Kamskjell, sjømat og riktig merking, i Skagen

Riktig merking av all sjømat er viktig, og da er det minste en bør forvente at det latinske navnet blir tatt med. Uten det åpner det lett for svindel med råvarene, og det igjen kan gi dårlige resultater både smaksmessig og helsemessig. Bildet over viser fryste råvarer pakket i danske pakninger; sjømatmix til venstre, og japanske kamskjell til høyre.
Her er alt på stell; alle råvarene i pakningen har både danske og latinske navn! Og alle er isglasert, noe som bedre kvaliteten betraktelig.
Og her en god forklaring på de japanske kamskjellene; hvor de kommer fra, litt om vanntemperaturen i det Okhotske hav, om oppdretten, om om tilberedning. Det latinske navnet ses ikke på pakningen på bildet men er med lenger nede: Patinopecten yessoensis. Og av kamskjell finnes det 300 arter verden over.
En god blanding av jomfruolje og smør varmes godt opp, kamskjellene brunes raskt på begge sider; ikke for mye, de skal nesten være rå inni. Krydres med litt fingersalt for eksempel
Sjømatblandingen ble tinet direkte i en kjele med litt jomfruolje; hakket persille og sjalottløk ble blandet i, og så krydret med salt og pepper fra kvern.
Skyen fra kamskjellene og det meste kraften fra sjømatblandingen ble blandet med litt fløte og kokt inn.
Kamskjellene ble servert med en sitronbåt og skysausen.
Og den blandede sjømaten ble blandet i deilig italiensk pasta, med noen skjeer av skysausen over. Alt i alt to enkle og deilige småretter. Passer jo etter julematen også. Problemet er at sjømat utover noen få slag ikke er særlig tilgjengelig i «sjømatlandet» Norge. Men det er en annen sak.