For en tid siden kom naboen i andre enden av balkongen innom med to hjortebiffer, og det sier vi selvfølgelig ikke nei til. Her er de klare for stekepannen, krydret med kvernet salt og pepper. Kjenn med pekefingeren, de er ferdige når du får litt motstand når du trykker. Eller kjernetemperatur 65 grader.Til så god saus må man bruke så gode tilsetninger; litt saft fra en skrellet sitronbit, salt og litt timian, rørte tyttebær, Misværost, flølte, smør, og litt eddik. Den lille kvernen kjøpte vi i Italia for mange år siden; steinsopp. I rivjernet er Misværosten revet og klar for sausen.Yngstedatter var innom med grønnkål fra damen hun leier leilighet av, kantarellen plukket vi selv, og matblekksoppen foran hadde Per, naboen plukket. Ikke verst tilbehør dette!Fin matblekksopp til venstre og kantarell til høyre; akkurat ferdig tinet.Så i stekepannen med smør, legg merke til den boblende kraften fra soppen, den er full av væske med smak, som vi må ta vare på.Så er kantarellene lagt i, og alt få surre videre. Vi også!Noen dråper soyasaus i den oppkokte kraften er deilig.Fløte, litt eddik, og krydder er tilsatt: saltet med timian, den kvernede steinsoppen, og litt løksalt.Så er den revne osten og tyttebærene blandet i, og alt får koke seg inn. En klatt smør blandes i når ferdig, sausen må ikke koke når det gjøres. Helt tilslutt noen dråper sukkerkulør for å få den fine brune sausefargen. Litt juks er lov!Nabo Per Arntzen, tidligere chef, fikk gleden av å skjære det fine kjøttet i skiver; tranchere som det heter. Her noen sekunders video. Det var jo han som kom med kjøttet.Dette er jo riktig godt ut vil jeg si. Hjort fra Vestlandet, som Per har fått av datterens kjæreste. Vestlandet kom min ene bestefar fra, en ivrig jeger, også etter hjort. Men det var i begynnelsen av forrige århundre! Han skrev forresten bok om sin tid som jeger: «Tatt på kornet».Og bedre enn dette kan man vel ikke ha det; grønnkålen ble småkokt en 20 minutters tid, krydret med salt, pepper og litt revet muskatnøtt. Og FOR en saus! Som vin ble en god Ripasso (Valpolicella) valgt. At «rånere» bråker med lavfrekvent bass på utsiden, er den eneste ulempen når vi spiser middag. Det skjer hver dag. Og det kan vi dessverre ikke skjerme oss mot.