Tunfisk med salat og basilikumpoteter

To fine tunfiskskiver klare til steking. Nettopp tinet ferdig, røde og fine som de skal være.

(Thunnus thynnus). Eng: Bluefin tuna, Ty: Roter thunfisch, Fr: Thon rouge, It: Tonno, Sp: Atún.
Tunfisk eller makrellstørje som er det norsk navnet, er den største av makrellfiskene og kan bli 4,5 meter med en vekt på inntil 680 kilo. Høyrygget kropp, spindelformig, med langt hode, spiss snute og store øyne. To stive ryggfinner, den første blåaktig eller gul, bakerst 8-10 småfinner.
Makrellstørjen har blåsvart kropp med perlemorskinnende sider og hvit buk. Den kan oppnå en svømmehastighet på 66 kilometer i timen. Føde er pelagisk stimfisk som sild, ansjos og makrell, i tillegg til blekkspruter og krepsdyr. Utbredt i hele Atlanterhavet og i Middelhavet, men truet av overfiske. I Norge har den vært fredet, men det er i dag åpent for kontrollert fiske (fra 2016). 
Tunfisk er en av verdens mest populære matfisker, både solgt som fersk, dypfryst og hermetisert på boks eller i glass. Gulfinnet tunfisk er den viktigste kommersielt, og ikke truet pr i dag.
Før de går i stekepannen får de salt, pepper og noen dråper sitron over seg.
En innkjøpt og ferdigblandet salat er god å ty til, her med noen kirsebærtomater. En dressing av litt jomfruolje, hvit balsamico og et lite dryss salt holder.
Fisken er lagt i sammen med sjalottløk, hvitløk og persille. Forholdsvis høy varme, et par minutter på hver siden.
Nesten ferdig, følg med når det røde fiskekjøttet begynner å blekne oppover langs kanten. Den skal ha en fin «rå» kjerne i midten.
Fisken er stekt, stekeskyen og løken /persillen blir en slags saus.
Mandelpoteter, kokt og rørt litt med en gaffel, og iblandet hakkede basilikumblader. En god klatt smør tilslutt, og ferdig.
Og slik ble det servert, tilsatt noen reker fra lake som vi hadde i kjøleskapet. Deilig, et glass Pinot Blanc gikk fint til denne ikke særlig fetende retten etter julestria.