Strandkrabbe og whitebait

Sjømat er deilig; vi har kost oss med friterte strandkrabber (paddler crabs) og whitebait (hvitagn). Sistnevnte er småfisk av et hvilket som helst slag. Ørekyte eller krøkle for eksempel?

Print Friendly, PDF & Email

Strandkrabbe brukes ikke så mye hos oss, kanskje litt til supper og smakstilsetninger, men de er jo ypperlige til egne matretter også. I utlandet er det vanlig å fritere dem, og spise dem «med hud og hår» så og si. Mange spiser dem også når de skifter skall, som soft shell crabs. Selv har vi fritert dem og spist dem i en rett hvor også «whitebait», eller småfisk friteres.

Vi har gjort klart det som skal til for å fritere sjømaten; et dørslag med en bolle under, mel, og salt.

Råvarene er kjøpt inn i en asiabutikk med frossen sjømat i Strømstad, har ikke sett dette her hjemme, og så absolutt ikke her på landet i Bø hvor vi bor. Den fryste småfisken er tinet, og får tørke av på kjøkkenpapir. Whitebait (hvitagn) er en samlebetegnelse for småfisk fra 2,5 til 5 cm lengde. Hele fisken spises, og fritert er den en delikatesse nedover i Europa. Her hjemme kan vi fint bruke krøkle eller hvorfor ikke stimfisken ørekyte, som vi jo gjerne vil bli kvitt allikvel.

Whitebaiten er blandet med saltet mel, og ristet av i et dørslag. Presten i Sør-Fron skrev forøvrig dette om ørekyte i en utgivelse i 1785:

Den opholder sig i smaae Elve, i Laugen og i de fleste ferske Vande, fanges i Stim eller Flok om Sommeren, som smaa Sild, og er et Diminutivum af Forellen. Den er meget god at spise med Been og alt, da den er fiin og feed i kiødet. den fanges med kroog og med fine dertil indrettede Hover. […] I Julii Maaned er den fuld af Rogn.

Så er det strandkrabbenes tur; tine, og tørke av på kjøkkenpapir. Noen av disse var en anelse i største laget til å spise «med hud og hår», våre små norske grønne strandkrabber er nok mer ideelle til fritering. De blir flotte og rødorange i fargen når fritert.

Vendt i mel som avsiktes akkurat som småfisken.

Rødorange av farge, og klare for bordet. Sprø som de skal være. Disse krabbene har det latinske navnet Varuna litterata (Østasiatisk paddlekrabbe), og kommer fra Vietnam. De lever i ferskvann og brakkvann, ofte i elvemunninger.

Og slik serverte vi disse to delikatessene; med et glass god rosevin, litt fingersalt, og baguette.

Vi tar også med en oppskrift på:

Strandkrabbesuppe fra Solstua (Roger og datter Rigmors hytte)
Ingredienser:
15 strandkrabber
krabbekjøtt fra vanlig krabbe
2 hvitløksfedd
2 sjalottløk
1 spskj. tomatpure
mos fra 5 tomater
½ spskj. oregano og basilikum
litt gressløk
2 dl. hvitvin
½ dl cognac
3 dråper tabasco
3 gode spskj. creme fraiche
1 liter vann
olivenolje, salt og pepper
Slik gjør du:
Fres krabbene, løken og hvitløken i olivenolje til krabbene er blitt røde. (Dette høres kanskje brutalt ut, men det er altså en helt vanlig måte å gjøre det på. Men du kan gjerne la krabbene forvelle i 15 sekunder, sile av og begynne derfra.) Knus så krabbene godt. Ha i tomater og tomatpuré. La putre litt, ha i vinen, vannet og de friske urtene.

GOD APPETITT!

Print Friendly, PDF & Email