte på nettet for noen dager siden. Siden det daglig springer ut nye squashblomster brukte vi noen av dem i den deilige risottoen. Grillmatten holder faktisk hva den lovet; vi stekte også eggene på den.
Kanskje du også liker
Spareribs i en fart!
Surstrømming, mot presidie?
Reinsdyrfilet, og sopp med geitemelk
Karbonader skritt for skritt
Karbonader med løk; en av eldre dagers slagere i matveien. Kanskje ikke så veldig mye brukt idag, men deilig dersom karbonadene blir saftige, løken myk, og stekeskyen passe brunet. Skyen blir en deilig «saus» hvis den er litt godt stekt, dvs når du skraper ut pannen. Og fetemat er det jo ikke.
Telemarkskua, deilig kjøtt og melk, men nesten utryddet!
Den flotte Telemarkskua er utryddingstruet. Hvis det ikke gjøres noe nå, vil den forsvinne. Under 280 mordyr er det igjen i Norge i dag. De siste årene har vi utviklet et småskalalandbruk hvor nettopp små raser som Telemarksfeet har sin naturlig plass. Derfor er det dobbelt tragisk hvis ikke noe gjøres. Hvis ikke norges eldste husdyrrase skal bevares, hva skal egentlig bevares i landbruket da? Bøndene burde være de første, til med hjerte og sjel gå inn for dette. Rasen er historien om det familiedrevne landbruket helt fra 150 år tilbake. Til den mer volumutviklede rasen NRF så dagens lys.
Gulløye med laurbærblad.
Det er mange måter å bruke poteter på. I dag bruker vi Gulløye som laurbærpoteter, og serverer dem til hjemmelagde karbonader og grønnkål.
Karbonader med brokkoli og sopp. Fra Telemarksku.
Karbonadene er laget med kjøtt fra Telemarkskua fra Bjørge gard Seljord. En utrydningstruet rase med bare 330 dyr igjen!
Telemarkskua har hovedrollen, men rasen er i ferd med å dø ut!
Det er bare ca 280 voksne dyr igjen av rasen Telemarksfe i Norge. Bjørge gard i Seljord er en av gårdene som har Telemarksku. Og de bruker både kjøttet og melken av denne flotte rasen. En rase som ikke på noen måte bør sammenlignes med andre kuraser i Norge, men rett og slett bevares fordi den har en lang historie og er i ferd med å dø ut.
