Steinsoppens gleder, del 1

Steinsopp, 2 smaa,
Slik skal ung steinsopp se ut. Med en klubbeaktig stilk, og helt ren for mark. Den hvite flekken du ser på den ene sopphatten er etter et sneglebesøk. Men det gjør ingenting!

En av de beste soppene du kan finne er steinsopp. Ikke bare er den lett å kjenne igjen, den er også lett å tilberede. Og en av de få soppene du kan spise rå. Også i år popper den opp. Kanskje blir det steinsoppår igjen, som vi hadde det i 1994 og 2014.  Det må vi isåfall benytte oss av. Både til det ene og det andre. Kan man tenke seg en bedre lukt enn den av steinsopp som tørker seg sprø i svak varme i stekeovnen. Det er da høsten er her, med sine litt kraftige, gode viltretter for eksempel. Ledsaget av steisnopp. Fortsett å lese «Steinsoppens gleder, del 1»

Steinsoppens bok

Steinsoppens bok kan vi med rette kalle dette praktverket om Boletus, eller Porcini, som italienerne sier. Alle soppelskere burde skaffe seg den, et flott oppslagsverk, med historie, anekdoter, inngående faktakunnskap, og flotte oppskrifter. Og best av alt, man kan bestille tørket steinsopp sammen med boken.

Omslag boken

Det er alltid gledelig når gode norske matbøker dukker opp. Og for meg selv og alle soppfrelste, vil den nylig utkomne boken «Steinsoppen» være et funn. Den fortjener så absolutt betegnelsen Steinsoppens bok. For her finner du alt du trenger å vite om denne fantastiske klumpen som har vært elsket siden romertiden. Og som flere enn èn har dødd for, kan vi lese. Og en mer smakfull og anvendelig råvare skal du lete lenge etter. Et must!

Fortsett å lese «Steinsoppens bok»

Steinsopp del 2.

7 Steinsopp
Slik kan også en steinsopp se ut; nesten som den står der i en flott uniform på en eller annen restaurant, eller hotell. Noe markspist nederst, så middagshøyden er nok passert. Men pen er den.

For ikke mange årene siden var steinsoppen lite brukt her hjemme. Nå ser alle ut til å trykke den til sitt bryst, og hva er vel bedre enn det! Ute i verden er den en av de absolutt store delikatesser. Spesielt i Italia og Frankrike, hvor den heter henholdsvis Porcini og Cèpe. Fortsett å lese «Steinsopp del 2.»